Bokelskere.no

Riktig så grøsne noveller. Bør ikke leses alene i mørket!

Jeg likte den også godt. Original med en helt særegen stemning og fantastiske karakterer!

Styrken i denne boka er plottet. Det ligger en utrolig kul idè i bunnen; å kunne lese høyt så godt at du leser figurene ut av boka. Og det er jo dumt når man leser fram fæle skurker! En annen styrke i boka er karakterene. Feige og egoistiske Støvfinger og den asosiale bokelskeren Elinor er mine desidert favoritter, mens begge gutta mine holder en knapp på Farid, eks-røver og god til å snike seg rundt i mørket. Det er fargerike, rare, morsomme karakterer, som ikke lider av den klassiske helt/skurk (snill/slem)syken som fantasygenren ofte lider av.

Bokas svakhet synes jeg er språket til Funke. Hun strør om seg med metaforer (eller hva det heter) og det blir til tider litt voldsomt. Jeg burde spart på noen eksempler, men har bare ett: Stemmen hennes var borte som et klesplagg hun hadde sluttet å bruke (s. 503). Det er veldig mye i boka som er som ett eller annet. Nesten på hver side. Og det funker ikke alltid like bra.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2009/12/04/blekkhjerte/

Denne boka er den beste i trilogien. Robin Hobb er mesterlig når det gjelder nettopp karakterer. Hun er nådeløs, noen scener er helt grusomme (en ung gutt som gråter seg inn i døden etter å ha blitt forgiftet av vår kjære hovedperson), andre fantastisk morsomme (Fitz introduserer Nighteyes som en snill, gammel hund og ber han logre – dialogene mellom menneske og ulv er fantastisk underholdende noen steder). Noen av Robin Hobbs karakterer er uvanlige, f.eks. den tvekjønnede narren (The Fool) som elsker Fitz og overbeviser ham at kjærlighet og kjønn er relative størrelser. Regal er en skikkelig ondskapsfull jævel som er en verdig motstander hele veien. Magikonseptet til Robin Hobb er fantastisk, hun beskriver det utrolig godt. Bildene svømmer over netthinnen min mens jeg leser – jeg vandrer sammen med personene i boka.

Her kan du lese hele omtalen min: http://knirk.wordpress.com/2011/03/13/assassins-quest-robin-hobb/

Ha ha! Fineste telleboka! Original og morsom. "To små grønne slåss om en bønne" - hvor mange andre bøker tar den varianten? Elsker den!

En glimrende bildebok om hva som gjør en bok ulik andre medier. Ikke for de minste, det er i alle fall en forutsetning å vite hva blogg og twitter er, men jeg har lest den for 6. klasse med stor suksess. :-)

Når jeg leser krim, er det fordi jeg vil oppslukes av spenningen og forsvinne inn i boka. Sånn er ikke denne. Jeg brydde meg egentlig ikke så mye om saken. Eller personene. Og da kan det være det samme...

Nå hørte jeg lydbokversjonen lest av Frank Muller, men jeg skal ikke vrang på Bokelskeres utvalg. ;-) Strålende var det uansett!

Historien er spennende og lett å følge. Miljøet er troverdig, jeg vil tro at forfatteren kjenner Japan godt. Å knytte historien til terrorisme i Japan heller enn til mer vestlige hendelser, gir fortellingen en annen dimensjon som kler boka.

Det som bremser min opplevelse av denne boka er språket. Språket er ikke med på å løfte historien, det glir på en måte ikke helt av seg selv, det er ikke integrert inn i historien, men det virker som om Drangsholt av og til sliter med å skape flyt. Særlig en del av dialogene er tunge og stivbeinte.

En ganske god debutroman. Her kan du lese hele omtalen min: http://knirk.wordpress.com/2011/03/08/humlefangeren-janne-s-drangsholt/

For meg som jobber med litteratur, og ofte søker etter opplysninger om bøker på nettet, er det også en fordel at bokselskere holdes utenfor søkemotorene. Denne sida er jo så populær at andres bokhyller er det første 20 treffene jeg får. ;-)

Er det noen som var og så Enquist på Litteraturhuset og som har lyst til å gi et lite referat for oss som ikke var der? Evt. gi lenke til omtaler på nett. Finner ingenting og jeg skulle så gjerne vært der.

Jeg likte denne veldig veldig godt. Har skrevet om den her: http://knirk.wordpress.com/2010/08/23/sirkelens-ende-tom-egeland/

God og spennende ny serie! Godt med grøss og gode skildringer. Anbefales!

En bok jeg aldri har lest før, noe som jo er merkelig i og med at serien var favoritten min! Kanskje denne ikke kom ut på norsk da jeg var barn? For den hører ikke med i den løpende serien om Pevensy-barna. Her er det andre personer i hovedrollene, Lucy, Edmund, Peter og Susan dukker bare opp som bipersoner. Det er Shasta, en fattiggutt på rømmen fra slaveri det handler om. Han møter Aravis, ei ung adelig jente, og sammen med to snakkende hester setter de kursen for Narnia. Historien er for så vidt tradisjonell, det er hjelpere og motstandere, fattiggutten er egentlig prins og alt ender godt til slutt. Men Narnia-stemningen er med hele tiden. Og Alex Jennings er en fryd å høre på.

Herlig sci-fi-komedie som takket være Haddons språklige lekenhet passer for alt fra 10-åringer til leseleie elever i videregående. Og barnslige voksne. ;-)

Tja.. Likte hovedhistorien, men parallellhistoriene ble for mye. Regner med at forfatteren ønsker å vise bredden i oppvekster i Oslo på 80-tallet, men dette ble alt for mye.

Utrolig søt historie. Nydelige illustrasjoner.

For så vidt god idé, men dette er så usammenhengende skrevet at boka vil by på store utfordringer for utrente lesere. Når hovedpersonen sitter under en busk og det blir unaturlig stille, hvordan kan hun da høre krafsing? Eller vite at de slemme jentene nærmer seg? Eller høre stemmer?? Nei, her skulle det vært rydda opp. Løsningen er dessuten for enkel. Ikke min bok, dette, nei.