Bokelskere.no

Jeg har kun lest denne.

I bet store og hele handler det om oppdrettsnæringen, men på en tragikomisk måte. Tre brødre i nærheten av Brønnøysund har tjent seg søkkrike på oppdrettslaks, så når det begås en sabotasje mot anlegget, blir det krig. Den enslige sabotøren søker tilflukt innerst i en fjord, og støter på en eremitt i samme slengen. En advokatfullmektig fra Bærum av alle steder, blir sendt nordover for å roe gemyttene, uten nevneverdig hell.

I begynnelsen er det moro, og man tar seg i å humre oppi all galskapen, men etterhvert blir det for mye av det gode. Det blir kjedelig og man vil bare bli ferdig med det hele. Avslutningen var heller ikke mye å skrive hjem om...

Julia og Will er det perfekte par. Rike, vakre og vellykkede. Den irske øya er den perfekte kulisse for bryllupet deres. Ganske fort viser det seg å bli langt mer dramatisk enn noen av dem kunne ønsket seg.

En skikkelig god krim. Enda bedre enn den forrige, "Jaktselskapet", som også var god. En sidevender av de sjeldne, full av sjokkerende hemmligheter som får deg til å gispe. Anbefales på det sterkeste!

En av få norske jøder som overlevde oppholdet i Auschwitz, forteller sin historie som er full av grusomheter, men også menneskelig varme og håp. Herman var fast bestemt på å overleve og returnere til Norge, noe han også gjorde som den eneste i familien. Resten var blitt utslettet av nazistene.

En uhyre sterk og viktig leseropplevelse. Nesten umulig å lese uten å ta pauser.

This is the history of Maren and Ursula, but also a frightful and deadly storm, craving dozens of lives. Lurking in the back is the witch processes in Finnmark around 1620.
Strong women against insane and self proclaimed godly men. Friends and neighbours turn accusing fingers at each other in the name of God.

Frightening, interesting, and highly recommended.

Anja og kjæresten, Pål, er på vei til Sverige en varm junidag. Målet for turen er et torp Anja eier sammen med eksmannen, Ivar. Det er dugnadshelg. Huset skal males og da trengs mange hender. Anja og Ivars felles barn er også til stede, i tillegg til Ivars samboer og Anjas eldste datter med kjæreste. Det blir noen dager fylt av minner, maling og krangling.
Det hoppes i tid, og alt ses gjennom Anjas øyne.

Mennesker er jo fascinerende skapninger, og disse vi her blir kjent med har alle sitt å stri med. Flere er ganske ukonvensjonelle, og man løfter litt på øyenbrynet underveis.
Interessant, men litt treg.

Et fly med godt over 200 passasjerer på vei fra Paris til New York, treffer en fryktelig storm i amerikansk luftrom. Midt i skyformasjonen, blir et fly til to. Det ene lander i mars, det andre i juni. Alle passasjerene er de samme. Hva skjer når de møter seg selv? Ektefeller som ikke var med på flyet har plutselig dobbelt sett med koner. Et barn har to identiske mødre. To barn har fått to «søsken». Etiske dilemmaer må løses, men aldri til perfeksjon.

Uhyre interessant og velskrevet.

Hannas syn svinner sakte hen. Hun er forfatter og uten syn, hvem er hun da? Samboerens eks er en konstant påminnelse om Hannas tilkortkommenhet, og en konfrontasjon er uunngåelig. Hanna drar til Island for å løpe halvmaraton, men hun reiser ikke hjem igjen. Løgn avler løgn, men Hanna blir.

Interessant, velskrevet og tankevekkende.

Den vanlige vennegjengen feirer nyttår sammen. Denne gangen et avsidesliggende sted i Skottland. Da en gjest forsvinner for så å bli funnet drept, har et hinsides snøvær satt inn, og politiet har ingen mulighet til å hjelpe, og morderen går løs blant dem.

Fascinerende karakterer og vekslende dynamikk mellom dem. De ansatte har mørke hemmeligheter, men det har også de aller fleste gjestene.

God krim, og både morder og offer ble holdt skjult nesten til slutten. Anbefales!

«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.

Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.

Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.

19 år gamle Lucy kommer til New York som au pair fra en karibisk øy. Mariah og Lewis har fire jenter, som Lucy får ansvaret for. Hele familien ligner hverandre på en prikk, synes Lucy. Bleke og lyshårede, vellykkede og privilegerte. Alt Lucy ikke er.
Det hele blir en dannelsesreise der Lucy blant annet oppdager at det ikke nødvendigvis er varmt ute selv om solen skinner. Luksus som innlagt vann og sitt eget private bad, er også nytt, men mer behagelig enn den iskalde vinteren.
Vi får innblikk i Lucys trøblete forhold til moren, hennes nye venninne, Peggy, og mennene som etterhvert fyller livet hennes.

Lettlest, velskrevet og interessant bok med et ganske annet syn på ting enn vi har på den nordlige halvkule med våre fire årstider.

Mungo vokser opp i Glasgow som yngst av tre søsken. Broren, Hamish, er en bølle og slåsskjempe av rang, søsteren, Jodie, er smart og eslet for store ting. Mo-Maw er moren som er mer opptatt av flaska og menn enn ungene, så det er Jodie som tar seg av Mungo.
Han er en nydelig gutt, men uhyre nervøs, og har ingen venner. Så møter han James, og de to forelsker seg. Det er selvsagt totalt uakseptabelt. James er katolikk, Mungo protestant, og homofili er som dødsdom å regne.

Mo-Maw sender Mungo på telttur med to voksne menn for å gjøre ham til et skikkelig mannfolk. Turen får uante konsekvenser for hele familien.

Nok en oppvekstroman fra Glasgow fra Douglas Stuart, og den er nesten like god som «Shuggie Bain.» Anbefales.

Lukket rom mysterie med miss Marple.
Altfor mange karakterer å holde styr på. Rotete. Mulig den er bedre på originalspråket.

Året er 1158. Marie er 17 år da hun som uekte barn av kongelig byrd, blir sendt i kloster. Ikke som vanlig nonne, men som priorinne. Hun er stygg, mer på høyde med en mann, ja rett og slett mannhaftig. Tantene hennes var alle krigere, og hun mangler ikke styrke selv heller.
Selv om hun savner elskerinnen Cecily og hennes kjære dronning, Eleanor, går hun inn for sin nye tilværelse med den hensikt å gi søstrene et bedre liv. Under hennes styre skal de trives og klosteret utvide sin horisont. Kvinnen er ikke der svake kjønn i Maries øyne.

Interessant og annerledes. Den engelske utgaven er nydelig skrevet.

Pete jobber i Kystvakten og en dag redder han Beth, som har hoppet fra broen. Han føler en umiddelbar nærhet til henne, og blir raskt dratt inn i familien hennes, som er litt av en gjeng. Pete har selv en mørk hemmelighet, og den eneste som kjenner den, vendte seg fra ham i avsky.

Forholdsvis forutsigbar med litt i overkant mye drama på alle kanter.
I tillegg virker oversettelsen å være elendig, og den burde hatt en ny runde i språkvasken, b.l.a grunnet navn brukt på feil sted etc

Absolutt ikke på høyde med Samartins tidlige utgivelser, dessverre.

Forfatteren er født på Sri Lanka, som er farens hjemland. Moren er japansk. De første leveårene bodde de på Sri Lanka, noe han husker lite av. Hans første minner er fra Japan, der familien bodde fram til han var seks år. Neste stopp ble Norge og Ås.
Boka omhandler forfatterens møte med landet langt nord. Ås viste seg å være et godt sted å vokse opp. Selv om familien var annerledes enn resten av innbyggerne på 80-tallet, var det på en måte mer nøytralt enn det Sri Lanka og Japan hadde vært. I Japan var de for mørke, på Sri Lanka for lyse, og forventningene til oppførselen deres var vanskelig å forholde seg til. På Ås derimot, var det mange som gjorde mye for at familien skulle føle seg integrert og velkommen.

Selvsagt blir rasismeproblematikken i Norge belyst. FrP og Arne Myrdahl, Benjamin Hermansen, 22. juli, og også internasjonale hendelser som 11. september og drapet på George Floyd.

Det er en liten bok som rommer mye, og den anbefales å få med seg.

Linn forteller om tiden hun bodde i Paris. Hun var 16. Året var 1983. Hun fikk egentlig ikke lov av moren til å dra.
Stedssansen til 16-åringen var lite å skryte av. Hukommelsen likeså. Hun husket ikke navnet eller adressen til hotellet, så hun havnet hos den middelaldrende fotografen, A.

Førti år senere, nøster forfatteren opp i sin egen historie, og prøver å begripe hvem hun var den gangen.

Nøkkelord er skam, avmakt, lyst, glemsel, makt.

Boka er lett springende, og noe gjentakende, men ganske lettlest. Hadde muligens likt den bedre hvis jeg ikke allerede hadde lest «Samtykket» av Vanessa Springora, som har samme tema.

Lowen blir vitne til en uhyggelig ulykke og møter Jeremy, som redder dagen hennes. At de skal i det samme møtet dagen de møtes, kommer som lyn fra klar himmel. Lowen er forfatter, men ikke spesielt vellykket. Moren har akkurat dødd, og etterlot seg kun gjeld. Møtet med Jeremy blir vendepunktet i Lowens liv. Jeremy er gift med den suksessfulle forfatteren Verity. Hun har blitt invalidisert etter en bilulykke, og nå vil Jeremy at Lowen skal fullføre de tre siste bøkene i serien til Verity.
Blakk som hun er, går Lowen med på det. Pengene hun kommer til å tjene, er mer enn hun kunne håpet på.
Kontoret og hjemmet til Verity er kaotisk, og i Vermont, så Lowen, som er New York basert, flytter inn. Midlertidig.
Blant papirene til Verity, finner Lowen et manuskript som er ukjent for alle, unntatt Verity selv, og nå Lowen. Det er en selvbiografi, og desto mer Lowen leser, jo mer bekymret blir hun. Hvis Jeremy leser dette, kommer hans kjærlighet til Verity dø.

Det er drama, ulykker, og dystre hemmeligheter involvert, og selv om det er en ungdomsbok, blir jeg revet med. Slutten var litt forutsigbar på en måte for min del.

Iflg Ibsen selv er dette hans hovedverk, noe omfanget kan tyde på, men det blir for ujevnt og altfor mange karakterer å holde styr på for min del.
Kort fortalt er det keiser Julian vs Jesus, og sistnevnte har vært død lenge.
Sjalusi og galskap griper keiseren, og venner og folkets hyllest går tapt i kampen for verdensherredømme.

Forfatteren skriver om sin egen familie, som var uendelig stor, men som krympet år for år. Hennes far var en av syv søsken, men kun han fikk barn, og kun ett. Flere av søsknene døde av tuberkulose, i tillegg til at hans far etterlot seg stor gjeld etter sin tidlige død.
Forfatteren har måttet dikte mye, for det er ikke flust med informasjon å finne. Fotoalbum og dødsattester sier jo ikke alt, men et innblikk får vi.
Interessant og godt skrevet.