Jeg synes den var hakket for tilfeldig, og veldig rar. Ikke Hagerups sin beste, men heller ikke dårlig.

Denne synes jeg var gørr kjedelig. Ikke noe nytt under sola, alle tipsene finner du i ukeblader. Dessuten tror jeg ikke på forfatteren. Jeg tror hun har konstruert det hele for å lage en bestselger. Så jeg er ikke positiv! Se gjerne mer her: http://knirk.no/2011/10/oppdatering/

Nei, denne synes jeg var for rip-off av Rowling og Lewis. Lite original og jeg kjedet meg. Men 11 åringen min likte den godt!

Han skriver godt; et vart og overraskende sart bilde av en ung gutt, Bentz. Som med mange andre norske debutanter synes jeg at Leirvik bruker for mange ord på å skulle bevise at han kan skrive. Dette gjør at jeg kjeder meg når jeg egentlig ikke burde ha gjort det. Et repetativt og for ‘flinkt’ språk ødelegger for innholdet.

Jeg trodde jeg skulle lese en uskyldig ungdomsbok, og ble tatt på senga av hvor uhyggelig og pulserende jævlig den er. Jeg har ikke lest Rosenløw Eeg før, og jeg må si han skriver svært godt. Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en bok, og det er lenge siden ….. veeeeldig lenge siden… jeg har følt uhyggen krype nedover ryggen når jeg leser. Da jeg var ferdig med boka var jeg skjelven. Ikke oppbyggelig ungdomslitteratur akkurat, men helt innafor. Paranoid, psykologisk thriller. Heldigvis synes jeg løsningen var litt søkt og rotete, så da ble det litt lettere å bære uhyggen.

Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2011/09/alt-annet-enn-pensum-harald-rosenlow-eeg/

Deilige, deilige Toscana!

Endelig ble jeg eier av dette praktverket, som jeg tilfeldigvis snublet over på Norli her om dagen til den nette pris av 99,- kroner! Dersom jeg hadde visst at boka var så praktfull som den faktisk er, hadde jeg uten problemer bladd opp de 400 kronene boka kostet for kort tid tilbake.

Både jeg og mange med meg som har vært i Toscana, har blitt både sjarmert og blendet av alt hva denne landsdelen av Italia har å by på. Få kan imidlertid som Dag Tjersland formidle inntrykkene slik han har gjort i sin fantastiske bok "Mitt Toscana"!

Dag Tjerland har bodd i Toscana i fem-seks år for å lære om det italienske kjøkkenets hemmeligheter. Med utgangspunkt i Lucca, en liten festningsby ikke langt fra Pisa og Firenze, har han besøkt restauranter, vinmarker, olivenlunder, osteprodusenter og private kjøkken i hele Toscana. Han har samlet masse tips, illustrert med lekre fotografier av Christian Brun. I alt 120 matoppskrifter følger med, og disse er for en stor del så avanserte at jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å få mot til å gå løs på dem selv. At det er mye arbeid bak en liten lekker sak av en dessert, med en dæsj av litt av hvert, har jeg for lengst skjønt, men at det tar omtrent en hel dag å lage alt som hører med ... det har jeg i grunnen aldri tenkt på - ikke før nå. Neste gang skal jeg betale hva det koster uten å blunke! Uansett er det deilig å se på bildene, studere ingrediensene og få idéer til hva jeg har lyst til å bestille på restaurant neste gang jeg reiser til Toscana, eller Italia for den sakens skyld.

I boka deler forfatteren raust med tips om restauranter - helst utenfor de vanlige turistfellene. Vi får vite hvordan innhøstingen av oliven gjøres. Jeg har for eksempel mange ganger lurt på hvordan det er mulig å høste inn oliven fra trær som står i bratte skråninger hvor det er umulig å komme til med maskinelt utstyr. Her får jeg vite at nettopp fordi det er umulig å høste oliventrærne maskinelt, blir produktene fra slike områder ekstra skattet! Og sikkert også ekstra dyre og eksklusive! Og jeg skjønner også nå at det er overkommelig å få ned olivenene fra trærne når teknikken man bruker er å bre ut et slags seil på bakken, og deretter riste løs bærene med lange skaft opp i trærne. Bærene faller så ned og samles sammen ved hjelp av seilene.

I denne skattekisten av en bok, som er inndelt i kapitler som "I Toscana", "På markedet", "Hos fiskehandleren", "Ved kysten" osv., får vi innblikk i hva som særpreger hver enkelt region i Toscana. Og jeg kan love at dette for mat- og vininteresserte er spennende lesning! I en noe mer omfattende artikkel nesten helt bakerst i boka presenterer han toscansk vin, hvor han fremhever spesielt sangiovese-druen som sentral. Hvordan utviklet f.eks. Chianti Classico-formelen seg, og hva er hemmeligheten bak denne vinklassikeren? Hvilke støtte- eller hjelpedruer brukes? Hva teller mest i kultiveringen av druene? Et godt rotsystem, eller det å holde en frodig bladvekst i sjakk, slik at bladene ikke stjeler for mye næring fra druene? Og helt til slutt har han tatt inn en flott italiensk ordbok om mat og vin - en ordbok jeg vet at jeg kommer til å kopiere opp neste gang turen går til Italia. Og etter å ha lest denne boka fra perm til perm, må jeg si at jeg håper dette ikke blir om alt for lenge!

Vanligvis synes jeg det er vanskelig å gi mat- og vinbøker karakterer i form av terningkast, men ikke denne gangen. Her må det bli terningkast seks!

Innlegget er også postet på bloggen min.

Les min omtale av Talent for lykke på huvenes

Lykke! ;-)

Ja, Stein det er dagen for Tomas Tranströmer! "Det vilda torget" kom ut i 1983. Tranströmer har skrevet dikt like lenge som jeg har levd - nøyaktig fra unnfangelsen 1954 med "17 dikter" der han blant annet fanget havets takt i "ostinato" "rullar havet dånande fram i ljuset, tuggar blint sitt betsel av tång og frustar skum över stranden ..." Trodde nesten han skulle dø før han fikk Nobel gitt!

Værtavle av Tomas Tranströmer passer bra til høsten. Sjekk det ut hos huvenes

vel fortjent! del ditt favorittdikt hos huvenes også!

Mitt favorittdikt i disse høstdagene er: Værtavle

Flatland imponerer!

I denne frittstående fortsettelsen av Flatlands debutroman "Bli hvis du kan. Reis hvis du må.", møter vi Julie, Sigurd og Mats, som hver og en opptrer som jeg-personer i boka. Julies bror Tarjei og hans kamerater Trygve og Kristian skal begraves i ei lita bygd i Norge. Eksakt hvor vi befinner oss, får vi aldri vite. Disse tre kameratene vervet seg i sin tid som soldater til krigen i Afghanistan, og alle tre befant seg tilfeldigvis i samme bil da de kjørte på en landmine. De ble drept momentant.

Under hele Julies oppvekst har det vært klart at det er broren og odelsgutten Tarjei som skulle overta familiegården. Tarjei selv har vært helt måtelig interessert, mens Julie ikke har villet annet enn å drive gården. Faren har imidlertid ikke villet slippe henne til. Det er sønnen, den eneste sønnen han har, som skal overta etter ham.

Før Tarjei reiser til Afghanistan, ankommer Bærums-gutten og veterinæren Mats til bygda. Nokså raskt utvikler det seg et forhold mellom Julie og Mats, noe som etter hvert ender med at Julie blir gravid. Så kommer sjokknyheten om guttenes dødsfall, og den en gang så forutsigbare fremtiden blir med ett dramatisk endret. Mens Mats etter hvert ønsker å reise tilbake til Østlandet, langt bort fra den dystre bygda, føler Julie at hun ikke har noe valg og at hennes plikt er å bli på gården. Dette valget blir ikke enklere da brorens død får foreldrene til å gå fullstendig i stå. Faren som bare blir sittende uvirksom og glane i veggen, mens dyrene i fjøset forgår av vannstell, og moren som forsvinner inn i seg selv, ofte liggende på Tarjeis seng, hvor hun knuger seg fast i sengetøyet og gråter. Tiden går, men de kommer liksom aldri i gang med livene sine igjen ... Julie står på natt og dag for å holde hjulene i gang på gården, men hennes innsats anerkjennes overhode ikke.

Nabogutten Sigurd bærer på en stor skyld i forhold til Trygve. Noe har skjedd mellom dem som gjør at Sigurd føler at han har tatt livet av kameraten. Han forsøker å late som om han fikser livet sitt, men han drikker for mye og sjekker stadig opp damer han ikke kan bli fort nok kvitt dagen etter. Forsøk på å studere forsterker hans følelse av at han er mislykket. Gradvis synker han lenger og lenger inn i depresjonen, uten å være i stand til å be noen om hjelp. Til slutt er det en ung kvinne som han motstrebende har innledet et forhold til, som redder ham. Da har til gjengjeld selvforakten nådd et slikt lavmål hos ham at det ikke er mulig å komme lenger ned.

Vi får også høre Mats sin historie. Mens Julie fremstiller ham som en som stakk fra henne og barnet, ser Mats ganske annerledes på det hele. Han frustreres over Julies taushet og det at hun egentlig aldri ønsker å stå frem med at de to faktisk har et forhold. Og når han forlater bygda, ønsker han å ha henne og det ufødte barnet med seg til Østlandet. Selv kommer han fra en livlig familie hvor de kan snakke om alt - noe som står i dyp kontrast til det familielivet Julie er vant til. Spørsmålet er hvor langt han er villig til å gå for å beholde Julie og barnet.

Jeg hadde ikke noe forhold til Helga Flatland før tilfeldighetene gjorde at jeg fikk denne boka i hende. Jeg har følgelig ikke lest den første boka hennes "Bli hvis du kan. Reis hvis du må.", som hun fikk Tarjei Vesaas´ debutantpris og ungdommens kritikerpris for, men dette har jeg tenkt å gjøre noe med. For Helga Flatland imponerer med "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake."! Ikke bare skriver hun godt, men hun utviser stor modenhet gjennom de portrettene hun tegner av personene i boka. På Tillersk vis lar hun de ulike personene slippe til med sine historier. Alle som har levd en stund vet at det ikke finnes én virkelighet, men opptil flere - alt etter hvilke øyne som ser. Og nettopp dette virkemiddelet - at flere får anledning til å fortelle sin historie - gjør at vi som lesere får anledning til å betrakte de samme hendelsene fra flere ulike synsvinkler. Og da viser det seg at virkeligheten er langt mer komplisert enn man først skulle tro.

Vekslingen i tid kan enkelte ganger bli litt forvirrende, men mest av alt beriket det historien. Forfatteren veksler også i målform, ved at Sigurd artikulerer seg på nynorsk, mens de øvrige personene forholder seg til bokmål, uten at jeg på noen måte opplevde overgangene som kunstige. Helga Flatland skriver så intenst og levende at det av og til gjorde vondt. Jeg er imponert over at en forfatter midt i 20 årene kan skrive så innsiktsfullt om så vanskelige ting som hun har gjort! Ikke bare har hun skrevet om vanskelige mellommenneskelige forhold, men hun skriver om spenningsfeltet mellom by og bygd og mellom ulike samfunnsklasser, om den dypeste sorg og om nesten å gi opp livet. Og om det å stå fullstendig alene i en periode av livet hvor man trenger støttespillere rundt seg for å klare å komme i gang med et brukbart voksenliv ... Her blir det en sterk fem´er på terningen! Og det må da komme en bok til?

Her er linken til min omtale på bloggen min.

Dette blir bra!!!! Og for å være helt ærlig så er jeg også litt glad for at ikke absolutt alle bokanbefalingene går 100 % inn hver gang. ;-) For når skulle jeg uansett fått lest alt? For meg holder det lenge at denne listen - som jo er dynamisk - inneholder 3-4 "må-lese-bøker" hver gang!

Jeg har heller ikke noe i mot bøker som krever sin leser, men denne var vanskelig tilgjengelig rett og slett. Jeg er også glad i spennende og kreative litterære grep, men har nesten ikke opplevd maken tidligere. Når det litterære grepet kommer i veien for historien ... da føler jeg meg hensatt til mine studiedager hvor man av og til fikk følelsen av at professorene mer skrev lærebøker for å imponere andre kollegaer enn å gjøre stoffet tilgjengelig for studentene ... ;-)

Den nye fanen "bokanbefalinger" har nå blitt justert og fått tre valg:

1) Basert på siste bøker - dette valget kombinerer bokanbefalinger for de ti siste bøkene du behandlet i boksamlingen din - men vi tar ikke med bøker du har gitt terningkast fire eller mindre. Vi tar heller ikke med bøker du har avbrutt.

2) Basert på favoritter - dette valget kombinerer bokanbefalinger for de ti siste favorittbøkene dine.

3) Basert på terningkast - dette valget henter bøker du har gitt terningkast fem eller seks og gir deg bokanbefalinger basert på disse.

I dag har vi fått en ny fane på menyen: "bokanbefalinger - bare for deg.

Der finner du bokanbefalinger basert på de ti sist oppdaterte bøkene i boksamlingen din.

Hver gang du legger til en ny bok vil denne oppdateres automatisk.

Bøker skal ikke forsvinne fra boksamlingen når man sletter en bokhylle.

Jeg har dobbelsjekket i kildekoden der sletting foregår, og alt ser fint ut der. Jeg har også slettet bokhylle fra min egen boksamling, og ingen bøker forsvant.

Bøkene havnet som du sier i "Usorterte bøker". Kan det være at det var et tall som ikke oppdaterte seg når du slettet bokhylla, slik at det bare virket som at bøkene i den forsvant?

Når jeg åpner lenken til dine leste bøker i 2010, så har du 85 bøker der. Ser du også dette tallet nå, eller er det ennå 61 hos deg?

Jeg avbrøt denne boka. Sammenligningen med Arto Paasilinna var kanskje dum, men der falt den totalt igjennom og interessen ble helt borte fra min side. Dårlig skrevet var den også!

Jeg har denne boka liggende, men har ikke rukket å lese den enda. Det skjønner jeg at jeg absolutt bør gjøre noe med snart! ;-) Din omtale får konsekvenser for mine prioriteringer!

Jeg har forresten også en annen Roma-bok liggende på vent; "Roma - Legender & merkverdigheter" av Ola Åmodt. For ikke å glemme den flunkende nye "Roma" av Simen Ekern! Kanskje like greit å starte med å stable disse bøkene på nattbordet!