Bokelskere.no

Jeg skiller mellom bøker det (for å låne et godt uttrykk en annen lenger ned på tråden har benyttet) er "klasse over" og andre bøker mer av bestselgertypen. En bestselger kan godt jeg finne på å avbryte etter svært kort tid hvis jeg ikke liker språket, og historien heller ikke fenger. Men en klassiker eller en bok det er "klasse over", leser jeg minimum 100 sider av før jeg evt. vurderer å gi opp. Jeg har god erfaring med at noen av de beste bøkene jeg har lest noen sinne, gjerne har hatt en tung start før de slår ut i full blomst og åpner seg for meg. For øvrig er livet for kort og min tid for dyrebar til at jeg lenger gidder å kaste den bort på dårlige bøker.

Det hender for øvrig at jeg legger en bok jeg har opplevd som tung, til side. Ikke for å gi den opp, men for å velge en bedre timing neste gang.

Du må endelig lese Verdensmestrene, den er helt fantastisk og dette er bare begynnelsen. Han skal visstnok skrive 4 bøker. Så fort deg og les!

Flott bokanmeldelse! Du fikk i alle fall denne leseren interessert. Boka føres straks opp på ønskelista ;)

Du gir meg faktisk lyst til å lese boka en gang til! Nydelig analyse av boka!

På min 7-årsdag proklamerte jeg at jeg skulle bli dikter, forfatter, lyriker og poet, noe som førte til at jeg sporenstreks ble dumpet av min like unge kjæreste. Det er ikke sikkert at det var forfattere han ikke likte, for samtidig gjorde jeg det klart at han måtte ta seg av hus og eventuelle barn og alle dyra vi selvsagt skulle ha… I løpet av barneskolen skrev jeg et skuespill som faktisk ble framført (takk til min snille norsklærer) og ei bok om narkopenger på avveien.

I tiåra som har gått fra barneskolen til i dag, har jeg i perioder skrevet en del. Har hatt mange prosjekter underveis, men de har runnet ut i sanden på grunn av, blant annet, redselen for ikke å være flink nok. Ikke bare skal selve historien være god, i tillegg må alt fra språklige bilder til rettskriving sitte. I det siste har jeg så smått begynt å sysle med egne tekster igjen, takket være en bokelsker her inne som har inspirert meg. Vet ikke om det kommer til å bli noe av det, men det er godt å igjen kose seg med å skrive selv. Vel, kanskje ikke ”kose seg” er det rette uttrykket, det dreier seg vel heller om å rive seg i håret, akke og ve seg, slette passasjer i affekt og være svært kritisk til seg selv og egne evner. .. Men moro er det, likevel.

Jeg likte boka godt, men synes den også var vanskelig å forstå. Det er så vanvittig mange personer, referanser og surrealistiske krumspring at det er vanskelig å gripe noen helhet. Det er kanskje ikke meningen heller. Neil Gaiman må ha gjort litt av en research for å skrive denne romanen. Jeg kan jo nevne at mannen min leste den og mener det er en av de beste bøkene han har lest.

jeg anmelder den gjerne på www.huvenes.no

Han traff et par gode ømme bokhandlerpunkter der...

Les diktet om Mammutsalget av Stian Johansen på www.huvenes.no

Jeg gjorde unna det meste av min russiske periode mens jeg var i 20-årene, og mye av det jeg leste den gangen er ting jeg burde ha lest om igjen for lengst. Ellers er jeg enig med deg: det ER noe med disse russerne!!!!

Her er min omtale av boka:

I bokas åpningsscene introduseres vi for at Ivan Iljitsj er død. Beskrivelsen av omgivelsenes reaksjoner, også fra Ivans enke, levner liten tvil om at det egentlig ikke er noen som bryr seg om mennesket Ivan og hans lidelser i tiden før han gikk bort. Kollegaene blir umiddelbart opptatt av hvem sin tur det er til å rykke oppover i karrierehierarkiet, når og hvordan de skal få flettet inn de pliktmessige kondolansebesøkene hos enken - samtidig som de overstrømmes av lettelse over at det var Ivan og ikke dem selv, som fikk dette tragiske endeliktet. Enken er på sin side opptatt av hvordan hun skal få tynt ut mest mulig av ytelser fra statskassen, samtidig som kostnadene til begravelsen holdes på et så lavt nivå som mulig, uten at det blir for påfallende.

Deretter begynner forfatteren å grave i Ivan Iljitsj´liv for å finne forklaringen på at han ikke var omgitt av mer varme og ekte omtanke enn det som ble ham til del, også mens han lå på det siste. Det er en nokså forunderlig og litt trist historie som fortelles.

Ivan beskrives som en dyktig jurist som gjorde en brukbar karriere i statsforvaltningen løpet av sitt femogførtiårige liv. Egentlig ønsket han mest av alt å leve et lett og fornøyelig liv, og da han traff sin kone, mente han selv at han gjorde et riktig så klokt valg. Ikke bare var kvinnen vakker, men hun kom også fra en bemidlet, fin familie. Lite kunne han ane at hun nokså raskt etter en barnefødsel skulle forvandle seg til et beskt, masete og kranglete fruentimmer på lik linje med de fleste andre kvinner han kjente. Dette løste han ganske enkelt ved å tilbringe enda litt mer tid på kontoret fordi det tross alt var triveligere å være der enn hjemme hos familien. Kravene til mer og mer penger gjorde at han måtte sette strategiske karrierevalg foran sine egne behov til komfort og letthet i tilværelsen, men den følge at de bl.a. måtte flytte. Dermed måtte han starte på nytt i en annen by, og etter dette forble Ivan en nokså ensom mann, som riktignok frekventerte en del sosiale etablissementer, men som like fullt ikke delte sitt sjelsliv med noen.

Etter et fall fra en gardintrapp i familien nye leilighet, begynner Ivan å plages med smerter i siden. Dette tiltar i styrke, og det ser ikke ut til at noen kan hjelpe ham. Hvorvidt det var løse nyrer eller blindtarmen som besværet ham, klarte nemlig ingen lege å finne ut. Til slutt vekker han anstøt hos sin kone og sin datter, fordi han trenger seg slik på med sine smerter og sin lidelse. De ønsker fornøyelser - ikke dette! Og selv når konen hans tilsynelatende gir uttrykk for omsorg, er det klart at dette ikke er ekte, eller som forfatteren så glitrende og finurlig skriver:

"Hun gjorde alt bare for seg selv, og fortalte at hun gjorde for seg selv det hun ganske riktig gjorde for seg selv, idet hun fremstilte det som noe så utrolig at han måtte oppfatte det omvendt."

Denne novellen er rett og slett et mesterstykke! I farten kan jeg faktisk bare komme på én annen novelle-forfatter som har imponert meg like mye, og det er østerrikeren Stefan Zweig. Det de begge har til felles er et litterært presisjonsnivå som er i en klasse for seg! I tillegg er menneskenes egenskaper i pressede situasjoner beskrevet med dyp psykologisk innsikt. Jeg gir terningkast seks!

Jeg har bestemt meg for å lese mer russisk litteratur i tiden fremover.

Hvorfor tror du NRK satser stort på å lage en serie av denne boken? Er det fordi det er en "møkkabok" eller lever du kanskje i en annen sfære enn de fleste av oss litteraturelskere? Kanskje du får mer ut av boken/historien når det blir TV-serie! La oss håpe det! Jeg gleder meg i allefall enormt!

Det er tross alt ikke rart Hamlet langer ut mot kvinner, med en mor som gifter seg med hans onkel bare en måned etter at faren er død... Nei, her er det passende med et tilgivende sinnelag ;)

He he; hadde dette utsagnet kommet fra noen annen enn min kjære William, hadde jeg nok fyrt meg skikkelig opp ;)Men, jeg er villig til å tilgi mesteren det meste!

Det har du! ;-) Jeg anbefaler deg å begynne med "Revolutionary Road" først. Den er aller, aller best!

Jeg er veldig enig med deg i din vurdering av komediene - Much ado.. er absolutt favoritten! Tenkte under lesingen at jeg gjerne ville sett The Merry Wives.. på scenen, stykket må jo være den ultimate farse.

He he; jeg så også for meg Heide-Steen som Falstaff ;)

Har så vidt startet med Hamlet og koser meg selvsagt stort ;) Tror det blir lettere å komme gjennom dette mesterverket enn de to foregående skuespillene...