Bokelskere.no

Takk for hyggelige ord! Gjensidig glede og nytte er vel stikkordet for disse bokelsker-sidene! Jeg leser gjennomgående bedre bøker nå enn jeg gjorde før jeg ble medlem av Bokelskere. Velkommen til disse flotte sidene!!! ;-)

Hmmmm .... Jeg har lenge lurt på om jeg skulle kaste meg over denne. Takk for inspirerende innlegg!

Herlig innlegg! ;-)

Denne boka elsket jeg også! Endelig en pusebok skrevet på kattens egne premisser, og ikke enda en kjedelig bok med opplisting av raser fra ende til annen ...

Hos meg handler det mer om å gripe de anledninger jeg faktisk har til å lese, enn om lesehastigheten som sådan. Boka er med over alt. Havner jeg i en kø, er det frem med boka. Ingen bussturer foregår uten en bok - selv ikke når jeg kun må nøye meg med ståplass. Og er boka spennende, går jeg lesende ut av bussen og helt frem til jobben. Hjemme har jeg et deilig sted jeg kan lese og finner dermed fort en fin flyt-sone - uforstyrret av andre familiemedlemmers TV-titting eller lignende. Der jeg leser minst, er på senga. ;-)

Jeg registrerer at en del er imot stjernesystemet vi har her inne. Selv er jeg så lettbegeistret og enkel at jeg selvsagt setter pris på hver eneste stjerne jeg får. Stjernene er for meg en måte å belønne andres innlegg på. Det er synd om noe så positivt som anerkjennelse og oppmerksomhet skal få noe ”besudlet” over seg.

Gjennom flere runder med ”stjerneprat” har jeg valgt å holde meg unna, men nå føler jeg at tiden er inne for et innlegg. Ja, jeg har fått mange stjerner og ja, jeg har opplevd å miste mange også. Grunnene har vært flere, alt fra at kontoer har blitt slettet til at andre bokelskere har vært uenige i noe jeg har skrevet. Fair enough. Min filosofi går ut på at jeg står ved stjernene jeg har gitt, uansett om mottakeren sier noe jeg er uenig i i ettertid. Grunnen til at jeg har fått mange stjerner er nok (dessverre) ikke at det jeg skriver nødvendigvis er så veldig bra, heller dreier det seg om noe så banalt som at jeg skriver mange innlegg, gjerne om bøker mange har lest, og at jeg er ganske rundhåndet med stjerneutdelingen selv. Jeg har mottatt1460 stjerner, men samtidig har jeg delt ut 2363….

Selv gir jeg stjerner blant annet ut fra følgende kriterier:

• jeg gir ofte stjerne til bokelskere som svarer meg eller henvender seg til meg under en debatt. Jeg setter alltid pris på svar!
• jeg gir stjerne til de sitatene jeg mener er gode, men innrømmer at jeg som aller oftest sjekker sitater fra bøker jeg allerede kjenner til.
• ofte belønner jeg gode bokomtaler/diskusjonsinnlegg om bøker jeg har lest (interessante innlegg om bøker på venteliste, venter jeg med å belønne til etter at de er lest). Bøker/forfattere jeg ikke har hørt om, overser jeg dessverre ofte.
• når det gjelder innlegg av typen ”hvorfor leser du?”, gir jeg stjerne til dem jeg er mest enig i eller bokelskere som argumenterer godt for sin sak

Selv om jeg gir stjerner til mange bokelskere, er det likevel en del som får flere stjerner enn andre. Grunnene er mange:

• Bokelskere jeg leser/diskuterer Shakespeare med får ofte stjerner, fordi jeg følger dem tett og ofte går inn på profilen deres for å se hva de har skrevet i det siste.
• Bokelskere jeg har diskutert med før eller som gjerne skriver om bøker jeg kjenner, sjekker jeg oftere enn andre. Dette fører igjen til at de får flere stjerner enn andre..
• Bokelskere jeg har begynt å følge eller som har begynt å følge meg, sjekkes nærmere. Da hender det at det blir gitt en stjerne eller flere…

Jeg føler på ingen måte at jeg er del av en eller annen ond konspirasjon ;) Det er fritt for alle medlemmer å sjekke hvem jeg har gitt stjerner til og hvem som har gitt til meg. Tror de aller fleste her inne har et sundt forhold til både det å gi og det å motta stjerner. Jeg velger i alle fall å se på dette systemet som en måte å gi ros på. Håper vi greier å beholde den positive tonen som stort sett råder her inne ;)

Du finner boka i sin helhet på norsk her. Lykke til ;)

;-) Den nyeste boka til Bjørnstad er månedens bok i Bokklubben. Jeg gleder meg veldig til denne!

Og så håper jeg at flere av Nemirovskys bøker blir oversatt! Jeg holder for tiden på med mini-novellesamlingen "Le Bal", som er helt fantastisk!

Jeg leste mine første ”klassikere” i tenårene og innrømmer glatt at jeg i første instans leste dem fordi jeg var opptatt av å lese de ”rette” verkene. Det å lese til dels tung og ikke minst velansett litteratur skulle, etter mitt syn, vise at jeg var en seriøs litteraturkonsument. Intensjonene var gode, men det må sies at jeg ikke nødvendigvis alltid fikk like mye ut av det jeg leste.

Først var det en prøvelse å komme gjennom de nevnte klassikerne (det er vel ikke mange tenåringer i dag som lar seg fange av Livsslaven av Jonas Lie?), men etter hvert fikk jeg øynene opp for grunnen til at bøkene har havnet i denne kategorien. For er det ikke sånn at disse verkene gir leseren noe mer enn bare en god historie? Klassikeren gir leseren opplevelsen av godt språk og interessante plot, og ikke minst utfordrer den leseren til å reflektere over det han/hun har lest. I tillegg gir bøkene leseren innblikk i det å være menneske – på godt og ondt. Om man setter tidskoloritten til side, vil man oppleve at nettopp disse bøkene har store visdomsord å komme med. Jeg opplever stadig vekk å forundres over verker som appellerer til meg; middelalderlitteratur som Den guddommelege komedie eller Rolandsangen gir meg mye, det samme gjør Shakespeares skuespill. Det er interessant å finne elementer i disse verkene som gir gjenklang i mitt eget liv. Jo visst har verden forandret seg, men menneskene har likevel forandret seg lite. Vi er like kjærlige, nedrige, krigerske, fredfulle, hatske, omtenksomme, intelligente, enkle, kompliserte.. som vi alltid har vært. I så måte er det vel slik at klassikerne kan fortelle oss det meste om livet, om vi er villige til å lytte eller lese?

Hvis du oppgir lesedato for en bok genereres "årslister" automatisk i profilmenyen din.

Man legger inn en lesedato ved å klikke på en bok i boksamlingen sin.

Jeg har samlet litt reiselitteratur som har lave priser i ulike utsalgssteder: huvenes

Denne funksjonen blir først tilgjengelig ca klokka 05:00 etter at du har meldt deg på. :-) ( Dette er en regnejobb som serverne våre jobber med hver natt.)

Husk å trille noen terningkast slik at datamaskinene våre vet hvilke bøker du liker!

He-he ... Har det på samme måten! Greia er å snike nye bøker inn i bokhyllene uten at mennene våre oppdager det. Og når de spør: "Ny bok, eller?" "Å den! Nei, det er leeeeenge siden jeg kjøpte den, gitt .... " ;-)

Det var en bra fangst! Jeg blir så jublende glad hver gang jeg ser noen kapre bøker av Irene Nemirovsky! ;-)

Herlig at du fikk med deg "Sjelenes herre", Karin! Gled deg! Jeg fikk bl.a. med "Rubin" av Ivan Turgenjev, "Islam og friheten" av Tariq Ramadan, "Kinas tause generasjon" av Xinran, "Auschwitz" av Laurence Rees, "En cellist i Sarajevo" av Steven Calloway, "Herlige nederlag" av Nicolai Frobenius og "Skuddene i Sarajevo" av David James Smith.

Jeg er utrolig enig med deg! Det er nesten så en skjelver i fingrene når en holder boka som inneholder storverket Hamlet! Ærefrykt er absolutt det mest beskrivende ordet. Redselen for å skrive eller tenkte noe ”feil” er påtakelig. Her må man vel bare prøve seg fram og håpe på det beste… Selv om jeg leste stykket første gang for mange år siden er det, som du sier, så utrolig mye nytt som åpenbarer seg om en leser stykket flere ganger…

Må innrømme at jeg er så enkel av meg at jeg setter pris på at Shakespeare i det hele tatt nevner Norge. De fleste av stykkene er jo satt til engelsk eller andre stormakters jord, så det er i grunnen ganske spesielt at mesteren legger dette stykket til Skandinavia (Danmark).

Du nevner blodskam (incest) i forholdet mellom Claudius og Gertrude. Dette gir meg assosiasjoner til en kjent historie fra Norge som omhandler samme tema. For Ibsen-interesserte der ute er det verdt å merke seg at Fru Ingers datter, Lucie, fikk barn med svogeren sin, Nils Lykke, etter at søsteren Eline døde. Dette ble selvsagt ikke sett på med blide øyne av Fru Inger. Lykke ble en brikke i spillet om makten, og Olav Engelbrektsson, vår siste katolske biskop, var med på bestemmelsen om å drepe Lykke. (Denne historien kan de interesserte få med seg i operaen som blir satt opp på Steinvikholmen hver sommer). Digresjon slutt.

Som deg har jeg fått et ganske negativt syn på Gertrude. Til tross for at hennes ekteskap med Hamlets far ser ut til å ha vært lykkelig og rikt, er hun svært hastig i sin iver på en ny union. Som mor virker hun å være ganske lite opptatt av sønnens ve og vel; jeg er enig i at hennes bemerkninger om Hamlets sorg er lite empatiske. Her har hun først og fremst egne interesser i sinne. Kanskje dette var en følge av hennes stand: var det ikke vanlig at ammer og andre tjenestefolk tok seg av barna? Barna skulle aller nådigst sees, men ikke høres..

Jeg er usikker på om Claudius har ondsinnede planer når det gjelder Hamlet allerede i starten av stykket. For meg virker det som om han prøver å hjelpe nevøen/stesønnen, men kan hende det bare er spill for galleriet… Det er i det minste ingen tvil om at Claudius higer etter makt og at han utnytter denne når han først, gjennom sitt ekteskap, har fått den.

Det er godt mulig Hamlet er deprimert. I det minste er han sterkt grepet av den uretten han mener det er at moren allerede etter kort tid gifter seg igjen. Dette sinnet, ja hatet, mot de nygifte har nærmest noe umodent i seg. Er det ikke noe freudiansk over det hele? Mange barn, også i dag, føler motvilje mot foreldrenes nye partner. Dette har ikke nødvendigvis noe med tidsaspektet å gjøre, de føler heller motvilje mot at ting forandrer seg og at noen andre tar plass i foreldrenes liv…

Når Hamlet får møte sin fars spøkelse og får vite sannheten om farens død, blir han med ett svært resolutt. Han sier til Horatio:

How strange or odd soe'er I bear myself…

Altså: han planlegger selv å bruke tilsynelatende sinnssykdom som middel i sin kamp mot den nye kongen. Både moren og onkelen/stefaren blir bekymret over Hamlets ustabile opptreden, men Hamlet selv har ting klart for seg. Han planlegger et skuespill som skal speile hendelsene rundt farens død og det påfølgende giftemålet. Skuespillet skal være en slags test for onkelen og han gir vennen sin beskjed om å observerer den nye kongen under framføringen. Det er i grunnen ganske fornøyelig å lese Hamlets instruksjoner til skuespillerne. De må spille med innlevelse, men ikke overspille. Alt skal klaffe, slik at onkelen/stefaren skal påvirkes mest mulig av det han bevitner…

Samtidig som Hamlet planlegger sin hevn, spekuleres det i hva hans sinnssykdom kan komme av. Faren til Ophelia mener det kommer av at han har nektet Ophelia kontakt med Hamlet. For å finne ut av dette, spioneres det på et møte mellom Ophelia og Hamlet. Her erklærer prinsen at han ikke elsker Ophelia. Hvorfor gjør han dette? Kanskje fordi denne fornektelsen kan være et symptom på den påståtte sinnssykdommen, kanskje fordi han innser at hevnen vil føre han til steder der kjærligheten ikke lenger spiller noen rolle, kanskje vil han fri henne fra byrden det er å elske ham? Ikke vet jeg.

Skuespillet fungerer som Hamlet vil. Både moren og den nye kongen trekker seg tilbake. Moren sender bud på Hamlet, men prinsen velger å dra til sin stefar. Claudius rådslår med andre og etter hvert seg selv. Kain/Abel-ligningen nevnes igjen

O, my offence is rank it smells to heaven;
It hath the primal eldest curse upon't,
A brother's murder. Pray can I not,

Kongen virker på flere måter å være angrende, likefremt er han såpass realitetsorientert at han velger å ture videre frem. Hamlet må drepes for at riket igjen skal få ro.

Tredje akt ender med at Hamlet vurderer å drepe stefaren, men besinner seg siden han mener at hevnen bør skje på et mer passende tidspunkt:

Up, sword; and know thou a more horrid hent:
When he is drunk asleep, or in his rage,
Or in the incestuous pleasure of his bed;
At gaming, swearing, or about some act
That has no relish of salvation in't;
Then trip him, that his heels may kick at heaven,
And that his soul may be as damn'd and black
As hell, whereto it goes. My mother stays:
This physic but prolongs thy sickly days.

Og da er vi vel omtrent halvveis??

Så utrolig bra! Gleder meg til endelig å få diskutere denne boka. Står vi fast, kan jeg alltids be om oversetterens ekspertise ;) Advarsel: sett av god tid til den første delen, det krever litt å komme inn i historien!

Kondolerer! King Lear tar vi ikke fatt på før om noen uker. Gleder meg til å lese dine innspill ;)

I trifidenes tid er blant mine absolutt favoritter. Er også hundre prosent enig med deg angående de gode gamle hørespillene. Farlige hvetebrødsdager er en godbit.