...what happens when you put thee men in a room together. The biggest mouth takes over and the two pepole you want to listen to og mute.
God underholdning med akkurat nok spenning til at jeg ikke la boken vekk. Boken omhandler også et interessant og aktuelt tema, og jeg kunne ønske at Le Carré hadde gått litt mer i dybden på dette.
Samme her.
Mulig jeg leser den på nytt.
Det blir i alle fall spennende å se hva andre synes om boka.
Søndag 3. mars 2019, kl. 19
(måtte se på NRK2 og utdelingen av P2-lytternes romanpris til Kim Leine og boka
Rød mann/sort mann. Fortjent)
Hei,
Valget ble avsluttet for ca. én time siden og vinner ble
Resten av dagen av Kazua Ischiguro (7 stemmer)
Gratulerer!
4 bøker på andreplass (5 stemmer):
Arkitektens læregutt
Lyden av ting som faller
New York-trilogien
Snø
Et funn kom på sjetteplass
Vi starter felleslesingen mandag 11. mars.
Jeg skal lage ny diskusjonstråd om en uke.
Det trengs en ydmyk og trygg lærer for å la eleven være eksperten, klare å lytte til eleven og la dette forme lærerrollen.
Hittil har det ikke lykkes å finne ut hvor den eventuelt kan kjøpes. Boken ble lagt til i samlingen min for lenge siden, da jeg fant den her inne via søkeordet "evolusjonsbiologi" . Jeg har rett og slett glemt den helt til du minnet meg på den nå nylig.
Det er en tenkemåte der ute som sier at vi kvinner skal komme oss etter spontanaborter som om ingenting har skjedd, fordøye det hurtig og komme seg videre. Det er akkurat som en vond mens, som svigermoren til en venninne av meg så kjekt sa.
Til dette sier jeg: Hvorfor ? Hvorfor skulle vi fortsette som om det ikke har skjedd noe ualminnelig? Det er ikke alminnelig å unnfange et liv og så miste det; det er veldig langt fra alminnelig.
De menneskene som lærer oss noe, får en spesielt levende plass i erindringen vår.
Enig med deg i at dette er «pussig». Ser av datoen på artikkelen du viser til at den er noen år gammel. Mest sannsynlig er det nye mennesker ved roret i Gyldendal - derfor reageres det nå.
For meg blir imidlertid ikke den nye saken hverken mindre eller større fordi om det har skjedd tidligere - og sikkert skjer igjen - både hos Gyldendal og andre forlag.
Jeg er også kjent med at det stjeles mye stoff i forfatterverdenen.
Men når metaforer gjentatte ganger blir brukt (stjelt) fra samtidspoeter - uten dette blir nevnt eller kreditert dem - er det galt i mine øyne.
Boken jeg skal lese denne helgen fant jeg helt tilfeldig på biblioteket tidligere i dag, - "Jeg er, jeg er, jeg er" av Maggie O' Farrell. Boken er nettopp utgitt, så jeg har lite kjennskap til den. Forfatteren skriver om en rekke nær døden- opplevelser, sykdom og opprørstrang, pluss kampen for sin syke datter. Av det jeg hittil har lest, virker boka å være spennende, engasjerende og godt skrevet.
Det er lite trolig at det blir flere bøker enn denne, været er ganske bra - derfor blir det endel utendørs aktivitet også. God fastelavn-helg til alle :)
Jeg har kjøp bøker derfra mange ganger. Har også benyttet bookfinder.com og funnet nye/brukte bøker til en rimeligere penge enn Amazon.
Er det noe vits i å stole på noen i det hele tatt?
Jeg har lest en bok av Laura Lippman, og det er lenge siden. Så sånn sett er hun ingen favoritt. Men jeg er ikke bare svak for horror, men også spenningsbøker. Ikke at de er skumle, men heller fascinerende, i hvert fall noen av dem. Dette er dessverre ikke en av de bedre spenningsbøkene jeg lest.
Brent av solen er fortalt på en veldig rotete og snodig måte, mer oppsummerende enn fortellende. Det er en skrivestil jeg ikke har spesielt sansen for i bøker, for det blir fort uengasjerende, i hvert fall for min del.
Hjelper det å rømme unna en komplisert fortid?
I begynnelsen av boka møter man Polly. Hun forlater mann og deres barn. Hun vil lære mannen sin et par ting, blant annet å ta ansvar. Selv drar hun til Belleville som er et øde og et lite bortgjemt sted som ikke mange drar til. De som bor der, merker det godt hvis det kommer noen nye. Mannen hennes angrer seg for at han ikke forlot forholdet mens han tenkte å gjøre det, men hun kom ham i forkjøpet, og han blir sittende igjen alene som forsørger. Det virker hjerterått av henne å bare forlate dem slik. Har hun ingen empati i det hele tatt? Men Pollys fortid er noe komplisert, som vi ikke får vite så mye om med det første. I de første femti sidene får vi stadig høre fra hans side, Pollys mann, at sexlivet deres var bra. Veldig "interessant" og opplysende. Han gjentar det til det kjedsommelige. Bra sexliv eller ikke, hun forlot ham likevel. Tenk det ...
Hvem er ute etter hvem, og hvem skjuler hva?
Belleville ligger i Delaware, og mens hun er på flukt fra hennes egen lille familie og mye annet, møter hun Adam, som også hevder han er på gjennomreise, men av en eller annen grunn blir begge to værende. Det hele blir "dramatisk" når noen i nærområdet dør. Hun blir sett på som "mistenkt" av andre siden hun har blitt sett i nærheten av offerets dødsfall. Kommer Adam til å bli værende, eller tror han at hun har noe med dødsfallet å gjøre? Har han noe selv å skjule? Elsker de hverandre, eller er dette en slags katt og mus lek? Det Polly ikke vet, er at Adam egentlig er satt på en sak som privatdetektiv for å finne henne. Hvem er egentlig skurken i denne fortellingen, og hvem lurer hvem?
Brent av solen blir fremstilt som en slags film noir. En gammeldags historie blir flettet inn i en moderne tid på en måte. Det er det eneste jeg liker litt med boka, men ellers hadde ikke denne boka særlig mye å by på. Skrivemåten og endring av perspektiv var veldig frem og tilbake, og noe rotete fremstilt. Jeg liker bøker der perspektiv ofte blir endret istedet for at alt blir fortalt fra hovedpersonen hele tiden, men denne gang ble det for uoversiktelig, og til slutt mister man nesten interessen for hvem som er hva. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonene da de ble vel mystiske for meg. Jeg fikke ingen connection til noen av dem, og brydde meg ikke om de er skyldige eller ikke, eller hva de driver på med. Man mister tråden og interessen til slutt, og vil bare boka skal ta slutt. For hele historien blir mer masete enn spennende, og hadde nok passet bedre som en novelle i et eller annet ukeblad enn i bokformat.
Som sagt så leste jeg en annen bok av Laura Lippman for lenge siden som heter De døde vet (What the Dead Know) og tror jeg foretrekker den fremfor Brent av solen. Brent av solen ble dessverre for rotete, og for vanskelig å sette seg inn i på grunn av mangel av interesse. Laura Lippman prøver denne gang å forsøke seg som Hitchcock, men mislykkes ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Søndag 24. februar 2019
Ny tråd:
Valg av Nv8
DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: Innlegg for å heve tråden)
Frist for å avgi stemme:
Søndag 3. mars kl. 18.00
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.
Se ellers Forslag til Nv8
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er)
Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.
GODT VALG!
Søndag 24. februar 2019, kl. 18
Hei,
Seks bøker er foreslått.
Jeg skal snart lage ny diskusjonstråd for valg av Nv8.
Følg med.
En ny bok om Eilert Sundt kommer ut 2. mai då.
Eilert Sundt-tilstanden av Espen Stueland
Da flyet traff bakken, hørte en hvit mann en stemme som hvisket: Du er kommet frem. Det kan bli verre å komme tilbake.
Det jeg trodde var fakta om kvelden, fordampet ofte da sola kom opp, uten å etterlate seg den minste flekk.