Lørdag 24. august 2019.
Velkommen tilbake etter sommerferien!
Kategori:
Nyere nordisk litteratur (utgitt etter 1975).
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge (ny tråd etter
forslagsfristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonen under og etter felleslesingen.
Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.
Forslagsfrist for Nn9:
Søndag 1. september, kl. 18.00
Leste denne igjen etter 20 år. Hadde glemt hvor nedpå og trist/livstrøtt den er i tonen, selv om handlingen svinger seg oppover etter hvert. Nostalgisk. Fra en tid hvor folk laget kassetter, identifiserte seg ut fra musikksmak og ikke klarte å få tak i hverandre. Fikk lyst å bo i en sjaber leilighet i London anno 1996 og jobbe i platebutikk.
kntschjrld siterer The Sense of an Ending av Julian Barnes (side 59)
09:52, 18. august 2019 2 har det som favoritt.
History is that certainty produced at the point where the imperfections of memory meet the inadequacies of documentation.
kntschjrld siterer The Sense of an Ending av Julian Barnes (side 64)
09:50, 18. august 2019 Ingen har det som favoritt.
I rarely ended up fantasising a markedly different lift from the one that has been mine. I don't think this is complacensy; it's more likely a lack of imagination, or ambition, or something.
kntschjrld siterer The Sense of an Ending av Julian Barnes (side 82)
09:46, 18. august 2019* Ingen har det som favoritt.
The more you learn, the less you fear. "Learn" not in the sense of academic study, but in the practial understanding of life.
kntschjrld siterer The Sense of an Ending av Julian Barnes (side 82)
09:45, 18. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Though why should we expect age to mellow us? If isn't life's business to reward merit, why should it be life's business to give us warm, comfortable feelings towards its end? What possible evolutionary purpose could nostalgia serve?
Jeg likte denne boken godt på grunn av plottet og oppbygningen. Det var åpenbart noe fortelleren ikke hadde forstått, men i stede for å forsøke å finne det ut bygger han sin oppfatning på grunnlag av intuisjoner. Dette slår tilbake på han når han er pensjonist og begynner å grave i saken på nytt. Jeg synes boken får godt frem hvordan vi ofte bygger vår oppfatning på indisier uten å undersøke, og hvordan dette kan få uheldige, for ikke å si fatale konsekvenser.
Karin Berg siterer Rød mann/sort mann av Kim Leine
21:12, 16. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Han ser veldig ung ut, helt ferskbakt, med rødblomstrende kinn, ligner nærmest en konfirmant.
Ava siterer Speedboat (NYRB Classics) av Renata Adler
17:52, 12. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Being neurotic seemed to be a kind of wild card, an all-purpose explanation.
Åsmund Ådnøy siterer Våpenstillstanden av Primo Levi (side 60)
08:27, 11. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Så lenge det er krig, er det fremfor alt to ting man har å sørge for: først sko, så mat; ikke omvendt, slik folk flest tror; for den som har sko, kan gå ut og lete etter mat, mens det motsatte ikke er tilfelle.
Hvorfor har jeg ikke lest noe av James Patterson tidligere?
Mange husker kanskje ikke thrilleren Kiss the Girls som ble produsert i 1997, for filmen er ikke så veldig kjent. Det var en tid den ofte ble vist på Tv, og det er en god film med Morgan Freeman og Ashley Judd i hovedrollene. Synes thrillere var mer nøktern og realistiske før i tiden, enn det de fremstilles nå i filmverdenen, noe som er litt synd. Savner thrillere med en god historie, som denne.
Kiss the Girls er ikke den første boka av James Patterson om Alex Cross. Det er Along Came a Spider som også er filmatisert. Jeg foretrekker å lese bøker i kronologisk rekkefølge, men siden jeg alltid har hatt lyst til å lese noe av James Patterson, hoppet jeg over til hans mest kjente bok, som jeg også kjente historien til fra før av. Følte heller ikke at det gjorde noe at man ikke har lest den første boka fordi man blir såpass godt kjent med Alex Cross, både gjennom jobb og familielivet. Han er både politimann og psykolog.
Hvor langt går man for noen man er glad i?
En dag kommer han hjem og blir overrasket over den triste stemningen da noen slektninger har kommet for å gi ham en alvorlig beskjed. Hans niese er forsvunnet, og det er også mange andre kvinner. Har det en sammenheng? Selv om han og niesen bor langt i fra hverandre, har de et tett bånd. Broren hans døde av en alvorlig sykdom, og han føler derfor et ekstra ansvar for henne. Vil han finne henne før det er for sent? Jo mer han og hans makker jobber med saken, viser det seg ikke at de må jobbe mot en seriemorder, men to som er avhengige av hverandre. Saken viser seg å være langt alvorligere enn først antatt.
James Patterson skriver godt og skaper skikkelig dyster stemning. Dysterheten minner meg litt om Se7en som er en av mine favorittfilmer. Det er også kjent at det alltid er noen forskjeller når en bok blir til film, men her var det overraskende store forskjeller, men vil helst ikke gå så nærme innpå det, fordi vil ikke røpe noe. Men kan si så mye at boka er mye mørkere enn filmen.
*En thriller med tyngde*
Til tross for den tunge dysterheten både i handling og i noen av karakterene, så er boka overraskende lett å lese. Den har en fin flyt, inneholder mye spenning og gode beskrivelser. James Patterson skriver med stor innlevelse, og jeg blir nesten flau av å tenke på at jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Lenge har jeg savnet å lese mørke og hardbarket krim og thrillere. Synes både krim og thrillere har blitt litt lettbente de siste årene, så det var godt å lese noe med tyngde igjen. Det eneste som ødelegger litt er en romanse som oppstår. Mellom hvem ønsker jeg ikke å si, for det er en såpass stor del av boka. Men bortsett fra det, ga det meg mersmak og lyst til å utforske dette forfatterskapet videre. Fikk også sansen for Alex Cross. Til tross for at han har sine indre demoner, er han veldig jordnær og virker rolig i enhver situasjon. Han er både varm og kald på en måte. Jeg liker den vekslingen.
Kiss the Girls overrasket ikke meg, men den byr på spenning, dyster atmosfære, god historie og fart. Boka inneholder noen grove scener og vold, så den er ikke for sarte sjeler. Selv liker jeg mørke og dystre bøker, og det gjør ikke meg noe at de er litt voldelige. Gleder meg til å bli bedre kjent med Alex Cross.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hedvig siterer Kraften av én av Bryce Courtenay (side 168)
21:17, 9. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Det er hva folk ikke sier, som er viktig. Hvis du lytter hardt nok, kan du høre det mest utrolige bak stemmen til den som snakker.
Åsmund Ådnøy siterer Fyr og flamme av Kjartan Fløgstad (side 249)
23:21, 8. august 2019 Ingen har det som favoritt.
De er dessertgenerasjonen, mine damer og herrar, som aldri har gjort anna enn å opna munnen svelgja ned.
Åsmund Ådnøy siterer Fyr og flamme av Kjartan Fløgstad (side 146)
23:11, 8. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Dei har murt seg inne, men mellom dei elektroniske sprekkene i muren fossar nyhetsstraumen og reklamen og kjøpepresset over dei. Medan andre folk er lukka trygt og effektivt ute, strålar ledningane og linjene frå dei fjerne økonomiske maktsentra inn i eneboligen til Styrkår Bruhøl.
Åsmund Ådnøy siterer Fyr og flamme av Kjartan Fløgstad (side 360)
23:07, 8. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Frå eg var barn har eg heile tida venta på at ein dag skulle samanhengane i verda gå brått og fullkomme opp for meg, om lag som ei rullegardin med stram fjør, og sanninga strøyma over meg med slik klårleik og velde at ho skar meg i augene, lik lyset utanfrå ein klar vintermorgon med snø her oppe i det høge nord.
Irriterende, belærende, skarp, morsom, kompromissløs og mer til. Min mest nærliggende sammenligning er en krevende fjelltur - ikke alltid lettgått, og selv om ikke hver meter er en fest, er det sekvenser her som blir sittende i for livet.
there are so many days
when living stops and pulls up and sits
and waits like a train on the rails
Ava som svar til Enna L :
14:08, 7. august 2019 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Nobody died that year. Nobody prospered. There were no births or marriages.
«Speedboat» by Renata Adler
there is a loneliness in this world so
great
that you can see it in the slow movement
of
the hands of a clock
Ava som svar til Karen Ramsvik :
13:43, 7. august 2019 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 33: Ev9, "Den gamle mannen og havet"
Da husker du riktig. :) Inspirasjon oppstår sjelden i et tomrom.
Det finnes lesestoff for de som ønsker å ta et dykk i litteraturen om personer - som mer eller mindre frivillig har blitt en inspirasjonskilde - og funnet seg selv igjen som litterære skikkelser mellom to permer.
Sist sett
