Jenny Cooper har en annerledes jobb enn de fleste.
Hun er likskuedommer og må jobbe med mange vanskelige og spesielle saker. I fritiden er det også kaos. Hun har et av og på forhold med en pilot. Sterke følelser er involvert og lengsel. Det er mye frem og tilbake og de tar opp temaet samboere. Bør de flytte sammen, eller tør ikke Jenny å stole på ham? På jobben må hun undersøke om en tragisk husbrann og familietragedie. Folk sladrer i småsteder. Jenny får problemer med å stole på sine egne instinkt. Skal hun høre på hva andre mener, eller skal hun stole mer på sine egne undersøkelser? Samtidig er hun bekymret for en nær kollega som har vært i en alvorlig ulykke og Jenny er usikker på om egner seg for denne jobben lenger siden hun ikke er den samme før ulykken. Så Jenny har mye å ta hensyn til.
Fristtstående serie
Dette er bok nummer seks i Jenny Cooper serien. Jeg visste ikke at boka tilhørte en serie da jeg kjøpte den i en dagligvarebutikk, for det er ikke bestandig det er markert tydelig. Men har lest at de fint kan leses som frittstående. Jeg er ikke så nøye på kronologisk rekkefølge så lenge de byr på gode bakgrunnshistorier. Men det spørs litt hvem som har skrevet serien og hva slags serie det er. Ellers er jeg ikke så nøye på det. Spor i aske er som nevnt bok nummer seks i serien som består av sju bøker, og den siste boka i Jenny Cooper serien ble utgitt i 2016.
At denne boka er en del av en serie var ikke det store problemet, men jeg er ikke så glad i krim med romantikk. Da jeg leste baksideteksten virket den mørk og var ikke stemplet som en slags romantikkbok. Dewt er heller ikke ren romantikk, men det blir for mye i en krimbok. Altfor mye om følelser, usikkerhet, lengsler. Er ikke så interessert i å lese om det, spesielt ikke når hovedpersonene er i førtiårene. Det blir noe barnslig over det hele. Barnslig og desperat.
Hovedperson fortjener bedre setting enn dette
Jeg fikk sansen for Cooper selv om hun er noe vinglete både på jobb og privat, men hun har bein i nesa, og lar seg ikke skremme så lett. Synes hun fortjener å være med i en annen type setting enn dette. Ellers er både handling og karakterer noe typiske og blasse. Det er ingen man har lyst til å heie ordentlig på og historien i seg selv, både på jobbfronten og romansedelen er veldig forutsigbare. Denne boka er unødvendig stor for mye blir gjentatt til det kjedsommelige. Det er lite utvikling i både historien og karakterene, og dermed blir det fort kjedelig lesing.
Vet godt at kjedelig ikke er et "godt" nok ord, men av og til er det det mest beskrivende ordet man kan komme på, og det er det jeg forbinder med denne boka. Til krim å være var det hele ganske tamt, langdrygt og siden forfatteren har hatt erfaring som manusforfatter, er det rart han ikke skrev boka mer visuelt. Det blir ikke så levende som krim bør være.
Fra min blogg: I Bokhylla
Steinbit er en delikatesse. Har spist det noen ganger på restaurant.
Hvis du ikke har funnet boken kan du lese den på Nasjonalbiblioteket
"Det usynlige fjellet" er nå lagt til på min liste. En bok etter min smak :)
Den leste jeg for mange år siden.
God roman som helt sikkert tåler gjenlesing.
Kategori:
Eldre verdenslitteratur (unntatt Norden, utgitt før 1976)
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.
Begrunn gjerne forslaget, og helst med (klikkbar) lenke til boka.
Forslagsfrist:
SØNDAG 23. AUGUST, kl. 18.00
Haha, munnbind er greit til man må ta det av for å spise, drikke. Er man på en restaurant ol. og tar av munnbindet kan det være smitte på utsiden. Selv om gjestene sitter med avstand til hverandre, kan en bevegelse (at folk går til og fra) føre til at smitten på munnbindet blir luftbåren (må være noe fuktighet tilstede på munnbindet?). Det kan også skje hjemme. Mon tro om man kan sterilisere munnbindene i mikrobølgeovnen? Tankespill fra min side.
Dr. John Campbells videoer på Youtube er veldig informative og forklarer tingene på en enkel måte. Viser til studie fra Fransk medisinsk nettside - at det var stor D-vit. mangel hos de som døde (post mortem). Det er enhvers ansvar å sjekke eget D-vitamin lager og i disse dager bør det ligge i øvre grense. Ved å være ute en halv time i solen kan man få opptil 20.000 IU. D-vit. dannes i fettlaget rundt i kroppen før det kommer til leveren og deretter til nyrene som omdanner et til D3-hormon. Dette hormonet inngår i over 40 nivåer i kroppen og fins i alle kroppens celler.
Jo mørkere huden er fra solbading og andre med naturlig hudfarge vil D-vit opptas senere enn lys hud. Andre ting kan være alder, overvekt, sykdommer. Derfor må folk med mørk hud ta D.vit. for å dekke behovet. Helsemyndighetene anbefaler en dose på 10-20 microgram, men det er for hindre rakitt hos barn og osteoporose hos voksne. Dr. John Campbell tar 75 microgram daglig.
Jeg henviser til videoer i min post ovenfor denne.
Det er dokumentert at D-vit. beskytter lungene og A-vit. hjelper ytterligere.
10 microgram = 400 IU
Har jeg vitaminmangel
Oppsummering
Forskere har hevdet at grenseverdien for 25(OH)D på 50 nmol/l er satt for lavt. Vi vil holde fast ved at det per dags dato ikke er konsensus i litteraturen som tilsier at grenseverdien bør være høyere. Bortsett fra i behandlingen av pasienter med svært lave nivåer av vitamin D er det med utgangspunkt i dagens kunnskapsgrunnlag ikke grunn til å sette pasienter på megadoser av vitamin D – med tanke på mulige bieffekter dette kan ha på sikt.
Vitamin D status
Fleste kjenner nok til Helge Fossmo og Knutbysaken. Han fikk livstid og sitter nå i Tidaholm Maximum Security Prison. I fjor ble livstid omgjort til 26 år, med mulig prøveløslatelse i 2021.
Som tittelen tilsier, baserer romanen seg på saken fra virkeligheten. I og med at dette er en roman, er noen navn og situasjoner endret, men for oss som kjenner til saken og som har lest litt om den før, er det lett å finne ut hvem som er hvem blant hovedpersonene.
Rett avgjørelse for familien?
Sindre Forsman tar med seg kona Kristina og barna Knutby for å være med i en Filadelfiamenighet som ledes av Eva Skoog. De kommer inn i et lukket samfunn som har visse regler, også noen usagte regler. Noe de lærer etter hvert. Kristina merker som tiden går at tiden i huset blir ofte ensomt siden mannen hennes jobber så mye, og hun ser ham sjeldnere og sjeldnere. Han har også begynt å ta i mot folk som han skal være en slags rådgiver for.
I mellomtiden blir det bare mer og mer anspent både i huset og folk de omgir seg med. Noen planlegger noe og gjemmer seg bak sin tro for å nettopp få det de vil ha. Samtidig blir vi kjent med Anna Andersson som går bak farens rygg. Han vil ikke at hun skal blande seg inn i Filadelfiamenigheten, men hjertet hennes mener noe annet. Gjør hun et riktig valg?
Eva Skoog er i bakgrunnen og legger skumle planer. Hun vil ha andre til å tro at hun er Kristi brud. Vil hun få meningheten med seg?
Skremmende maktkamp og påvirkning
Personlig er jeg noe skuffet over at dette er en roman istedet for true crime. Jeg elsker å lese og se programmer om krimsaker fra virkeligheten. Det er spennende. Så sånn sett er det litt dumt at denne er omgjort til en roman. Det blir ikke helt det samme, men boka er vel verdt lesetiden. Boka er noe repetiv og ensformig i begynnelsen, men fra midten og mot slutten tar det seg virkelig opp, og boka er på sitt mest spennende, når den er i ferd med å avsluttes. Det er jo typisk. Så likte den ikke så veldig godt i begynnelsen og var noe lunken til den siden den er som sagt noe repetiv, spesielt enkelte sexscener og tema. Men det virker som det var en meninghet som brukte sin tro for å ligge med den de ville, som en slags unnskyldning for ting de gjør. Det er også skremmende hvor fort et lite samfunn blir påvirket av hverandre på den måten. Det er som om ingen evner å betrakte det som foregår fra utsiden. De glemmer på en måte å tenke selv.
Det er så mye mer man kan si om boka, men siden saken er såpass kjent og i tillegg på NRK er det en serie om Knutby, som heter: Drap i Knutby. Den er veldig fascinerende. Jeg likte boka etter hvert og den ble bedre og bedre etter hvert som jeg leste. Noe annet som skuffet meg ved siden av at boka ble skrevet som roman istedet for true crime, var at karakterene blir noe blasse. Man blir ikke så veldig godt kjent med dem, og mange av dem havner litt i bakgrunnen. Så kunne ha foresterket persongalleriet noe mer. Bortsett fra det var det stort sett spennende lesing, spesielt hvis man er interessert i saken fra før.
Les gjerne også Barnepiken i Knutby av Thomas Sjögren hvis du vil lære mer.
Fra min blogg: I Bokhylla
What distinguished whistleblowers from their peers vas intolerance of belief without action.
The government can watch us in retrospect as easily as if it had tracked us in real time. That is something entirely new, impossible until it had access to metadata in sufficient volume.
In all of human history, until right now, the tools of our spiecies could not have accomplished surveillance on this scale. Digital technology made it possible. The government made it real, and never asked the public for consent.
I could pay in cash for Google services, rather than agree to be spied on.
Information is the oxygen of control. Secrecy and surveillance, intertwined, define its flows.
Metadata absolutly tells you everything about somebodys life... if you have enough metadata, you don
t really need content. ...We kill people based on metadata... but that`s not what we do with this metadata. (Uttalelse fra Stewart Baker, rådgiver for NSA.)
Jeg vil anbefale boken til alle som er interessert i forholdet mellom personvern og ytringsfrihet på den ene siden og statens behov for beskyttelse på den andre siden.
Boken beskriver i detalj Gellmans håndtering av dokumentasjon fra Snowden. Interessant er også kapittelet som gir et bilde av hackermiljøet som driver overvåkning, og kulturen i NSA. Gellman har i tillegg til Snowden også intervjuet diverse myndighetspersoner i NSA og CIA. Det gjentakende spørsmålet er hvilke effekt varslingen har hatt - oppveier de positive konsekvensene av varslingen skadevirkningene for amerikansk etterretning.
Introduksjon på Goodreads.com:
"Dark Mirror is the ultimate inside account of the vast global surveillance network that now pervades all our lives.
Barton Gellman’s informant called himself ‘Verax’ - the truth-teller. It was only later that Verax unmasked himself as Edward Snowden. But Gellman’s primary role in bringing Snowden’s revelations to light, for which he shared the Pulitzer Prize, is only the beginning of this gripping real-life spy story. Snowden unlocked the door: here Gellman describes what he found on the other side over the course of a years-long journey of investigation. It is also the story of his own escalating battle against unknown digital adversaries after he discovered his own name on a file in the leaked document trove and realised that he himself was under attack.
Through a gripping narrative of paranoia, clandestine operations and jaw-dropping revelations, Dark Mirror delineates in full for the first time the hidden superstructure that connects government espionage with Silicon Valley. Who is spying on us and why? Here are the answers."
Tove Braathen debuterte som forfatter i 2017, og siden da har hun rukket å skrive tre romaner.
Nok en sterk roman
Selv har jeg lest to av dem. Tidligere i år leste jeg Effekten av måneskinn på nyfallen snø, og det ga mersmak. Hun har en stille måte å fortelle historier på, og viser karakterenes styrke og svakheter på en ærverdig måte uten å ovedrive. Bøkene hennes, både i denne og Effekten av måneskinn på nyfallen snø, består av outsidere som gjør sitt beste for å finne sin plass både i samfunnet og i sine egne liv. Ja, vi elsker er et godt eksempel på det.
I Ja, vi elsker blir man kjent med tre hovedpersoner fortalt fra deres perspektiv. Den er om Connie som er en av de eldste karakterene i boka og dagligvarebutikken hun jobber i. Det er snakk om at det skal bli gjort store forandringer i butikken. Det er snakk om selvbetjeningskasser og Connie er redd for å miste jobben på grunn av det og alderen. Den er alt hun har siden hun mistrives med hjemmesituasjonen av forskjellige grunner. Den andre karakteren man blir kjent med er Kenneth. Han er en ung herremann med mye ansvar siden han er assisterende butikksjef og jobber for de store gutta. Han har mye å tenke på. Å gjøre butikken mer moderne med disse selvbetjeningskassene det er snakk om, og så disse samtalene som venter med de ansatte. I tillegg blir han plaget av en "kompis" som har sin måte å kreve en jobb på. Den tredje personen blir på en måte utenfor handlingen, men likevel er hun like interessant å lese om de to andre og det er Darina. Hun skal snart opp i norskeksamen. I tillegg til norskfaget, har hun hjemmetjenesten. Vil hun stå på norskeksamen? I tillegg bærer hun på en mørk hemmelighet og får et brev fra politiet. Hvorfor?
Sammen i utenforskap
Tre forskjellige personligheter å bli kjent med og de er svært fascinerende å lese om alle tre, spesielt Darina. Til tross for forskjellene, har de noe til felles: en sårhet de prøver å skjule, og med sine skavanker, prøver de å få livet til å gå videre så normalt som mulig, og de prøver å være en del av samfunnet, selv om de føler seg litt utenfor alt sammen.
Fin blanding av ulike karakterer med troverdige personligheter, som bidrar til en spennende og sårbar roman.
Fra min blogg: I Bokhylla
Siden dette er Jane Austen, kretser også denne boka rundt ekteskap, kjærlighet, relasjoner og samfunnets forventninger til individet i tidlig 1800-tall i England.
Hovedpersonen Fanny Price blir sendt til sine rikere slektninger for å bo der, og Mansfield Park blir hennes hjem. Herfra brer historien seg utover, og en større krets unge voksne (og noen av foreldrene deres) danner nettet som utgjør romanen. Fanny er godheten og karakterstyrken selv, og forblir tro mot sine solide prinsipper selv når alle rundt henne ikke er det. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde rufset til glansbildet av Fanny litt.
Mansfield Park er en møysommelig gransking av personenes følelser og reaksjoner på hverandres oppførsel. Og som de skriver brev! Og venter på brev! Etter Fornuft og følelse og Stolthet og fordom, opplevdes Mansfield Park som et pusterom. Romanen er mer åpen, og trekker inn omverden i større grad enn de to første bøkene. En far drar til Antigua (i Karibia). En bror drar til sjøs. Klasseperspektivet bringes inn når Fanny får flytte ut av fattigdommen og til Mansfield Park. At det finnes usympatiske og grunne folk i samfunnets toppsjikt, er ingen overraskelse, men Austen nyanserer dette og gjør mot slutten av romanen en finurlig vri når hun sender Fanny hjem til familien i Portsmouth. Skildringen derfra kommer neppe i noen turistbrosjyrer for byen.
Selv om Jane Austen vever intrikate nett av personer og handling, skjønner du fort hvordan dette skal ende: De to gode menneskene som er ment for hverandre, får hverandre til slutt. De løgnaktige og falske får svi for sine manipulasjoner. Mansfield Park har en allvitende forteller som her og der bryter inn som ekspertkommentator, og mot slutten bikker det over i en moralpreken som en redaktør burde strøket.
Mansfield Park er for tjukk, men å lese den er som å grave gull: Plutselig dukker det opp gullkorn som er verd tiden din.
Mr. Darcy! Etter alle disse årene møtes vi altså. Jeg tror det var BBC-serien med Colin Firth, i kombinasjon med Bridget Jones-bøkene, som gjorde Mr. Darcy til en av klodens mest kjente romanskikkelser.
Stolthet og fordoms mest interessante person er likevel Elizabeth Bennet. Jeg innbiller meg at hun må ha vært en radikal romanfigur for 200 år siden; frekk, morsom og skarp, med klare meninger om det fastlåste samfunnet hun er en del av. Men siden dette er Jane Austen og handlingen foregår i den øvre britiske middelklassen, er ikke rommet hennes stort. Da Elizabeth helt mot slutten blåser ut mot henne som sperrer for veien til Mr. Darcys hånd, oppleves det som endelig å kunne puste. Stolthet og fordom knirker seg framover, med lite ytre handling og desto mer samtaler og relasjonsdynamikk.
Da jeg leste denne boka, kom jeg til å tenke på Elena Ferrantes romantittel Kvelande kjærleik. Ikke fordi kjærligheten i denne boka er kvelende, men vilkårene dens er det.
Ser at det er litt delte meninger om oppstart etter sommeren.
Derfor blir det en mellomløsning:
Ny tråd for forslag til Ev11 blir lagt ut førstkommende søndag, 16. august.
Så bruker vi som vanlig én uke på forslag, én uke på valg av bok, og én uke for å få tak i bok dersom man ikke har den.
Felleslesingen starter i uke 37 (7. september)