The generations to come would have to get used to a world in which surveillance wasn`t something occasional and directed in legally justified circumstances, but a constant and indiscriminate presence: the ear that always hears, the eye that always sees, a memory that is sleepless and permanent.
Life only scrolls in one direction, which is the direction of time, and no matter how far we might manage to go, that invisible wall will always be just behind us, cutting us off from the past, compelling us on into the unknown.
The internet has become almost as integral to our lives as the air through which som many of its communications travel.
If most of what people wanted to do online was to be abele to tell their family, friends, and strangers what tjhey were up tp, ant to be told what their family, friends, and strangers were up to in return, then all companies had to do was figure out how to put themselves in the middle of those social exchanges and turn them into profit. This was the beginning of surveillance capitalism, and the end of the Internet as I knew it.
What makes a life? More than what we say; more, even, than what we do. A life is also what we love, and what we belive in. For me, what I love and belive in the most is connection, human connection, and the technologies by which that is achieved. Those technologies include books, of course. But for my generation, connection has largely meant the Internet.
Dette er en helt grei selvbiografi som forteller om livet til Edward Snowden. Den gir kanskje litt innsikt i hvorfor han valgte å varsle om amerikanske myndigheters omfattende overvåkning, men jeg hadde nok forventet meg mer.
Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.
Hjertelig takk, det samme til deg og dine, Monica!
Jeg leste den jeg også og tenkte jeg kanskje skulle dele noen oppfatninger, men fikk ikke tak i verken oversikten eller sammenhengen. Greit at den var kort.
Takk for det, Bjørg, håper på det jeg også. Jeg har ikke mye erfaring med Murakami, leste 1Q84 uten at den satte spor i meg. Han er kanskje litt for "spesiell" for min smak. Tenker at jeg fortsetter med det mer lettfordøyelige slaget i disse tider. Begynte tilfeldigvis å lytte til "Amerika!-serien" av Rune Angell-Jacobsen og ble så positivt overraska. Det er 52 bøker i serien og alle lydfilene kan lastes ned gratis på biblioteket. Både språket, karakterene og handlingen appelerer til meg, så jeg koser meg virkelig med denne serien. Som du skriver i kommentaren din i dag med dine gode tanker og språk, så er det en tung og vanskelig tid for mange, og er noe vi ikke trenger her inne så er det konspirasjonsteorier. En riktig god sommer til deg og dine!
Takk for omtanken, Lillevi, håper på det jeg også. Jeg har lest noe av Murakami tidligere, uten den helt store entusiasmen, så det spørs om "Kafka på stranden" blir valgt bort for noe mer lettfordøyelig. Jeg synes ærlig talt at denne tiden vi er inne i har vært og er tung og vanskelig. Vi får bare håpe at det tyngste ligger bak oss. Ha en riktig god sommer!
Livet skred fram. En engelskmann sa en gang at ekteskapet er et la0ngt og kjedelig måltid der puddingen blir servert først.
Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.
Godt å høre at du også likte den. Syntes ikke den var spesielt original, men likte karakterene, man fikk faktisk connection med dem, og den var heller ikke full av overdrivelser. Vil gjerne ha mer krim og thrillere i samme stil som denne, mer nøktern. =)
Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova
Så bra! Denne skal jeg snart lese, prøver å ikke ha for store forventninger. Har planlagt og ta med meg og lese Kafka på stranda i Spania. MÅ dessverre nedover da leiligheten har vært utsatt for store vannskader fra naboen over, håper muggen ikke har spredd seg altfor mye. Alt ble kjøpt nytt der nede for to år siden. Og så håper jeg inderlig at karantenehotell er en saga blott når jeg skal hjem igjen.
Jeg skulle akkurat til å si det samme. Nå er det nok!
Kunsten er å gi seg selv
litt pusterom.
Tenk på de sorgene
du har følt
som har gjort deg mykere.
Tenk på de sårbare øyeblikkene
som har gjort deg sterkere.
Tenk på de alle valgene
som har gjort deg klokere.
Vit at du har fortsatt å vokse
fortsett å utvikle deg.
Og vær stolt av det.
Stein-Roger Olsen
"At 50, everyone has the face he deserves" var det siste den tuberkuløse George Orwell skrev i sin notisbok på sykehuset.
Akkurat denne boka hadde tjent på å bli komprimert, ja. Mulig at det oppleves annerledes hvis man leser den som to bøker, men etter min mening er bok 2 betydelig dårligere.
Jeg tror kanskje ærbødigheten for tjukke bøker er mindre i dag enn før. At verden spinner raskt i dag, må gjøre noe med tålmodigheten vår for å lese lange bøker.