Her er topp fem:
1. Stein Riverton: «Jernvognen»
Dette i følge ein uhøgtideleg undersøking besvart av norske krimforfattara. Meir om det her
https://www.vg.no/rampelys/bok/i/9mlyvp/norske-krimforfattere-her-er-tidenes-fem-beste-krimromaner
Kva meiner du er dei beste fem krimbøkene nokonsnne?
Av dei som står her har eg sjølv berre lese Elskede Poona, og det er ein av favorittane mine gjennom all tid så den høyrer til også på mi toppliste. Dei resterande fire må eg imdlertid tenke meg godt om før eg klarer å finne mine fem . Men Torkild Damhaug må med, og også Frelseren av Nesbø
Denne boka var presis det eg trengte no - ein skikkeleg feel good-roman som eg har blitt hekta på og sliter med å legge bort. Ergo har eg høyrt nesten heile lydboka på to dagar (til mitt forsvar gjer eg fornuftige ting som husvask o.l samstundes...). Vi følger ei snart tjueni år gammal dame i tida etter eit brått brudd med kjærasten som ho har vore i lag med i ti år. Etter så lang tid i eit forhald oppdager ho no nye sider (eller, gamle og gløymte?) ved seg sjølv. Boka vil eg nok seie at faller inn i kategorien "chick-lit", ein sjanger eg sjeldan oppsøkjer. Denne faller likevel i smak hos meg, mykje på grunn av humoren, enkle og smarte formuleringar og karakterar eg verkeleg føler eg blir kjend med og bryr meg om. Lettlest, utroleg koseleg, underholdende og rett. Og slett ein sjarmerande bok!
Denne likte eg godt! Kort sagt ein oppvekstroman , sjølv om vi strengt tatt ikkje følgjer Finn gjennom heile livet, men for det meste eitt år, og deetter litt hopper litt fram i tid mot slutten. I denne boka finst det mykje mellom linjene og det er derfor, i min meining, ein bok ein fint kan lese om igjen seinare og sannsynligvis oppleve på ein anna måte enn ved første gjennomlesing.
Språklig er boka også brilliant! Faktisk fekk eg assossiasjonar til Lars Saabye Christensens bøker fleire gonger undervegs (då særleg til Amatøren, Herman og Maskeblomstfamilien), trur det var noko med formuleringane og Finns betraktningar som gjorde det.
Boka handlar kort sagt om korleis liva til Finn og mora vert forandra då Linda flytter inn hos dei. Boka tar ogsp opp ein rekke andre temaer som bla oppvekst, barndom, barnets syn på vaksne, den vaksnes rolle, kort sagt - korleis barndommen kan skape eit menneskje på godt og vondt. Syntes verkeleg at Roy Jacobsen har klart å seie utroleg mykje på desse få sidene.
Alice og James får ein uvanleg bryllaupsgåve - ein invitasjon til The Pact, ein klubb/organisasjon stifta med hensikt om å ivareta ekteskapet og gjere det sterkast mogleg. Dette innebærer ein rekke reglar og pliktar for begge partar - mellom anna skal dei gje kvarandre gavar kvar måned og reise på tur saman minst ein gong i kvartalet. Dei blir med, spendte og håpefulle. Reglane er som dei er, konsekvensene for å bryte reglane er imidlertid ikkje heilt som dei forventa ...
Eg likte denne boka veldig godt, og vart fort fenga i handlinga. Karakterane er truverdige og likande, og eg syntes James sitt yrke som psykolog og samlivsterapeut verkeleg gjorde noko godt for boka. Eg likte også at det tidvis blei gitt ein del "fun facts" og statistikk om ekteskap. Firaren på terninga er ganske svak - bla fordi eg syntes boka blir for overforklarande og til tider gjentakende. "I shutter"- f.eks ... eg trur aldri eg har lese det så mange gonger i ein bok før...og det blei faktisk nesten litt plagsomt når eg først hang meg opp i det. Dette og fleire andre slike beskrivelser brukes i ovekant hyppig og mister dermed mykje av verknaden sin. Innimellom brukar forfattaren også litt vel mange ord og setningar på å forklare ting som egentlig er åpenlyst eller allereide forklart tidligare i teksten.
Dette er kort sagt ein lettlest og underholdende thriller med eit ganske originalt plott. Ikkje noko verdensklasse, men absolutt leseverdig og oppslukende
Kom på at det også ville vært veldig gøy med flere Narnia-bøker! Har ikke lest dem siden min mor leste dem høyt for oss da vi var små, men bøkene sitter godt i hukommelsen og selv som voksen tror jeg det ville vært gøy å lese igjen.
Bøkene er ikke veldig gamle, ti år kanskje, men herreminhatt så gjerne jeg vil ha mer av Håkan Nessers serie om Gunnar Barbarotti
Synes boka var spennende. Hadde vanskelig å legge den fra meg før den var ferdiglest.
Det står på min plan også :-)
Og nå er det også kommet film basert på boka. Så den i går. Den kan selvsagt ikke måle seg med boka men var absolutt verdt å se, så den anbefaler jeg :_-)
Oi sann! Ja, Jøss. Skal si. Tror rett og slett bare jeg må si at du har usedvanlig god smak hva gjelder bøker =-D
Artig sammentreff - den skal jeg starte på i morgen, lydbok versjonen :-)
Ellers har jeg nettopp hørt ferdig De Games hus av Karin Fossum på lydbok. Og i den gode gamle papirbokverdenen er jeg omtrent halvveis i årets Nobelsprisvinners bok "Never Let Me Go", storkoser meg med denne!
Langtekkelig. Overraskende slutt.