Lettlest og gode skildringer om livet på Helgelandskysten i 1910-1920 årene. Savnet likevel beskrivelser av hva personenes tankegang/følelser av det harde livet for å overleve.
En spesiell bok, du skjønner det allerede når du ser på første side. Trykt bok nr. 1310 av 3000, og sitater som "Jeg har ikke laget denne boka for at du skal skal skape Maaemo hjemme. Boka er en like lite en gjør-det-selv-vok som en bok om arkitektur forteller deg hvordan du skal pusse opp kjøkkenet".
Den er spennende og oppskriftene beskriver det nyskapende, jeg synes også Esben Holmboe Bang er befriende når han disser både hipstere for sylting, ølbrygging og fermentering og Rudolf Steiner for å grave ned horn med kumøkk ... For meg som blir litt ... redd, når folk blir for glødende er det nydelig å kunne lese om et slik engasjement uten at det virker som om han tror dette er noe allmenngyldig, tvert imot presisieres det at dette er norsk, det har hans personlige uttrykk osv. Det gjør det ikke mindre intens, men mindre truende. Det er noe skremmende med mennesker som har alle svarene for alle mennesker
Ønsket meg øyeblikkelig å feire neste bursdag på Maaemo!
Nydelig bok! Anbefales på det sterkeste. Veldig bra skrevet, enkelt forklart, gode eksempler og med en forfatter som er barne- og ungdomspsykolog. Herlig. Emnet er rettet mot småbarnsalderen, som mor til to ungdommer slår det meg hvor lite som egentlig er rettet mot tenåringer.
Det å lese denne boken etter at jeg akkurat hadde irritert meg over den amerikanske sjargonen i forrige bok var en lise for sjelen! Det er også en interessant og morsom bok, den omhandler egentlig kritikk mot mye av selvhjelp, positiv psykologi og er skrevet etter samme mal som selvhjelpsbøker.
Det er selvfølgelig mye substans i en slik bok - på samme måten som en relasjon mellom to mennesker, består av historiene og handlingene til begge menneskene + det unike som oppstår i kombinasjonen, er det slik vi mennesker også forholder oss til samfunnet. Når noe går feil, kan det da være feil hos begge parter eller det kan rett og slett hende at kombinasjonen ikke "treffer". Et typisk eksempel er pappapermisjon - uansett hvordan man legger det opp fra statlig side er det noen som har uvanlige yrker eller er i en midlertidig tilstand som gjør at dette ikke "treffer". Det er alikevel ikke nødvendigvis noe galt med hverken personene eller reguleringene for pappapermisjonen, bare at i dette ene tilfelle var det ikke klaff.
Ulempen med selvhjelpslitteratur er at den hele tiden setter fokus på hva du (som enkeltmenneske og individ) kan gjøre bedre, anderledes eller rett og slett bare mestre (eller "holde ut" Som jeg tror Svend Brinkmann heller ville ha sagt ...) Da er det lett at man skyver vekk strukturene som er det egentlige problemenet. Blir som feminisme - selv har jeg som kvinne opplevd et enkelt og positivt arbeidsliv, betyr det at feministene og deres snakk om glasstaket bare er pjatt? Eller har jeg vært heldig? Eller burde feminismen ha byttet slagmark? Eller er det noe spesielt med meg? Er jeg som en av de selvstendige næringslivslederene som rett og slett ikke kan ta pappapermisjon fordi han risikerer at hele bedriften går ad undas? En liten særing rett og slett. Jeg vet ikke, men jeg vet at det å individualisere alle utfordringer og problemer er oppskriften på psykiske problemer. Ikke bare har du det jævlig, det er til og med din egen feil ...
Jeg synes dette som omhandler at dette med relasjonskompetanske blir en "handelsvare" var spesielt interessant. Og også dette som jeg nevner lengre opp, med at positiv psykologi utnyttes til å lage en skjev skyldfordeling på hvem som reellt sett har ansvaret.
Jeg trodde dette var en bok jeg kom til å elske - det er utrolig mye fjas innenfor denne sjangeren, men John M. Gottman er en anerkjent forsker, så dette var en bok jeg så for meg med mye substans. Jeg opplevde derimot boken som at den slo inn åpne dører - må også innrømme at jeg irriterte meg over den amerikanske sjargongen. Jeg leste boken på norsk, men den hadde den veldig "selvhjelpssjargonen" som er vanlig i mange amerikanske bøker. Så, innholdet er bra, men stilen og formidlingen var ikke en innertier hos meg. Personlig ville jeg ha anbefalt Stein Erik Ulvund til andre. Han er norsk, har en sjargong som "treffer bedre" (og selvfølgelig er eksemplene han bedre tilpasset norske forhold). Han skriver kanskje enda "enklere", begge skriver "enkelt" i den forstand at de gir svarene og ikke hvordan man er kommet frem til de, men Ulvund skriver enda enklere med tanke på form og skrivestil - mulig dette har noe med nasjonaliteten å gjøre enn at det er et personlig uttrykk.
Marte som svar til Marte :
08:04, 22. desember 2017 Diskusjon: Jostein Røyset om Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro av Kazuo Ishiguro
Anbefalar forresten boka "The Remains of the Day" av samme forfattar. Trur du vil like den endå betre. Handlar om ein meget dedikert "butler" som er såpass oppteken av å utføre arbeidet sitt perfekt at han utsletter deler av si eiga karakter - iallfall slik eg velger å tolke han. Sjarmerande og samstundes provoserande! Mykje humor også. Også denne er filmatisert og det med stor suksess, eg elska boka endå meir etter å ha sette filmen :-)
En sterk bok om æresdrap. Uforståelig at slikt ennå skjer, vanskelig å forstå den kulturen. Tøff handling og godt skrevet.
Marte som svar til Jostein Røyset :
20:46, 18. desember 2017 Diskusjon: Jostein Røyset om Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro av Kazuo Ishiguro
Filmen basert på boka er faktisk også ganske god! =)
Hyggelig å høre fra deg igjen :-)
Jeg leser for tiden The Lies of Locke Lamora, en fantasybok på godt over sju hundre sider, så dette blir trolig årets siste bok for min del. Leser den på engelsk, og den er ikke veldig lettlest så det tar litt tid! Men har endlig kommer inn i handlingen og begynner å bli ganske så oppslukt.
I lydbokverdenen hører jeg på My Husbands Wife, har en time igjen av den så blir nok ferdig i dag. Helt ok bok , men ikke stort mer enn det.
Ellers er helsa fremdeles skranten og livet litt småkjipt, menforsøker å gjøre det beste ut av det :-) og på fredag går turen til. portugal for å feire jul sammen med kjæresten, mine foreldre,søsken og tantebarn . Da vil dagsformen avgjøre hvor mye lesing det blir. Håper på en måte at det blir lite lesing for det betyr at formen er bra nok til å gjøre andre ting.. hehe
Avbrøt lesinga av boka. Den er interessant historisk, men for meg ble det for mange og vanskelige navn å forholde meg til.
Eg lyttar så ofte til lydbok at det lønner seg for min del, iallfall sammenlikna med å skulle kjøpe kvar lydbok. I periodar kor eg veit eg ikkje kjem til å ha særleg med tid så har eg fryst abonnementet den aktuelle månaden og heller høyrt på div podcasts :-)
Marte som svar til Catherine Ekrem :
15:31, 15. desember 2017 Diskusjon: Catherine Ekrem om Hitchhikers's Guide to the Galaxy av Douglas Adams av Douglas Adams
Ja, den er så herlig! Denne anbefaler jeg forresten også sterkt å høre på lydbok (på engelsk) - den leses opp av Stephen Fry, og han gjør en utrolig bra jobb! :-)
Boka var ikke helt enkel å få tak på i begynnelsen, men fortsettelsen "tok av". Spennende og ikke helt lik de krimbøker jeg tidligere har lest. Anbefales
Sist sett
