Bokelskere.no

Endelig har jeg lest denne boken - anbefales!

Da har jeg også lest Divergent. Det virker som om alle andre har lest den for lenge siden, men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg har hatt veldig mye annet jeg har valgt å lese i stedet. Boka ble veldig populær da den kom ut i 2011, og har blitt gitt ut på norsk med samme tittel. Boka har til og med blitt film! Så det er ikke så veldig rart at jeg har følt at jeg er den eneste som ikke har lest Divergent. Men nå har jeg det, og jeg likte den veldig godt; den var vanskelig å legge fra seg.

Ideen rundt samfunnet som blir beskrevet i Divergent fascinerer meg. Samfunnet er delt inn i fem fraksjoner. Erudite, Amity, Dauntless, Abnegation og Candor. Hver av disse fraksjonene setter pris på en spesiell egenskap hos sine medlemmer. Erudite setter pris på kunnskap, Amity på vennlighet, Dauntless på mot, Abnegation på uselviskhet og Candor på ærlighet. Hver av gruppene synes jeg tar det litt for langt, og jakten på disse egenskapene blir nesten manisk. For eksempel har ikke folk i Abnegation lov til å se seg selv i speilet; det blir sett på som forfengelig... De forskjellige fraksjonene gjør forskjellige jobber i samfunnet, og samfunnet kan ikke fungere uten noen av dem. I tillegg har man de fraksjonsløse. De som lever utenfor samfunnet, og det er dem som må gjøre alle drittjobbene. Å bli fraksjonsløs blir sett på som verre enn døden...

Jeg hadde hørt veldig mye om Divergent. Likevel var ikke boka slik jeg hadde sett for meg. Den minnet meg egentlig litt om The Maze Runner; begge bøkene inneholdt mye trening. Ellers så var de veldig forskjellige. Ellers er Divergent en typisk dystopisk roman. Det er et fryktelig styresett som hovedpersonen og hennes venner gjør opprør mot. Omtrent...

Hele første boka handler om Tris (Beatrice) innvielsestest. Hun har blitt gammel nok til å bestemme hvilken fraksjon hun vil bli medlem av, men for å bli medlem må man gjennom en innvielsestest. Jeg likte det godt og synes hele systemet var ganske kult, men det hørtes slitsomt ut! Uff... Jeg hadde ikke overlevd, tror jeg.

Tris møter Four ganske tidlig i boka. Jeg hadde dessverre fått spoilet hvem Four er, og derfor var det ikke spennende for meg å finne ut av det. Men selv om jeg visste hvem han var, var det interessant å lære mer om ham som person. Han var ikke helt som jeg hadde forestilt meg ham... Men jeg likte forholdet mellom ham og Tris. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til hvordan det kom til å utvikle seg mellom dem; det er litt for vanlig i ungdomsbøker. Likevel likte jeg å lese om dem.

Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå videre for Tris, Four, Caleb; Tris' bror, og de andre. Jeg har allerede begynt å lese bok nummer to, Insurgent, og den siste boka, Allegiant, står klar i hylla mi.

Jeg anbefaler å lese Divergent hvis du likte bøker som The Maze Runner og The Hunger Games.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Veldig forvirrende skrevet, avbrøt halvveis når jeg kom hjem fra London og stuen bugnet av mer spennende lesestoff

Ikke en kjærlighetsroman men en flott roman om kjærlighet - anbefales!

En fantastisk ungdomsbok med voksent språk. Dette er en sjelevrenger som alle burde lese :)

Fantastisk ny bok fra Bauer - anbefales!

Liesl & Po er den første boka jeg leser av Lauren Oliver. Jeg har lenge hatt lyst til å lese hennes Delirium-serie, men endte opp med å lese Liesl & Po først. Boka er egentlig beregnet på litt yngre lesere, men jeg forelsket meg i den. En søt, liten historie om vennskap, mot og det overnaturlige. Liesl & Po er en av de søteste bøkene jeg har lest på lenge.

Historien er litt eventyraktig, med typisk gode og slemme karakterer. Liesls stemor er den onde stemoren, og Alkymisten er Wills slemme læremester. Begge må stå opp mot dem som skremmer dem, og Liesl og Will må vise at de ikke kan herses med. Det er en veldig søt historie, som er rørende og morsom.

Språket er fantastisk. Det er poetisk, og flyter veldig lett. Beskrivelsene er levende, og alt er lett å se for seg. Beskrivelsene er med på å skape en magisk stemning, og de er veldig vakre. Andre ganger er språket morsomt, og jeg satt og lo for meg selv. Jeg kunne fint ha funnet mange sitater fra Liesl & Po. Den er så godt skrevet.

" 'I'm s-sorry, ma'am. Rules is the rules. And nobody - not even Lady Prematures -' 'Lady Premier. Premier.' "

Boka er full av søte, små tegninger. De er så utrolig nydelige. Alle sammen er tegnet av Kei Acedera. Hun er kjent for å ha designet karakterene i Tim Brutons Alice in Wonderland. I tillegg har hun illustrert flere barnebøker. Tegningene hun har tegnet til Liesl & Po var med på å skape den magiske stemningen, og jeg synes de gjorde boka mye bedre.

Po er veldig skjønn. Spøkelset er ikke en han eller en hun. Po er en den. Det tok litt tid før jeg vendte meg til at det stod "it" og ikke "he" eller "she". Selv om Po ble beskrevet som en den, greide jeg ikke å la være å tenke på den som en han. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg fikk en følelse av at Po var en gutt mens han levde...

I etterordet forteller forfatteren, Lauren Oliver, hvor mye denne boka betyr for henne. Jeg synes det er veldig bra at hun tørr si ifra om hvor mye boka betyr for henne, og at det er hennes mest personlige bok. Jeg liker det! Du får en følelese av at du blir kjent med forfatteren når du leser en bok du vet betyr mye for ham eller henne. En slik følelese fikk jeg da jeg leste Liesl & Po.

Jeg likte Liesl & Po veldig godt. Jeg tror historien også vil glede yngre lesere, mens språket vil glede eldre lesere. Derfor er dette en bok som er fin å lese høyt for barn. Jeg vet dessverre ikke om boka er oversatt til norsk, men jeg synes den burde oversettes. Jeg anbefaler boka!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Jeg har tidligere lest to bøker av John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen, hans mest kjente, og Hendelsenes hus. De handler om andre verdenskrig og den russiske revolusjonen. Jeg likte dem begge veldig godt. Jeg er glad i historiske bøker, og jeg ønsket å lese noe om første verdenskrig. Det er mange andre verdenskrig-bøker som finnes, men det er ikke veldig mange som har handlingen satt til første verdenskrig. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg kom over Stay Where You Are & Then Leave da jeg var i London. Endelig en bok om første verdenskrig! Yay!

Første verdenskrig har interessert meg siden vi hadde om den på skolen. Jeg kan omtrent ingenting om krigen, og jeg har lenge hatt lyst til å lære mer. Historiske bøker kan lære deg masse om en tidsepoke, derfor likte jeg Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et innblikk i hvordan det var for dem som ble igjen i England, og ikke dro til Fronten. Historien er fortalt fra et barns perspektiv, akkurat som Gutten i den stripete pyjamasen. Derfor passer boka godt for unge lesere. Du får ikke alle grusomhetene, men du skjønner likevel at det var en grusom krig.

Bokas hovedperson er Alfie Summerfield. Da boka startet, var han fem, det var da krigen begynte, da boka sluttet, var han tretten, åtte år etter at krigen startet. Man får et innblikk i hvordan han og familien hans levde før krigen, men mesteparten av boka er satt i krigens fjerde, og siste år. Da er Alfie ni år. Han er en modig, liten gutt, og han gjør alt han kan for å hjelpe familien sin. Det at han alltid vil hjelpe familien sin, synes jeg førte til at han tok noen dumme valg, noen veldig dumme valg... Men det gikk bra til slutt, som i de aller fleste barnebøker. (Jepp, Stay Where You Are & Then Leave er en barnebok.)

Jeg synes det var interessant å se hvordan de voksne behandlet Alfie, som var helt klart veldig smart. De snakket veldig barnslig til han og lot vær å fortelle ham alt. Det virker nesten som om de trodde han var dum. Moren fortalte han for eksempel ikke at faren var på sykehus; hun sa han var på hemmelig oppdrag. Dette førte bare til at Alfie trodde at faren var død. Er det ikke bedre å vite at han er i live, men på sykehus, enn å tro at han er dø? Jeg ville gjerne visst sannheten, selv. Men det virker som om voksne ikke tror barn takler sannheten. Det er veldig sant og burde ikke være slik. Jeg tror barn burde få vite sannheten hvis det ikke er altfor grusomt... De fortjener det.

Jeg likte Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et godt innblikk i hvordan det var å være igjen i England under første verdenskrig. Jeg anbefaler boka til folk som liker historiske bøker.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Tredje bok i serien, spennende men mye detaljer og mange handlinger utenom saken som skal oppklares

Skjønn "feel good bok" med handling i London

Jeg begynte å lese Days of Blood & Starlight like etter at jeg var ferdig med Daughter of Smoke & Bone. Det har dessverre tatt meg lang tid å lese boka. Bok nummer 1 leste jeg på fire dager, nummer 2 brukte jeg to uker på... Det er synd, og det gjorde at leseropplevelsen ble veldig oppstykket for meg. Når det blir slik, har jeg problemer med å sette meg inn i historien. Det var akkurat det som skjedde med Days of Blood & Starlight. Jeg greide ikke å sette meg inn i historien, og den virket treg i begynnelsen. I tillegg har jeg hatt lite tid til å lese siden jeg har vært på flere turer i løpet av perioden. (Jeg var i Fredrikstad en helg med familien, tirsdagen og onsdagen etter var jeg i Oslo med klassen og helgen etter det var jeg i konfirmasjon i Asker. Det har vært veldig hyggelig selv om det gikk utover lesinga mi...)

Jeg har litt blandede føleleser for Days of Blood & Starlight. Den er ikke så god som den første, men jeg likte den likevel. Den var spennende, og jeg ville vite hva som skjedde. Andre ganger synes jeg den var treg, men jeg skylder på at det var fordi jeg hadde så lite tid til å lese. I tillegg greide jeg ikke å heie på Karou og Akiva, slik jeg gjorde i den første boka. De var ikke like interessante, og jeg synes de var litt irriterende. Til gjengjeld ble jeg veldig glad i noen av bikarakterene: Zuzanna, Mik, Hazael og Ziri. Jeg likte best delene om dem, og vill heller lese om dem enn om Karou og Akiva.

Jeg likte godt at det var mindre romanse i Days of Blood & Starlight enn i Daughter of Smoke & Bone. Nå fokuserte de mer på krigen som foregikk enn på hverandre. Det er en god ting med Days of Blood & Starlight. Jeg synes det ble litt for mye romanse i den første boka. Selvfølgelig tenkte de på hverandre, men ikke på samme måten og med samme intensitet. Bra!!!

I begynnelsen var noen kapitler e-mailer. Jeg synes det er kult, og det er en adspredelse fra vanlig tekst. Derfor liker jeg at forfattere bruker slike virkemidler!

Litt over halvveis i boka fikk jeg satt meg ordentlig inn i historien, og det begynte å bli veldig bra. Jeg fikk mer sansen for Karou og Akiva; endelig begynte de å gjøre som jeg ville! Slutten likte jeg veldig godt. Endelig! Nå skjer det! Jeg kommer definitivt til å lese siste boka, Dreams of Gods & Monsters.

Boka er oversatt til norsk. Da heter den Støv og stjerneskinn.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Mye om folkene på Jernøyene, men historien går sin gang i andre deler av riket.

Beste humoristiske boken jeg har lest på lenge :) :) :)

En flott debut. Novellesamlingen for deg som ikke leser noveller, her var det ikke vanskelig å henge med

Bli med å flytt til Strangerland da! En forunderlig bra bok, som overrasket med sin originale fremtoning :)

Fantastisk bra bok for voksne som snakker med barnehage barn. Anbefales på det varmeste!