Sjuhundre+ siders murstein her også. En bønn for Owen Meany av John Irving. Har holdt på i en måned nå, det går frykteligmlangsomt. Koser meg med boka da, så det er ikke så farlig. ENeste minuset (og det kan kanskje skyldes på min manglende kunnskap, eller evt generasjonsskifte, eller begge) er den stadige langedryge ordflommen rundt presidentvalgt og krig. Skjønner at det har sammenhenge med handlingen, men det blirntilmtider litt vel mye. Har likte mye av Irving, men denne tror jeg faktisk jeg ville likt langt bedre dersom den var strengere redigert/hadde færre sider. Andre av hans bøker - Hotel New Hampshire, feks - var også lang uten at det plaget meg, tvert om elsket jeg den boka.

Godt sagt! (7) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Morsom, god - og litt trist - bok om hva som skaper suksess. De fleste - jeg også - tenker at suksess er skapt av individer. Jeg lurer veldig på hva denne forestillingen kommer av, jeg skjønner godt fasinasjonen, selv elsker jeg "underdog" filmer, og det er jo et kjent tema innenfor alt av historiefortelling. David og Goliat må jo være en av tidligere historiene.

Vel, denne boken river ned denne forestillingen, og her kommer det frem at selv om de som gjorde suksess arbeidet hardt, var mye av grunnlaget heldige omstendigheter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Veldig enkel og fin måte å beskrive fenomenet projisering. Fra wikipedia: "Projeksjon (psykologi) defineres i psykologien som overføring av ubehagelige tanker og hendelser på andre personer som ofte står en nær. Fenomenet oppstår når egne forestillinger blir for tunge å bære og den dårlige samvittigheten lesses over på andre.

Vil du ha god litteratur om denne type psykologi anbefaler jeg heller "Fluenes herre". Men denne boken gir en god og lettfattelig forklaring på fenomenet (litt rart at de hele tiden omtaler det som å være "i boksen", men ...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Synes boka er en del oppskrytt. Noe treg i begynnelsen og terping på samme hendelser. Boka ble mer interessant på slutten.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"Tredje person entall - roman" av Vigdis Hjorth

En svak firer. Det som trekker ned for meg er at alle karakterene rundt Hulda (hovedpersonen) blir litt for grunne, jeg skjønner ikke hvem de er, de har ingen personlighet jeg blir kjent med, de blir som pappfigurer og kulisser. Heller ikke Hulda føler jeg at jeg fikk helt grep på som person - hvem hun er, hva hun mener om ting, hvordan hun ville være dersom jeg traff henne i person. Mulig jeg leste boka dprlig, men dette trakk iallfall ned en del for min del.

Ellers likte jeg jo boka veldig godt, og koste meg med flere smarte setninger og formuleringer, mye humor tross i såre temaer, smarte tanker, gode refleksjoner. Mye grubling uten svar -noe som i denne sammenhengen definitivt er riktig. Jeg liker også dybden i boka, og hvordan det vises at "barn med god oppvekst" - de som tilsynelatende har hatt det ganske greit - likevel kan ha sitt p bære på. I denne sammenhengen handler det om en mor som er såpass ufin og så uforutsigbar insin opptreden mot datteren at det i min mening bør kategoriseres som psykisk omsorgssvikt. Likevel føler jeg at NOE mangler uten at jeg helt kan sette fingeren på det, og dermed blir det ikke mer enn disse fire prikkene stjernene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvorfor? :-)
Hva gjorde at du mislikte den?
Er nysgjerrig fordi jeg har hørt så mye bra om den, og fordi mitt uleste eksemplar står klar i hylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har kun lest Havboka, og synes den var glitrende (minnet meg om Moby Dick). Men nå som jeg leser anmeldelsen din skjønner jeg at jeg mer bra i vente! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (5) Varsle Svar

Årets 51. bok (=lydbok) er "Kjærlighetens galskap" av Matthew Quick.
Denne blei valgt utelukkende fordi eg har lyst å se filmen, men ikkje får meg til å gjere det utan å ha lese boka først. Det er ein av dei få uskrevne reglane eg har og regler skal jo faktisk følgjast. Særlig når det er sine eigne.
Trur eg hadde likt denne boka betre om eg las ho sjølv heller enn å høyre lydbok-versjonen. Rett og slett fordi stemmen gjer meg inntrykk av at hovedpersonen er sinna og gretten, nesten litt skummel, og også litt treig i pappen. Den ydmyke sida hans som skildrast i teksten blir dermed veldig merkelig for meg. Dei gjentatte brøla og heiaropa vert også rett og slett plagsomme og eit skikkeleg irritasjonsmoment

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har gledet meg til å lese The Hammer of Thor i over et år nå, og endelig fikk jeg boka i posten. Jeg begynte selvfølgelig å lese boka så fort jeg fikk sjansen, og leste den ut i løpet av tre dager. Bok én, The Sword of Summer, var utrolig god, og utrolig nok var The Hammer of Thor bedre. Rick Riordan overrasker meg gang på gang med hvor fantastiske bøkene hans er.

Jeg glemmer alltid hvor morsomme bøkene til Rick Riordan er. De er fulle av sarkasme og dumme puns, og jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste boka. Det er utrolig hvordan han får meg til å le gang på gang, og det er rett og slett helt fantastisk. Han putter inn referanser til populærkultur, men også sine egne bøker, og det gjør det hele mye morsommere.

Likevel tar boka opp seriøse temaer, og selv om det er mye humor, ligger det et viktig budskap bak. Et av temaene som har vært viktig i Riordans bøker er vold i hjemmet, og da både fysisk og psykisk. Han har skrevet om barn som ikke har det greit hjemme tidligere, her er for eksempel Percy Jacksons forhold til stefaren et godt eksempel, men det har aldri vært så tydelig som det er i The Hammer of Thor. Samtidig som han får frem at ikke alle har det bra, viser han også at disse menneskene likevel kan "redde verden". Ja, de sliter med problemene sine, men man kan komme seg gjennom det og finne lykke og glede på den andre siden.

I tillegg er Riordan kjempeflink til å inkludere et variert persongalleri, og det er utrolig viktig i barne- og ungdomslitteraturen. Han skriver for egentlig for barn mellom 9 og 12 år, og derfor er det fantastisk at han inkluderer karakterer med forskjellige seksualiteter, etniske bakgrunner, religioner og funksjonshemminger. Gjennom bøkene sine gir Rick Riordan sterkt uttrykk for at det er greit å være annerledes. Det er greit å skille seg ut. Han forteller barn og unge at det er greit at du har ADHD, dysleksi eller at du er døv. Det er greit å være homofil eller genderfluid (at kjønnet du regner deg som skifter). Det er greit å være muslim eller ateist. Det er greit å være mørk, halvt kinesisk eller hvit. Uansett hvem du er er du verdt like mye, og det er et budskap mange barn og unge trenger å få høre.

Det er fem hovedpersoner i The Hammer of Thor, og de er alle forskjellige. Jeg liker dem alle utrolig godt. Magnus Chase er den viktigste av dem. Han er en tidligere hjemløs, nå dessverre død, tenåring, som på en eller annen måte har blitt en einherjer; en av Odins krigere. Ikke spør ham hvordan det skjedde, han har ikke peiling. Dessverre er han ikke en veldig god kriger, og siden han er en sønn av Frøy, er han mye bedre til å helbrede enn å slåss. Samirah al-Abbas, er en muslims jente, som er valkyrie på si. Hun klarer å balansere skole, familie og deltidsjobben som valkyrie, samtidig som hun ber fem ganger om dagen. I tillegg har hun en magisk hijab. Amazing, right?? Hearthstone er en døv alv. Selv om han har en far som er en drittsekk, har han klart å komme seg videre i livet, og det at han er døv, gjør han ikke mindre viktig enn de andre. Hearth er den rette personen å gå til hvis du trenger hjelp med magi. Blitzen er en mørkhudet dverg, eller svartalv, som de også kalles. Trenger du hjelp med mote og må ha en ny dress som også fungerer som rustning, er det Blitz du må gå til. Til sist, men ikke minst er det Alex Fierro. Alex er genderfluid, det vil si at hun noen dager føler seg som en jente og andre som en gutt. Som regel er hun en jente. I tillegg er hun en "shapeshifter", og kan ta på seg en hvilken som helst annen skikkelse. Disse kreftene har hun fordi hun er en datter av Loke.

Jeg liker supergodt å lære mer om norrøn mytologi, og i bøkene til Rick Riordan lærer man masse. Det er spennende å se hvordan han inkluderer de gamle mytene i den moderne verden, og det er noe av det jeg liker aller best med bøkene hans. Det er gøy å se hvordan de moderne versjonene av Tor, Loke og Trym er, og det skaper mye humor.

The Hammer of Thor er rett og slett fantastisk. Historien var spennende, men morsom. Riordan tar opp flere viktige temaer, og karakterene i boka er rett og slett fantastiske. Jeg anbefaler på det sterkeste. Gleder meg utrolig til neste bok, som kommer ut om et år!

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHilde Merete GjessingHilde H HelsethIngunn SsiljehusmorTove Obrestad WøienAgnesJoakimVibekeLene AndresenDaffy EnglundKorianderBjørg L.Aud Merete RambølAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeStein KippersundHarald KEli HagelundNinaMorten JensenalpakkaEirik RøkkumPiippokattaSigrid Blytt TøsdalIngeborg GBeathe SolbergSigmundRagnar TømmerstøGro-Anita RoenRisRosOgKlagingIngebjørgKjell F TislevollHeidi LJulie StensethGunillaSissel ElisabethFrisk NordvestMarianne MRogerG