Bokelskere.no

Erik er en rastløs sjel. Han skulker skolen for å svømme, og henge med Stian og Jannike. Begge er kjærester med Erik. De drikker og røyker både det ene og andre. Erik drikker også med mormoren, mens moren bare maser og krangler. Faren og lillebroren er et kapittel for seg.

Oppvekstroman fra Stavanger, som fenger umiddelbart. Man aner underliggende konflikter i familien og på skolen. God og lettlest.

En sterk roman som kom ut få måneder før forfatteren døde. Boka handler om Vilde som har fått kreft, basert på Beate Grimsrud sine egne faringer med kreftsykdom. Anbefales, selv om det er tungt lesestoff- men humoren og alt det andre veier opp og gjør dette til en god leseopplevelse tross alt. mer i bloggen min her

Island ble utsatt for et heftig vulkanutbrudd som varte i 1 år. Nå, i 1784, funderer styresmaktene i Købehavn hva de skal gjøre med den islandske befolkningen. Det er stor hungersnød på øya grunnet utbruddet, og danskene vurderer å flytte islendingene til Finnmark eller den danske hovedstaden.
Mangnús Árelius blir sendt til Island med en delegasjon for å gjøre rede for sagaøyas tilstand. I tillegg skal han måle opp øya på nytt. Tidligere målinger har vist seg å være svært mangelfulle.
Reisen viser seg å bli noe annerledes enn Árelius hadde sett for seg. Han innser at hans avanserte måleinstrumenter kommer til kort i møte med islendingene, og spesielt når han kommer nordover mot Strandir. Det renner nemlig det hellige livsvannet.

Etter en litt trå start, tar boka seg opp. Interessant og opplysende. At de høye herrer ikke er veldig opplyst om realitetene på øya, gjør sitt til at man blir både frustrert og lattermild.
Delvis basert på virkelige hendelser.

Hva medfører "sorterings-samfunnet" for de som blir berørt av det, og hvordan bør samfunnet revurdere visse holdninger når det gjelder "annerledeshet" - Thorvald Steen gir et viktig bidrag til denne debatten. Han skriver gripende ut ifra egne erfaringer. Mer om denne i Reading Randi

Zhang har vært i flere arbeidsleire etter diverse anklager. Det startet med dikt han skrev som nittenåring, og senere forskjellige «avvik». Da han havner på et gårdsbruk som altmuligmann, synes han ikke at det er så ille. Til slutt får han nemlig lov til å gifte seg. Livet med Huang blir ikke lett, for hun er misfornøyd med Zhang. Han innfrir hverken politisk sett eller som elsker. Manndommen svikter, noe som er tabu å snakke om i Kina.

Interessant å lese om livet i arbeidsleirene, og alt som ikke er lov. Hvordan man kan arresteres for bagateller. Forfatteren har selv sittet i både fengsel og i såkalte omskoleringsleire i tyve år. Boka var forbudt en tid, men er nå tilgjengelig for kineserne. Forfatteren holdes under oppsikt.

Leses i Elidas 1001lesesirkel der vi skal lese fra Asia i august.

Litt ujevn og «fremmed».

202 sider. "Gutten gråter ikke lenge, noen tårer,
noen småbåter som renner nedover
kinnene fullastede av sorg."

Stefan Zweig, en betydningsfull forfatter - aktuell til alle tider. Jeg lar meg fascinere av hans tanker. Amokløper er en kort roman, men nesten uhyggelig intens og engasjerende. Mer om denne i Reading Randi

Jeg brukte fire måneder på å komme meg gjennom boka, og det var vel verdt det.

En skikkelig murstein
Grunnen til at jeg brukte lang tid på den var at jeg leste fire bøker "samtidig" på den tiden, og boka er veldig massiv og tung å holde i, i lengden, så den ble lest stykkevis og delt. Med tanke på at dette er en bok man lærer mye av, er det greit å lese den stykkevis og delt, for å huske på mest mulig av det man har lest, siden denne boka er veldig informativ.

Jeg har ikke tenkt å skrive så voldsomt mye fakta om Leonardo da Vinci, men mest om boka, siden jeg ikke er noen historiker, og har ikke tenkt å late som om jeg er det, heller. Men kort fortalt: Leonardo da Vinci (1452 - 1519), er for de fleste en kunstner. Hans mest kjente verker er blant annet: Mona Lisa og Nattverden. Han var ikke bare kunstner, men også oppfinner og, vitenskapsmann. Han var også svært interessert i kirkearkitektur. Han var homofil, og så på samleie mellom mann og kvinne som noe ekkelt. Han var også en mann som var svært opptatt av detaljer. Han var for eksempel opptatt av hvordan en tunge til en hakkespett var(!). Han var også en mann som noterte alt og ingenting. Når han malte var han opptatt av at ansiktsuttrykkene skulle være levende. Han ville binde sammen det personen følte inne i seg med ansiktsuttrykk. Han var også kjent for å legge igjen mye uferdig arbeid. I boka er det med mange bilder som følger med teksten, slik at det blir enklere å følge med på enkelte forklaringer og gjør det hele mer interessant. Vi får se mange av hans malerier, tegninger av oppfinnelser og noen notatsider. Syntes det var spesielt spennende å se på noen av notatsidene. Som kjent var han venstrehendt og skrev speilvendt.

Et ærverdig innblikk i et kreativt liv
Walter Isaacson har skrevet biografier før, og hans mest kjent bok er biografien om Steve Jobs, som kom ut for noen år siden. I biografien om Leonardo da Vinci, skriver Isaason både nøktern, med gode fakta og humor. Han skriver ikke bare om det da Vinci var kjent for og om arbeidene hans, men man blir også kjent med ham, hvordan han var som person. Det er lett å se for seg noen som Leonardo da Vinci, som noe eksentrisk, og det var han også. Han hadde sin egen måte å jobbe på, studere på og utføre ting på, og han hadde også sin egen klesstil. Han var en mann som gikk sin egen vei.

Biografier har en tendens til å bestå av fakta, men lite om selve personen det skrives om, spesielt når det kommer til store personligheter, at det er mye fakta involvert, men beskriver lite hvordan de er, var som mennesker. Men her klarer Isaacson å gi et bilde hvordan Leonardo da Vinci var, ikke bare som kunstner og den kreative sjelen han var, men også som han var som menneske, og man får et lite innsikt i personligheten hans. Hvordan han jobbet, hvem han jobbet for, arbeidsmetoder og hvordan han opererte for å finne ut av ting. Han var jo kjent for å observere alt mulig fra lys, natur og anatomi. Han lærte mye av seg selv bare av observeringer og gjøre sine egne undersøkelser.

Boka kan kanskje virke noe skremmende når det gjelder førsteinntrykk. Den virker litt pensumaktig, men den er veldig lettlest når man først kommer i gang Den er lærerik og det er morsomt at det meste av inntrykket av Leonardo da Vinci, stemmer. Det er lett å se ham som eksentrisk og spesiell, noe han også var, men på en positiv måte. En av de bedre biografiene jeg har lest i de siste årene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Shirin er den eneste jenta i en søskenflokk på fem. Hun er sin fars øyensten, men har et anstrengt forhold til moren. Shirin er uredd og eventyrlysten; ganske ulik andre jenter i Zadrabad. Farfaren hennes kom til Iran som flyktning fra Russland. Han satte i stand et falleferdig, hjemsøkt hus, og det er i dette vakre huset mye av historien utspiller seg. Historier om tanter, onkler, besteforeldre, naboer, tro, kjærlighet, vennskap, og familiehemmeligheter.

Det var før revolusjonen, og nå når Shirin er voksen og selv har blitt mor, tar hun et skjebnesvangert valg.

Spennende og veldig interessant. Litt tam slutt.

Hele boken er skrevet i brevs form fra Charlie til en venn. Her forteller han om dagliglivet, både på skolen og hjemme. Charlie er ikke populær, men han har evnen til å lytte, noe som gjør han til en veldig god venn. Det er en del drama i familien til Charlie også, og Charlie er sårbar og følsom, så det går veldig inn på ham.
En dag bestemmer han seg for å våge seg inn på «dansegulvet», for å få et annet perspektiv på ting. Det er slutt på å være veggpryd!

Ungdomsbok, som også er filmatisert og oversatt til norsk. Lettlest, trist, opplysende, morsom, og veldig fengende.

Trakten - et kystlandskap sørvest for Helsinki. I 1969 er Eddie, den amerikanske jenta, på besøk hos slektninger her. Etter kort tid blir hun funnet druknet i Buletjern, og kjæresten, Bjørn, henger seg.
Noen år senere blir Sandra og Doris venner. Den ene er rikmannsdatter, den andre blir utsatt for vold av fattige foreldre. Doris vet nesten alt om Trakten, og hun innlemmer Sandra i det grufulle som skjedde med Eddie og Bjørn. Da de har nøstet opp i hendelsene, prøver de å rekonstruere det som skjedde, og plutselig er en ny tragedie et faktum.

Uvant fortellerstil, så det gjelder å følge med. Litt sær og rar.

En ukjent bok som ble veldig fort synlig.

Faren til Kate Elizabeth Russell spurte Stephen King om han kunne lese manuskriptet til datteren hans. Hvor kult er ikke det? Med eller uten Stephen King i bildet, er dette en god bok om en metoo sak, sett fra et annet perspektiv.

En annen vinkling i en sensitiv sak
Vanessa føler seg ofte utenfor det meste, kanskje fordi hun føler seg modnere enn de andre i sin egen aldersgruppe. Det er i hvert fall det inntrykket jeg fikk av henne mens jeg leste boka. Hun er bare femten år gammel da hun blir fascinert av en av de mannlige lærerne hennes, og det viser seg at fascinasjonen er gjensidig. Hun blir strakts hans favorittstudent. Små stunder sammen fører til sterkere bånd, og etter hvert til "uskyldig" kyssing. Hun bryr seg ikke om den store aldersforskjellen og klarer ikke å slutte og tenke på ham. Historien veksler fra den tiden hun er hans student til senere når hun er 32 år. Hun blir oppsøkt av en jente som påstår at hun er blitt misbrukt av samme lærer, og vil ha Vanessa på sin side for å forsterke sin sak. Men problemet er at Vanessa ser det ikke på som misbruk, fordi hun har følelser for ham. Kommer hun til å bytte side, eller kommer hun til å være på hans side for alltid? Er båndet deres så spesielt som hun skal ha det til?

Interessant tema med en annen type vinkling i en slik type sak. Hvem er uskyldig og kan det oppstå virkelige følelser mellom en lærer og student? Det er også spennende hvordan Vanessa betrakter forholdet på. Selv om boka er noe mørk og dyster, har hun noen artige og underlige tanker om alt og ingenting som hun deler med oss. Det gjør personligheten hennes fargerik og mer levende. Det gjør henne mer ekte. Det er også spennede å lese om henne både som ung og som voksen person. Hun forandrer seg, men samtidig ikke. Hun har de samme følelsene, og hun er fremdeles noe kaotisk av seg, men likevel prøver hun å skaffe seg et liv som fungerer. Hun er bare et eksempel på at ingen er perfekte. Boka er også et eksempel på at noen bånd er vanskeligere å kutte av enn andre.

Spesiell mor og datter forhold
Jeg likte spesielt godt å lese om forholdet mellom Vanessa og moren hennes som har sine oppturer og nedtur, som de fleste mor og datter forhold har. Moren er kanskje overbeskyttende, noe Vanessa ikke liker, men moren hennes vil bare hennes beste, og vil at datteren hennes skal være trygg. Mens Vanessa påstår gjennom hennes handlinger at hun er voksnere enn sin egen alder. Hun ønsker i hvert fall at andre skal tro det. Det virker som hun har det travelt med å bli fort voksen istedet for å nyte barndommen.

Min mørke Vanessa har vært en godt synlig bok i de siste månedene, og jeg grugledet meg lenge til å lese den. Alltid skeptisk til en bok som får mye ros, for som regel er jeg ikke enig, men dette er en stødig og verdig bok om noe som er aktuelt, til tross for at metoo bølgen ikke er like sterk som da kampanjen startet. Likevel er det en sak som er viktig å legge vekt på, og selv om dette er en roman, var den nesten like spennende å lese som en god krimbok.

Fra min blogg: I Bokhylla

I huset til farmor og farfar vokser Elling opp. Faren er sjømann, og Elling husker ham ikke. Han har vært på sjøen i årevis. Nå er Elling 5 år. Det er moren, Alli, som har ansvaret, men hun har det ikke lett. Hun synes Elling er et vanskelig barn. Han gjør så mye rart; rimer, fantaserer vilt, og ser og hører ting ingen andre får med seg. Alli engster seg for at folk skal se på sønnen som en tulling. Det blir ikke bedre når svigerforeldrene oppfører seg som de gjør heller. Alli bruker både godord og trusler, kjærtegn og juling for å endre Ellings natur. Det kan bare gå en vei...

Ubehagelig lesing om hva voksnes behandling av barn kan føre til.

Boken kom først ut i 1935, og har blitt relansert en rekke ganger. Sist i år.

Den finsk-karelske familien, Toimi, består av mor, far, og fjorten barn. To av barna dør tidlig. De resterende tolv, må finne seg i en oppvekst utenom det vanlige. I Tornedalen, i nordre Finland, vokser de opp på en gård som de fleste av barna drømmer om å forlate så fort de blir gamle nok. Faren, Pentti, er lunefull og grusom - man må alltid være på vakt.
Den eldste datteren, Annie, som bor i Stockholm er på vei hjem til jul. Hun er gravid, men hun ville helst sluppet å være det. Det er Annie som starter denne boken, men de andre søsknene melder seg på med sine historier etterhvert, og frampek viser til at det skal skje noe grusomt.
Mørk, dyster, men også fascinerende. Det hintes om en stor familiehemmelighet, noe som driver leseren fram.

390 sider

Som 17-åring reiser Maria fra landsbygda til Havanna. De eneste jobbene hun får, er som danser på diverse nattklubber. Etterhvert møter hun musikeren, Nestor Castillo. Maria inspirerer Nestor, og han skriver sanger om den vakre, unge kvinnen.
Maria er nå en godt voksen kvinne, som bor i Miami med datteren. Hun har aldri glem Nestor Castillo, og nå mimrer hun tilbake til den utfordrende tiden i Havanna, som også inneholdt hete netter.
interessant, men litt for gjentakende og dårlig driv.

Boka leses som en del av juli-utfordringen til Trondheim folkebibliotek, der man skal lese fra Cuba.

En slapp spøkelseshistorie i et moderne hus.

Lett underholdning
Har lest noen bøker av Ruth Ware før og det er: The Woman in Cabin 10, og In a Dark, Dark Wood. Hun er ingen favorittforfatter, men av og til er det greit å lese bøkene hennes, hvis man vil ha noe lett og avslappende. Bøkene hennes byr på enkle historier med like enkle mystierier, og slike bøker trenger man en gang i blant.

Rowan er lei av å sitte fast i en jobb hun ikke lenger trives i. Hun jobber i en barnehage, og hun er lei av intriger og drama blant visse ansatte. En venn hun deler leilighet med er for tiden borte, og hun føler seg ensom. Ved en tilfeldighet ser hun en annonse om en familie med fire barn som søker barnepike på lang sikt. Rowan kjenner hun trenger en forandring, og svarer. Hun blir invitert hjem til dem på jobbintervju. Selv bor hun i London, og hun må reise hele veien til et øde sted i Skottland. Familien hun møter er temmelig oppdaterte innen den teknologiske verden siden det morderne delen av huset de har renovert, er et smarthus, som drives av appen Happy. Rowan får møte først de tre av fire barna siden den eldste bor på internatskole. Rowan går godt overens med mora Sandra. Vil de andre i familien like henne også?

En annerledes jobb
Rowan får jobben som barnepike og allerede neste dag blir hun alene med barna i en viss periode, for foreldrene må på jobbreise. Vil hun klare utfordringen, og hva er det som egentlig skjer med huset om natten? Skremmer hun seg selv fordi huset hun bor i ligger øde til, eller er det noe uforklarlig i huset som setter henne på prøve? Det går ikke bedre med nattesøvnen hennes da en dør i hennes rom leder opp til loftet, hvor hun hører romstering om natta ...

Nok en bok som blir sammenlignet med Piken på toget. Det ser ut til at nesten alle, i hvert fall de fleste thrillerne som blir gitt ut nå til dags, blir sammenlignet med enten Piken på toget av Paula Hawkins, eller Gone, Girl av Gillian Flynn, eller sammenlignet med begge to. Det har da blitt gitt ut flere og muligens bedre thrillere etter at disse to kom ut? Det er kjedelig at de samme bøkene blir sammenlignet om og om igjen.

Dårlig gjort
Likte godt åpningen av boka hvor Rowan prøver å skrive brev i håp om å komme i kontakt med en advokat hun er blitt tipset om av innsatte. Grunnen er at et av barna hun var barnepike for døde og Rowan ble funnet skyldig, noe hun hevder hun ikke er. Dette er ikke noe jeg røper, men selve baksideteksten, noe som er synd for det legger en demper på spenningen som kunne ha vært der. Grunnen til at jeg ville lese boka selv om baksideteksten er noe avslørende, var på grunn av de overnaturlige elementene, for jeg er svak for spøkelseshistorier og slikt. Men siden det andre allerede var avslørt, føltes det som å lese en oppramsing istedet for en psykologisk thriller, som kunne ha vært spennende. Så å lese baksidetekst, enten om det er på norsk eller engelsk er alltid en risiko, spesielt når man leser baksidetekstene på engelske bøker, som ofte er nesten like lange som en bacheloroppgave. Det føles ofte sånn. Baksidetekster skal være inspirerende og øke nysgjerrighet og gi leselyst, ikke avsløre store deler av boka. Det er trist. Sånn sett føltes boka noe amputert.

Bortsett fra det var det ikke noe spesielt med selve historien heller. Karakterene var mer spesielle enn selve historien, og det er noe trått over det hele. Med tanke på at dette er en slags spøkelseshistorie uten at det er dominerende, er de uhyggelige øyeblikkene stort sett fraværende. De fleste karakterene er kjedelige å lese om, og en eller annen overraskelse som man muligens venter på, uteblir. Wares bøker har tidligere vært veldig forutsigbare, og det er også denne. Også en av grunnene til at jeg ville lese den for av og til vil man bare ha noe lett.

Forståelig nok var ikke dette noen stor leseopplevelse, men lettlest og småunderholdende der og da.

Fra min blogg: I Bokhylla

Den kom seg noe mot slutten - og det ble en fin avrunding, kanskje litt klisjé-betont.