Bokelskere.no

En varm og gripende roman - noen mener den er altfor nådeløs og "dyneløftende", men Linn Ullmann sier selv den er skrevet i kjærlighet til foreldrene og i respekt for dem. Mer om denne i bloggen

Jeg har også kjøpt bryllupsgaven, frost i mai, huset på stranden, og ser på de andre når jeg er på bokhandler. Snart er det mammututsalg og håper det er mange gode tilbud i år som i fjor

Hei

Hvordan liker du den? Har lenge tenkt på å skaffe meg den boka, men vært usikker. Daughter of Smoke and Bone er bra, men de to siste i trilogien kan ikke måle seg med den første:/

Ja, jeg kunne godt ha gitt bort den indre klokka mi til hvem som helst, men det er ikke mulig. Da jeg var i arbeidslivet og hadde et liv så gikk klokka sabla fort, men i de siste årene har jeg måttet krangle med den. Uansett hva jeg gjør så går klokka fryktelig sakte, selv når jeg leser. Så krangler med tiden hver dag og prøver å kvele dagene, haha. Grotesk måte å forklare det på, men det er sånn det er :)

Jeg er ikke mye ute jeg heller. Er stort sett inne så trenger egentlig ikke å bry meg om snøen jeg heller. Er kun ute når jeg har time hos fysioterapeuten eller når jeg må gå ut med søpla og hente posten, men ellers holder jeg meg inne. Er stort sett inne uansett årstid egentlig:) Har stort sett alltid vært en innesitter:)

Jeg kommer til å skaffe meg The Forgotten Girls etter å ha fått vite din mening og hvis du synes den er bra;)

Hvilken bok du tenker på? Sitter på nattevakt så henger ikke helt med.
Nettopp lest ferdig "I let you go" med Clare Mackintosh nå. Vil absolutt anbefale denne. Synes ikke boka virket så spennende først. Men når jeg kom ca halvveis greide jeg knapt å legge den fra meg. Folk sammenligner den med Gone girl og The girl on the train, men jeg synes denne var mye bedre. Men da skal det sies at jeg var ikke overbegeistret over Gone girl boka. Tror forventningene var litt høye.
Samme med The girl on the train. Synes den var litt langdryg. Var først på slutten jeg ikke greide å legge fra meg boka.

Har fått sansen for Sarah Jio. (Har bare lest 2 bøker av henne). Men koselige bøker om man trenger noe enkelt.

Synes boka var treg og ganske flat, helt til jeg kom ca halvveis.. WOW sier jeg bare. Denne boka ble en favoritt. Den sammenlignes med Gone girl og The girl on the train, men synes denne var mye bedre.

Jeg sliter fortsatt med tiden så skjønner ikke hva du snakker om:) Her går tiden så sakte at dagene må kveles:) Det er en forbannelse. Jeg tror jeg er den eneste som krangler med tiden og som ikke får den til å gå:)

I hele uka har det snødd og uka før der igjen. I de siste to ukene har det snødd så mye at de har brøytet både dag og natt. Jeg har aldri likt vinteren av en eller annen grunn. Jeg er og blir et høstmenneske, elller et uværmenneske for jeg foretrekker drittvær. Jeg synes bunn i grunn at høsten er mye vakrere enn vinteren:) Men jeg kan for all del bare bli snødd inne for jeg har både mye kaffe og bøker;)

Natt til torsdag ble jeg ferdig med Jeg gir deg sola av Jandy Nelson og samme natt begynte jeg på Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) av Kristine S. Henningsen. Jeg skal også lese videre i Søndager med The Supremes av Edward Kelsey Moore. Og hvis og når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Stoner av John Williams.

Ellers skal jeg se på sjakk. Tata Steel Chess begynte forrige lørdag og varer til neste lørdag:) Jeg er en nerd og må følge med på det fordi det er den eneste "sporten" jeg liker.

Ps: The Forgotten Girls har jeg hørt om og har vært veldig spent på den. Håper jeg får høre din mening om den:)

Takk☺️

Jeg har nok et spørsmål igjen. Jeg hadde "bak den vakre fasaden av Kathrin boo" som jeg fant under oprah book club, jeg tenkte ja da har jeg hvertfall dekket et punkt eller best young adult.
Så når jeg såg på den på bokelskere så stod det ikke at den hadde vunnet noen av de prisene. På fremsiden på min bok ramser den opp ulike priser den har vært nominert til (men tydeligvis ikke vunnetk). Jeg leste om den på goodreads og fant ut at den hadde vunnet nathiomal book award. Så den passet innpå listen uansett. Jeg tok utgangspunkt i de punktene som coveret reklamerte med. Jeg blir litt forvirret når det står ulike priser på boken, som den tydeligvis ble nominert til, men ikke vant. Nå mangler jeg et punkt igjen Young adult bestselger, hvordan kan en finne disse listene?

Jeg har omtalt tre av han i bloggen. Gater i mørke synes jeg var den beste av de tre. Min omtale

Hvordan likte du boken, gi beskjed om du kommer over noe bra, setter alltid pris på nye lesetips

Hehe kan ikke ramse opp alle

Vet ikke hvor du bor jeg, men jeg klikket den opp på mitt lokale bibliotek, og der var alle i serien "ledig"

I 2011 leste jeg Shantaram og var sikker på at det ikke var en bok for meg, men jeg tok sjansen. Det var ikke størrelsen på boka som skremte meg for jeg er vant til store bøker, men trodde det ikke var en sjanger for meg til tross for at jeg utforsker mange sjangre. Senere ble jeg lettet over at jeg ga den boka en sjanse for jeg likte den kjempegodt. Men hvordan er det med oppfølgeren?

Fjellets skygge er en enkeltstående oppfølger av Shantaram. Man trenger som sagt ikke å lese Shantaram før Fjellets skygge, men anbefaler på det sterkeste Shantaram først og Fjellets skygge etterpå.

I Fjellets skygge møter vi igjen Lin. Han er fremdeles i Bombay og har blitt noe roligere enn før. Selv om han føler et savn for en annen fra fortiden, har han likevel funnet kjærligheten på ny, og han har en tendens til å komme i ufrivillige voldsituasjoner som før,og løser ting på sin egen måte. Han er også en som tåler det meste og mange respekterer ham for den han er; han er karismatisk, går overens med stort sett alle, og siden han tidligere har vært avhengig av herion kan han det meste av gatenes regler.

De som har lest Shantaram vet hvem Lin er. Lin er basert på forfatteren selv. En fyr som rømte fra det strengeste fengselet i Australia på høylys dag og rømte til Bomay. Forfatteren var tidligere heroinmisbruker og ranet bank. Så Shantaram er båd basert på forfatterens liv, og dels fiksjon. I Fjellets skygge følger samme spor bare at det er to år senere og Lin har både gamle kjente og nye personer i livet sitt. De som har lest Shantaram vet hva man får. I Fjellets skygge fortsettes det i omtrent samme tone, men Shantaram var så mye bedre.

Flaue gjentagelser
Her prøver forfatteren å bli like poetisk som forgjengeren, men i Fjellets skygge blir det mer oppbrukt og klisjefylt, nærmest banalt. Man klarer ikke å ta det like seriøst. Det er som om forfatteren gjentar seg selv. Vi vet han kan å skrive for det beviste han i sin forrige bok, men denne boka er ikke like spennende,og visdomssitatene hans blir bare mer og mer latterlige istedet for alvorlige og fornuftige slik som i forrige bok.

En oppfølger om ingenting
Dette er en monsterbok på 847 sider. Jeg har som sagt lest mange tykke bøker oppgjennom årene, både på engelsk og norsk, så det gjør meg ikke noe og jeg avbryter heller aldri bøker samme hvor mye jeg misliker de jeg virkelig misliker. Det har jeg ikke samvittighet til. Så jeg holder alltid ut til the bitter end. Og selv om denne boka er stor så er det forbausende lite som skjer. Jeg er ikke en person som krever action gjennom hele boka. Jeg liker langsomme handlinger også, men i denne utgaven prøver forfatteren så hardt å være poetisk og være full av visdom at man klarer ikke å ta det alvorlig, og handlingen går dermed trått. Det funket bra i hans forrige bok for da passet det, men nå blir det bare masete og latterlig på mange måter, og opphakket. Han prøver å gjenoppta suksessen til Shantaram, uten å lykkes, og det er trist. Jeg likte Shantaram så godt og jeg ville at denne boka skulle være i samme stil, men istedet ble det bare en blek kopi. Til tross for en svak og traurig oppfølger så vil jeg påstå at jeg fortsatt liker karakteren Lin. Han er fremdeles seg selv i oppfølgeren også og det er nesten det eneste positive med denne boka; å få et innblikk i livet hans igjen.

Dette ble en lang bokanmeldelse om ingenting, akkurat som med selve boka. Fjellets skygge er en bok som tar lang tid å lese og som sagt, en gjentagelse fra forrige bok og det eneste positve var å lese om Lin igjen. Bare synd at forfatteren ikke brukte samme magien og innlevelsen som i forrige bok. Gledelig gjensyn, men ikke noe annet enn det. Jeg likte oppfølgeren godt i begynnelsen, men så ble det bare verre og verre, dessverre ...

(Jeg har gitt den en meget svak treer for å understreke det).

Hvor har de posesalget;)

Jeg har faktisk kjøpt en del bøker.

Sue Monk Kidd bienes hemmelige liv
Dan brown
- da Vince kode
- engler og demoner
Eline Johannessen Helland - broren min
Kall meg bare Max - Jonathan nasaw
Liane Moriarty - Det Alice glemte
Historien om Glenn Anton - Thor soltveds
Sarah jio -
- Morgengry
-Frost i mai
- Huset ved stranden
- god natt Julie
Miss perigrines home for childrens - ransom rigg
Kom hjem - Julie kibler
Monica Nordland - jentene fra balletten
Det som venter meg - parinoush sanie
De utvalgte - stiv den sandberg
Den andre siden av gleden - sere prince Halvorsen
Bryllupsgaven - Marlen suyapa bodden

Kjøpte de fleste brukt

Nettopp. Og det er en sjelden egenskap å skrive en bok som er forutsigbar og likevel engasjere og skape spennende karakterer! Så da gjorde det ikke noe at man visste hva som ville hende fordi karakterene var svært livaktige. Så det er få forfattere som klarer å gjøre leser engasjert selv om man vet resten av handlingen:)

Jeg leser veldig mye om natta og da kan det bli både fem og seks om morgenen fordi jeg sliter med søvnmangel, men det er lenge siden jeg har lest en bok nå som virkelig har engasjert og det er et savn:)

En genial musiker med en genial slutt som ga ut sin siste plate på bursdagen sin og laget musikkvideo som symboliserte døden. Hans egen måte å a farvel på og han gjorde det han elsket helt til siste slutt. Genialt og beundringsverdig. Han var en av de store som inspirerte mange andre og laget sin egen sjanger. Synd at han døde så ung:/ Men musikken hans vil alltid leve videre, heldigvis:)

Jeg hørte mye på David Bowie og Michael Jackson før jeg gikk over til black metal og heavy rock. Nå for tiden hører jeg mye på Dimmu Borgir, Sixx:A.M og Marilyn Manson men jeg hører mye på David Bowie og Michael Jackson nå også.

Det er ikke meningen å være så kritisk til bøker, men desto mer man leser dess mer kresen blir man. Sånn er det med meg og jeg har vel alltid vært kritisk av meg:) Jeg leser en del ungdomsbøker jeg også, men det som er så synd er at bøkene for ungdom nå for tiden har en tendens til å bli altfor like. Personlig foretrekker jeg bøker i min målgruppe, for voksne, grøss, psykologiske thrillere og sånn, men leser gjerne ungdomsbøker av og til for jeg liker å holde meg oppdatert på hva både voksne leser og ungdom, samt utforske mindre kjente bøker innimellom:)

Men kos deg med boka, jeg tror du vil like den bedre enn meg:) Spent på din mening til slutt:)