Bokelskere.no

59 av dem har jeg lest. (Men ikke alltid akkurat den samme utgaven som er satt opp der)

Jack og Ingrid er gift, og har to gutter sammen, Kristian og Jens. En dag kommer Kaj inn i livet deres. Hun blir levert på døren som baby. Kaj er Jacks datter, men Ingrid tar henne inn i varmen.
Det hele skal vise seg å bli svært vanskelig for dem alle, for Kaj er annerledes. Hun legger sin elsk på Kristian, mens Jens helst vil ha henne ut av huset. Tilstanden blir ikke bedre opp gjennom årene, og familien faller fra hverandre.

Igjen - god idé, men det blir for ullent og ujevnt dessverre.

Handlingen foregår fra Jesu fødsel og fram til etter hans død.
Leseren møter røvere, profeter, soldater, spedalske, små barn og disipler.
Alle historiene bindes sammen om en verden vi kjenner godt, men historiene har ingen kjent til.
Det handler om håp, kjærlighet, vennskap og tro.

God idé, men det hele var litt for svevende og ujevnt for min del.

Her er min anmeldelse av Isilds vrede (ekstern lenke)

Vi følger en tropp danske soldater i Afghanistan. Forholdene er ekstreme - det er krig.
Soldatene er de beste; de er meget godt trent og drillet, men utfordringene de stilles ovenfor, er de aldeles ikke forberedt på. Nå handler det om å overleve.

En stor, viktig og rystende bok. Leseren kommer tett på både lokalbefolkning, soldater og glimtvis Taliban. Man får et innblikk i uskrevne regler og politikk som er uhyre interessant. Denne MÅ leses!

Man forventer mer av science fiction enn dette ...

"John" og "Henri" er ofte på flyttefot. Så fort de hører noe merkelig eller mistenktsomt, må de dra et annet sted og bytte identitet fordi de ligner på helt vanlige mennesker, men det er de ikke. De kan ikke avsløre deres virkelige identitet da livene deres står i fare. Det som er greia er at en krig oppsto på planeten Lorien og noen av dem var så heldige at de klarte å flykte fra Lorien og til vår planet. Her må de holde seg skjulte fra "Mogadorians" som da gikk til angrep og er nå på jakt etter de få gjenlevende som flyktet fra planeten Lorien og søkte tilfukt hos oss.

Interessant konsept, men slapt gjennomført
Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor boka ikke falt i smak eller, helt ærlig så var det ganske mye som gjorde at en god del trakk ned. For det første var det fortellerstemmen fortalt fra hovedpersonens perspektiv. Perspektivet i seg selv var ikke problemet, men hans "stemme". Til tenåring å være virket han noe barnslig og lite selvstendig. Skjønner jo at det er mye som skjer med ham som er nytt og uforståelig, men likevel. Han virker lite rasjonell og ikke spesielt løsningsorientert. Han "lener" seg for mye på "Henri". Dessuten har "John" også veldig lite personlighet. Man blir ikke så godt kjent med ham til tross for at han er hovedpersonen i boka. Han forsvinner litt i seg selv og handlingen, selv om det er mye med, og i ham og rundt ham som skjer. Han og "Henri" må late som de er helt vanlige mennesker, til tross for at "John" samtidig må bli kjent med hans nye evner. De oppholder seg i Paradise i Ohio lenger enn andre steder de har vært hittil, så "John" har aldri hatt venner eller følt seg hjemme noe sted tidligere. Han forelsker seg i en jente ganske fort (den peneste jenta på skolen, selvfølgelig), og får for første gang venner, men selv om alt ser bra ut foreløpig, må han alltid være på vakt og hvor lenge varer denne "lykken"? For han vet at noen er ute etter ham og de kan slå til når som helst og hvor som helst.

En god åpningsscene er ikke nok når resten av boka ikke holder mål
Både baksideteksten og konseptet hadde noe mystisk og vekket oppsikt med en gang. Selv om jeg ikke leser altfor mye science fiction, så er det en sjanger jeg er noe nysgjerrig på, og sier heller ikke nei til en "utfordring". Men denne boka var hverken en utfordring eller som holdt på nysgjerrigheten, dessverre. Dette var virkelig tamt til en science fiction å være. Det starter bra med en spesiell åpning, men så blir det bare monotont og platt underveis. Man føler at hele handlingen plutselig står stille. Jeg krever ikke action hele tiden, og har heller ikke noe i mot saktegående bøker, men dette var rett og slett platt gjennomført på mange måter, både når det gjelder persongalleri og handling. Og noe jeg alltid irriterer meg over ungdomsbøker generelt er at noen forelsker seg i noen med spesielle evner og de blir sammen i løpet av kort tid. Hvor oppbrukt er ikke det? Det er på tide med noe nytt!

Pittacus Lore er selvfølgelig ikke et ekte navn. Det er James Frey og Jobie Hughes som står bak og hvordan to forfattere kan skrive en så platt og innholdsløs science fiction bok er for meg en gåte. I Am Number Four hadde en lovende start, men falt rett gjennom. Dette er første bok i Lorien Legacies serien og jeg har ikke tenkt å lese resten. Det frister ikke i det hele tatt. Beklager.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei, beklager tregt svar her, men bedre sent enn aldri. Denne helgen har jeg hatt mye besøk, og derfor lite lesing. Men jeg har holdt på å lese flere bøker : "sjarmen med tarmen - Giulia Enders", "Vi kalte dem Tyskertøser" - Terje Andreas Pedersen, "Det Alice Glemte - Liane Moriarty" "23 salen - Ingvard Ambjørnsen". Nå er fokuset på "Det Alice glemte, og den er fengende og jeg liker forfatteren. Har snart lest halvparten av boken på få timer. Så forhåpentligvis er jeg kommet inni en god leseperiode igjen.

Håper dere alle har hatt en fin helg.
Ha en god (lese) uke.

Denne synes jeg var av de bedre Wisting-bøkene. Favoritten er fortsatt Jakthundene. Nå er jeg klar for bok 11 som skal komme senere i høst. (Jeg har endelig lagt ut blogg-omtalene mine på alle 10 som hittil er publisert) Mer om Felicia forsvant i Reading Randi

Lenge siden jeg har lest denne, men repeterte den nå da jeg la ut kladd-notatene mine i bloggen. Lesverdig denne også, og som du nevner har den et viktig tema. Nå har jeg lest alle William Wisting-bøkene, gode alle sammen. (Mulig jeg likte denne minst) Mer i Reading Randi

Så godt å høre :) Sitter og skriver på slutten nå.

Den havnet på en 4-er hos meg også. Jeg har lest alle William Wisting-bøkene, alle er spennende og gode. (Bunnfall var den svakeste, synes jeg) - Jeg er nokså på etterskudd med blogg-omtaler av dem. Men mer om denne i Reading Randi

(PS. Da har jeg faktisk omtalt alle Wisting-bøkene, det er link i slutten av Bunnfall posten)

Holder på med denne nå ("gå-bok"), er snart ferdig - litt vel urealistisk kanskje, men den er spennende og god å gå til...... enig med deg om terningkast 4

For mye av det gode.

Gir meg likevel lyst til å utforske mer av Fjells forfatterskap.

En spesiell sak
I en eldgammel Cadillac blir bein fra en menneskehånd tilfeldigvis funnet, og det betyr en ny sak for Anton Brekke. Han blir nødt til å reise til Las Vegas av alle steder for å løse saken og det blir alt annet enn enkelt. Kommer han til å klare å løse saken eller er det allerede for sent? Og kriposetterforskeren får mye å streve med. For er det så lurt å sende nettopp ham til Las Vegas siden han har slitt med gambling før? Ikke bare bærer han press på å finne løsningen på en gammel mordsak, men han må også hamle med sine indre demoner ...

Lykkejegeren er en bok som allerede har fått mye ros fra alle kanter (og så kommer jeg, gledesdreperen ...), og jeg skjønner godt hvorfor. Dette er en hardbarket krim med fullpakket action, inneholder stor thrillerfaktor, og har flust av interessante karakterer. Så det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne boka har blitt så populær, men det kan også bli vel mye av alt. Det blir litt "over the top". Det er ikke noe galt i det, men det kan faktisk hende at for mye action også kan føles noe drepende. Det kan bli for mye av det gode. Da blir det fort for mye av alt. Det er ikke noe galt med mye action, men mangelen av undertoner blir da stor, og det merkes godt.

Persongalleriet er sterkere enn selve plottet. Det er mange spennende karakterer man vil bli bedre kjent med. Liker den interne beskrivelsen forfatteren har på enkelte og dem seg imellom. Her er det både humor, action og interessante relasjoner. Det er lett å se karakterene for seg. De blir nærmest levende.

Godt bakgrunnsarbeid
Jeg har bare lest en bok av Fjell tidligere og det var Rovdyret som jeg leste i 2014. Husker at jeg ikke likte den altfor godt. Selv om jeg ikke har lest andre bøker i denne serien og ikke lest serien fra start i kronologisk rekkefølge, så føler jeg at det ikke gjør noe. Så lenge det følger en rød tråd gjennom bøkene og man får god bakgrunnshistorie av hovedkarakterene, så synes jeg det går helt fint. Man blir ikke forvirret og det dukker opp en ny sak i hver bok, så føler ikke at jeg misser noe ved å ikke lese bøkene i Anton Brekke serien i kronologisk rekkefølge. Jeg blir godt kjent med både Anton og medarbeiderne hans og Antons private liv. Man får et godt inntrykk av hva slags type han er og dem han tilbringer tiden med. Jeg liker også krimbøker med parallelle historier, også der fortid møter nåtid og det gjør også Fjell på en fin måte. Det er oversiktelig og overgangene gir en fin flyt. Man blir ikke lost underveis.

Det er så mangt man kan si om Lykkejegeren, men det er vanskelig å skrive om oppfølgere uten å røpe noe, noe jeg helst vil unngå. Dermed ønsker jeg å holde oppfølgere så vage som mulig. Man vil jo ikke ta gleden fra andre som ennå ikke har lest boka, men det jeg vil si er at til tross for at jeg ikke ble helt forelsket i Lykkejegeren så er det en god og verdig oppfølger i Anton Brekke serien, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av Fjell. Han er god på karakterbeskrivelser og intern humor.

Lykkejegeren er femte bok i Anton Brekke serien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, og så lenge en advarer mot at en røper noe av handlingen, så er det helt greit. Takk igjen :)

Ja ... Kan være greit å høre ferdig. Den løfter seg etter hvert, og historien gjør jo noe med meg. Den sitter litt i magen.

Her er min anmeldelse av Dødens disippel (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Boka om Baltimorefamilien (ekstern lenke)

Napoli-kvartetten har hatt en fin stigning i kvalitet synes jeg - jeg var litt lunken til den i starten, men nå er jeg vel hektet jeg også - og venter på siste boken. Mer om denne i Reading Randi

Bøker SOm spiseforstyrrelser

3 Noe i meg er sterkere enn jeg – en beretning om anoreksi
Astrid Høgevold, Gyldendal 2008
-Forfatteren forteller sin historie om det å leve med anoreksi og om veien mot tilfriskning-

1 Hvis jeg blir usynlig ser du meg da kristine gertz
2 Gal jeg. Nei bare litt spiseforstyrret - Hege Aarstad
Fra aske til ilden - hege Arstad
Evig søndag - Linnea Myhre
Solen som sluttet å skinne - tina øvland
Himmelstøv - Mariangela Johansen Cacace

Psykiske lidelser -
En dåre fri- beate Grimsbø
I morgen var jeg alltid en løve - Arnhild Lauveng
Sebrapiken sofia åkerman
Kors på halsen - camilla heiberg nilsen
Paal andre grinderud - alene nå igjen, aldri mer alene, en mor ved navn wanda
Vannliljen - historien om et fortapt barn - hanne dahl
Unyttig som en rose Arnhild Lauveng
Hopp da så blir vi kvitt deg - Tanja Wiibe Lund
Pappas prinsesse -Sigrid beate
Skadet - cathy glass
Cut - cathy glass
Mummy told me not to tell - cathy glass
Voldtatte følelser - hanne dahl
Fra syns, fra sorg fra fare - reimun førsvoll

Ikke lest men fått anbefalt både faglitteratur, basert og virkeligheten
Når kroppen husker det du vil glemme -Solveig bøhle
Alle mot en - ann kristin liland
Odin (Innbundet) av forfatter Katrine Olsen Gillerdalen.o
Drep ikke en sangfugl - Harper Lee
Hvordan krenkede barn blir syke voksne - Anna Luise Kirkengen
Bølgeskvulp i dusjen
Ann-Cristin Johansen, Gaveca 2013
- En åpenhjertig, egenopplevd fortelling om følelser og prosesser knyttet til overgrep fra nær familie, og om hvordan en spiseforstyrrelse ble en måte å flykte fra smertene på.
Det blå rommet - Susan Henderson

Dette var det jeg kom på i farten

Bokens Jeanette er adoptert av en meget religiøs familie i Nord-England. Hun blir raskt en del av vekkelsesbevegelsen, og blir uglesett av både lærere og medelever.
Som tenåring opplever hun uortodokse sider ved sin egen seksualitet, noe som får familien til å gå opp i limingen.
Forfatteren er selv vokst opp i en familie av pinsevenner.

Det hele begynner bra. Mye humor, men etterhvert blir det rotete og ujevnt dessverre.