Bokelskere.no

Den kjente og briljante læreren, Jaques Gaillard, har vært forsvunnet i ti år. Det er ham Enzo Macleod jakter på. Den tidligere kriminalteknikeren, nå professor i biologi, har nemlig inngått et veddemål. Han skal løse syv av Frankrikes mest kompliserte mordgåter. Enzo er nemlig overbevist om at Gaillard er myrdet.
I Paris’ katakomber, finnes første ledetråd, men den videre jakten skal vise seg livsfarlig. Enzo er nemlig neste mann ut...

Umulige gåter, en uhyrlig forbrytelse, nydelige beskrivelser, og godt driv.
Første bok i Enzo-filene, og det gledes til mer!

Rampestreker er kanskje morsomt, men av og til kan man gå for langt ...

Er det to forfattere jeg har lest mye av oppgjennom årene, så er det R.L. Stine og Stephen King. Først leste jeg mye R.L. Stine sammen med mye annet før jeg gikk over til Stephen King, da jeg ville ha noe mørkere. Vil jeg ha noe nostalgisk, leser jeg mye R.L. Stine. Det er som å dra tilbake til barndommen igjen.

Populær forfatter
Som barn leste jeg Grøsserne og noen andre serier av R.L. Stine, og noen få Fear Street bøker, men jeg rakk ikke å lese mange av Fear Street bøkene før det ble bestemt at det ikke ville bli utgitt flere her til lands, fordi de solgte for lite i Norge, noe som var en skuffelse. Men nå har det kommet heldgivis en reboot av Fear Street bøkene, som nå heter Return to Fear Street som plaster på såret.

The Wrong Girl er bok to i serien og disse bøkene kan leses som frittstående bøker da nye hendelser og karakterer oppstår i hver bok, ogThe Wrong Girl er om Poppy som er visstnok sjefen i vennegjengen. Hun elsker pranks, eller rampestreker som det heter på norsk. Hun og vennene har lyst til å bli "kjendiser" på Internett ved å gjøre forskjellige stunts og lure folk. Stunts som er litt på kanten. Men Poppy blir utsatt for noe veldig slemt. Vennene hennes lurer henne til å tro at hun nettopp har begått noe svært kriminelt og føler at hele livet faller sammen, helt til det hele blir avslørt som en spøk. Hun føler seg sviktet av vennene sine, og sverger hevn, men noen kommer henne i forkjøpet. Kommer hun til å få skylden for alt, eller vil hun finne den skyldige før han eller hun går for langt?

Spennende tema, men slapt gjennomført denne gang
Hevn er et fascinerende tema både på film og i bokformat. Noen tar hevn for å gjøre livet surt for andre, mens andre tenker på hevn og bare lar det være med tanken. Vi mennesker er forskjellige, og godt er det. Dette er en av de slappeste bøkene jeg har lest av R.L. Stine hittil. Til og med humoren han bruker, som har en tendes til å være sært, tørt og vittig uteblir og blir for anstrengt. Det er nesten som om det er ingen ting som fungerer i denne boka. Man begynner å lure på om det virkelig er R.L. Stine som har skrevet den eller ikke.

Denne Poppy (spesielt navn) er en svært irriterende karakter som man ikke får sympati for, ikke en gang når hun ikke får en eneste rolle i skoleskuespill stykket. Synes hun virker for sjefete overfor sine venner og er ikke spesielt empatisk. Det er det inntrykket man får av henne. Hun er kanskje litt for høy på seg selv? Det virker ikke som om hun bryr seg spesielt mye om søsteren hennes heller, som også stiller opp på audition for skuespillstykket for skolen. Syntes også det var svært lite kjemi mellom vennegjengen til Poppy og at de virket for forskjellige. Man skjønner ikke helt hvorfor de henger sammen, siden personlighetene deres er svært forskjellige, og de vil gjøre forskjellige ting. Denne vennegjengen er ikke spesielt samstemt. Det eneste interessante med boka er noe drama som utspiller seg, selv om man ikke er begeistret for drama, men det gjør til at man ikke kjeder seg i hjel mens man leser boka. Det er jo et pluss.

Bortsett fra det var dette noe seige greier. Lite spenning og intensitet, noe R.L. Stine er flink til å ha med ellers i bøkene sine, men her hadde han ikke kraften sin med seg. Intrigene og selve hovedproblemet blir for opplagt og pinlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Mickel Cardell er bakfull da han blir hentet for å fiske opp et lik fra Fatburen. Innsjøen er forurenset av all slags søppel fra byen. Det hele er et strevsomt foretagende, og da han og avdøde endelig er på land, får han seg litt av et sjokk. Liket mangler både armer, ben, øyne og tenner!
Den lungesyke Cecil Winge, må nok en gang bistå politiet i den groteske saken med det skamferte liket. Før undersøkelsen av skadene, møter Winge på Cardell, og tar ham med som ekspert. Cardell mangler nemlig en arm, og det han kan fortelle, ryster Winge. Skadene er nemlig ikke av nyere dato.

Fortellingen belyses gjennom fire perspektiver, og det er som om man kan kjenne stanken og føle elendigheten.

Synes det gikk noe trått i starten, men det tok seg opp, og det ble en meget god leseropplevelse.

Denne helgen skrudde jeg av fjernsynet, og fikk noen herlige leseopplevelser.
Grine-Trine en herlig barnebok fra 47, og Dette klarer du Terry fra 53-koselig med slike gamle gjensyn.
Jeg leste også den første i serien fra Nordbo- Jenta uten hud. Veldig bra krim, med grønland som bakteppe og miljø.
Avsluttet kvelden igår med en kosekrim fra Fellowes- Mysteriet på Asthall

Er det trygt å leie et feriested for noen måneder?

Et forhold på godt og vondt trenger noe forfriskende
Ben og Marian har et forhold mange kan drømme om. De har sine feider de også, men er like forelsket etter en del år sammen, og sammen har de sønnen, David. De bor også i en av verdens kuleste byer, New York, men det er bare et problem. De lider av brakkesyke. Brakkesyke er følelsen av å være innestengt på samme sted over lengre tid, og en med hverdag med lite variasjon. Man på en måte sløves ned av det. Det opplever de to i leilighetkomplekset de bor i, og blir gal av alle nabolydene som hører med. De orker ikke enda en sommer fanget i reiret. Mens Ben er på jobb finner Marian en annonse om noen som leier bort et hus for noen måneder på landet, vekk fra byens mas og fjas. Ben er ikke helt keen på ideén, og skjønner han ikke har annet valg enn å bli med, og i det minste undersøke huset. Se tilstanden av det. De blir møtt av Miss Allardyce og broren hennes som viser seg for å være svært eksentriske, og i motsetning til Marian, får Ben dårlige vibber av stedet og menneskene uten å klare og sette fingeren på nøyaktig hvorfor. De kan låne hele stedet for seg selv for noen måneder sammen med tanten til Ben som også skal være med, men det er bare en liten hake ... Hva er det de ikke forteller med en gang, og er det en grunn til at Ben bør være var mot dette stedet?

Gammeldags sjarm
Er det en sjanger jeg er veldig glad i, er det horror, både i bok og filmformat. Jeg liker godt både gamle og nye filmer, spesielt de gamle. Selv om denne boka er filmatisert, er dette en tittel som av en eller annen grunn har klart å gå meg hus forbi. Fy skamme meg, for dette er en svært fascinerende bok med god horrorstemning. Jeg får litt Rosemary's Baby vibber av den, ogThe House of the Devil (film fra 2009). Historiene i seg selv er ikke spesielt like, men man får den samme krypende og urovekkende følelsen, og venter spent på at det skal smelle. Man bare venter på at noe fælt skal skje, og man må bare lese videre. Det er ikke bar historien i seg selv som er spennende og klaustrofobisk, men også persongalleriet, som består av svært forskjellige karakterer som skal tilbringe noen måneder for seg selv på landet. Det er nesten som å be om bråk.

Burnt Offerings ble utgitt i 1973, og det er forfriskende å lese gammel horror da sjangeren hadde sin utstråling. Jeg liker sjangeren ennå, men det er synd at mye av det ødelegges av dårlige og tungtrødde remakes, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med. Hvorfor ikke beholde originalene som de er? Burnt Offerings har ikke blitt til en nyversjon ennå så vidt jeg vet, og håper ikke det blir det heller. For remakes blir sjeldent bra. Så håper ikke filmversjonen havner i den fella. Å lese horrorbøker er stort sett like underholdende som å se dem på film. Visjonene er der, og stemningen er noen ganger til å føle og ta på, også når det gjelder Burnt Offerings. Man bare får en ekkel følelse med en gang de kommer til feriestedet. Jeg liker Marascos skrivestil veldig godt fordi det er veldig nøkternt og krypende skrevet. Det er bare synd at boka er så kort, for man vil at denne ekle stemningen skal vare litt til.

Fra min blogg: I Bokhylla

Alle forholdene Monika hadde irriterte meg veldig i første del av boken - men så begynte jeg å forstå litt mer av intensjonen med romanen - og jeg håper jeg har forstått den rett. Dette handler om noe mer enn livet til Monika - tror jeg. Mer om denne i Reading Randi

Annalena Bilsini er overhode i en stor familie. Det er sønner, svigerdatter, onkel og barnebarn. De er på flyttefot, og alle skal bo i et stort hus ved elven Po. Det er en tilsynelatende harmonisk familie, selv om det må regnes med noe knuffing. Når kjærlighet blandes inn, sprekker fasaden, og Annalena må stå i stormen for å ro alt i land, så roen nok en gang kan senke seg, men klarer hun det?

Boken utkom i 1929, og språket bærer preg av det. Om den har holdt tidens tann like godt som andre Nobelprisvinnere, er jeg usikker på. Det er først nå mot slutten av boken at det skjer litt større ting enn druedyrking og matlaging.

Den nyfødte jenta, skulle vært en gutt. Alle i familien vet at barnefaren kommer til å bli rasende når han får vite det. Det hjelper tydeligvis ikke at den førstefødte faktisk var en gutt, som lever i beste velgående. Jenta får navnet Frmesk, som betyr tåre. Hun er liten og svak, og nekter å die moren. Da jentas farmor insisterer på at Frmesk skal omskjæres, tar moren et hjerteskjærende valg. Hun gir barnet til sine foreldre. Mannen hennes har truet med å begrave jenta levende hvis hun ikke blir frisk.

Historien veksler mellom Frmesks oppvekst som kurder, hvor hun opplevde både glede, sorg og vold, og livet hennes som voksen i Danmark. En ung legestudent prøver å nøste opp i Frmesks historie, men Frmesk er ikke alltid villig til å dele sine mareritt med den unge jenta. Det kan være livsfarlig.

Rå, rystende, sår, fengende og viktig!

Lou er en egosentrisk drittsekk, som hele tiden strever med å være to steder samtidig; når det gjelder jobb, vel og merke. Familien blir ofret gang på gang, grunnet hans stressende og viktige jobb.
En dag før jul, møter han Gabe, som sitter og tigger utenfor bygningen der Lou jobber. Lou blir fascinert av Gabe, og før han vet ordet av det, har Lou gitt Gabe jobb i postavdelingen.
Det viser seg fort at Gabe har den evnen Lou søker - å være to steder samtidig. Hvordan han får det til er en gåte, og det driver Gabe til vanvidd.

Go’bok med moral. Litt usikker på om «magien» traff meg helt, men verdt å bruke noen timer på.

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Samtaleboken:Tom Egil Hverven og Håkon Bleken gir oss det meste av Bleken på godt og vondt. Den er svært interessant, aldri kjedelig - faktisk er den morsom. Mer om denne i Reading Randi

For meg ble det 2 eller nesten tre da jeg leser ut den 3. nå i kveld.

Punkt 4 - A book with a criminal character (i.e. assassin, pirate, thief, robber, scoundrel etc) - "Blant slaver og sjørøvere - en bergensskippers forunderlige skjebne" - av Tore L. Nilsen

Punkt 15 - A book by an author from a Mediterranean country or set in a Mediterranean country - "Greven av Monte Cristo" - av Alexandre Dumas

Punkt 33 - A book you have owned for at least a year, but have not read yet
"Havfruestolen" - av Sue Monk Kidd

To av tre fra egen hylle, så det er jeg godt fornøyd med :-)

Har mange spennende bøker på vent nå, men tror jeg prioriterer følgende to i februar:

Punkt 7 og 8 - 2 books related to the same topic, genre, or theme:
"Brennende hat" - av Val McDermid og
"Skuggasund" - av Arnaldur Indridason

I januar fikk jeg lest 2 bøker fra denne utfordringen.

Punkt 10. A book with “pop”, “sugar” or “challenge” in the title - "Huset på Sugar beach
på leting etter en tapt afrikansk barndom" - av Helene Cooper

Punkt 16. A book with a question in the title - Hvem var Jason Bourne? - av Robert Ludlum

I februar har jeg tenkt å lese følgende 2 bøker:

Punkt 1, A book becoming a movie in 2019 - Glassklokken - av Sylvia Plath

Punkt 19 A book with a title that contains “salty,” “sweet,” “bitter,” or “spicy” - "Det søte i bunnen av kaken - et Flavia de Luce mysterium - av Alan Bradley

Pussig nok er alle disse bibliotekbøker. Men, jeg har i allefall lest to av mine egne til den andre utfordringen vi har gående. Så kanskje ikke knallstart på prosjekt "lese flere egne bøker". Men, det er vanskelig når bøkene står der på biblioteket og roper for å bli med meg hjem :-). Ja, ja. Det kan jeg leve med.

Håper dere koser dere med utfordringen og at det blir mange gode bøker i året som kommer.

Tredje, og siste bok om Niels Oxen.

Mot alle odds har Oxen overlevd havariet fra forrige bok. På en bortgjemt øy i den svenske skjærgården, blir han pleiet godt, av en pensjonert lege. Det er en rolig tid, men Oxen vet at han snart må ut i krigen igjen. Alle regner med at han er død, men hvis han, Margrethe Franck og Axel Mossman skal få de normale livene sine tilbake, må de knuse Danehof. Men, jakten blir farlig og vanskelig, når ingen av dem har det nettverket som trengs.

Denne er litt mer omstendelig enn de to foregående bøkene, og det er litt synd. Driven i de to første bøkene er borte, selv om det selvsagt er noe action.

En roman som varmer i vinterkulden. En bok som gjør godt å lese - trist er den, men også lys og varm. Man blir glad i Eleanor Oliphant - jeg ser frem til filmen om henne. Mer om boken i Reading Randi

Andre bok om politietterforsker Alexandra Cupidi.

En nordafrikansk mann med ukjent identitet, blir funnet død i en kum full av kumøkk. Bonden, som eier gården, påstår at lokket har vært forsvarlig lukket. Det må være mord; ingen ulykke.
En middelaldrende dame blir funnet død i en av de mange kanalene på marsklandet. De finner etterhvert ut hvem hun er, men Cupidi aner ugler i mosen.
Samtidig sliter Cupidi med å tilpasse seg sosialt, og en grinete tenåringsdatter, gjør ikke akkurat privatlivet enkelt.

Nok en vellykket bok fra Shaw. God krim for hvermansen.

Tre mennesker leter etter svar:
Karen, 17 år, fra Edinburgh, George Gunn, politietterforsker, og en mann som ikke vet hvem han er.
Karen lengter etter faren, som angivelig tok livet sitt da Karen var 15. Hun får seg ikke til å tro at det er sant, og bestemmer seg til slutt for å finne svaret på gåten.
Gunn etterforsker et drap på en uidentifisert mann. Han ble funnet ihjelslått i et lite kapell på en øde øy utenfor Isle of Harris.
Mannen uten identitet, kjemper desperat for å finne ut av hvem han er. Han leier tydeligvis et hus på Harris, men hva han egentlig gjør der, vet han ikke. I lommeboken finnes kun kontanter, ingen identifikasjonspapirer.
Klarer de tre å løse gåtene sine?

God krim som passer for de fleste. Nok en gang er den full av nydelige beskrivelser av Hebridenes natur.