Bokelskere.no

Jeg tror også at jeg ville hatt et enda bedre utbytte av å lese boka en gang til, fordi jeg da ville brukt mindre tid på å lure på hvem som var hvem. Likevel synes jeg denne boka var veldig sjarmerende! Hva var det du likte best med boka?

Neida, du er ikke alene om å ønske bedre bok-diskusjoner! I likhet med deg synes også jeg at en del av diskusjonene blir ødelagt av sutrete innlegg om mer bruk av "spoileralert" - til alt overmål kommer dette som regel fra folk som allerede har lest aktuelle bok. Hvis folk ikke vil vite noe om en bok de ønsker å lese, kan de like godt la være å lese diskusjonstrådene og overlate diskusjonen til dem som liker disse. Man MÅ jo ikke lese diskusjoner man ikke interesserer seg for!

For øvrig kan vi vel være så pass rause at en søndag hvor det tar av med litt vitser, bør kunne tolereres. Jeg skulle ikke sagt noe dersom det gikk i vitser hele tiden, slik at formålet med disse sidene druknet fullstendig. Men vi er jo ikke der ... ;-) Jeg merker at jeg er SÅ lei av at ikke enkelte bokelskere kan få lov til å holde på i ro og mak, uten at en haug med folk skal mene en masse ting om dem som skriver! Hvis man ikke liker det man leser - kan man ikke da like godt opprette en diskusjonstråd med noe man selv liker - og håpe at noen biter på og får tråden til å blomstre?

Dette minner meg litt om den diskusjonstråden vi hadde her for en stund siden, som handlet om omvendt snobberi. Jeg synes å huske at noe av konsensusen som kom frem var at man godt kan la folk få lov til å diskutere i fred - uten at man på død og liv må komme med gruff som avsporer, ødelegger, senker nivået eller lignende. Noen tåler f.eks ikke å bli motsagt og begynner å gå løs på den som er uenig med en, og noen ytterst få kommer med patetiske utspill ala "jeg tror du hater meg, jeg!" FOR et nivå på enkelte diskusjoner! Man mister jo lysten på å delta i dette forumet enkelte ganger.

;-)

Visst burde du heller skrive en artig historie! ;-) Du har nok litt mer å gå på her! He-he ...

Jeg for min del storkoste meg med alle vitsene i går og sier ja takk til enda mer! Jeg bryr meg ikke veldig om hvem som kommer med vitsene! De er morsomme uansett avsender!

Et vennligsinnet "yes!" til mer av samme sorten!

Det er mulig at det er noe jeg ikke har oppfattet, men jeg skjønner egentlig ikke hva som er problemet?!

Herlig historie! Jeg vil mene at du hadde god grunn til å være litt "selvgod"!!! ;-)

Nå er det rett før du blir tiltalt for mord - ler meg jo omtrent fordervet her jeg sitter .... ;-D

Da MÅ jeg ta denne:

Gubben hadde vært hos legen og fått beskjed om at han mest sannsynlig kom til å dø før neste morgen, så alvorlig sto det til med helsa hans.

Deprimert og utenfor fortalte han kona hva han hadde fått høre, men hun virket skuffende likeglad med det hele.

Da de hadde lagt seg om kvelden, ble han liggende og grunne for seg selv, mens han så på ryggen til kona. Så tok han mot til seg og spurte så pent om han ikke kunne få en liten hyrdestund ... han som snart skulle vandre heden ...

Kona snur seg fort og svarer bistert: "Og det kan du si det, som ikke skal opp i morra!"

Men det tåler vi! He-he-he-he ... Jeg klarer nesten ikke å slutte og le her jeg sitter ... ;-)

Og det er jo aldeles herlig!!!!!

Makabert! Lest for mye krim i det siste, kanskje? ;-)

En liten ting: den som har ledd absolutt høyest av disse vitsene når jeg har lest dem høyt - det er mannen min, det. ;-) Ikke fordi han kjenner seg igjen - men dette med humor har vel noe universelt over seg, tror jeg ... He-he ...

Dette synes jeg faktisk er et mannssjåvinistisk (eller for den saks skyld hersketeknikk) svar av verste sort! Du møter litt motbør hos en kvinne, og alt du kan si er "pust litt da vel" og så kaller du det overreaksjon. ;-) Men deg om det! Jeg bare ler, jeg ... ;-)

Ikke sant!? Jeg synes verden blir et forferdelig kjedelig sted å være dersom man alltid skal være så forbasket politisk korrekt hele tiden. Dette er en moro-tråd med damevitser for damer - og det må være lov! Selv her på bokelskere!

;-) Det finnes mange, mange vitser om kvinner som dummer seg ut når det gjelder tekniske ting. Og slå opp i et hvilket som helst ukeblad (det trenger ikke en gang å være tale om Vi Menn eller hva de nå heter alle mannebladene) hvor det er vitser, så vil du se vitsetegninger av lettkledte kvinner med altfor store pupper som ikke er av de smarteste etc. Joda, Ellen, disse vitsene finnes. Den historien om kvinnen og mannen som skal legge seg, som Norah fortalte litt ovenfor, hørte jeg en gang på en konferanse - og det var Trond Viggo Torgersen som fortalte den helt nydelig! Som ledd i et foredrag (et MORO-foredrag) om forskjellene mellom kvinner og menn. Begge parter - både kvinner og menn - fikk sine pass påskrevet, og folkene i salen - kvinner som menn! - lo så de holdt på å trille av stolene. Humor er en herlig, befriende medisin som gjør at det er mulig å snakke om vanskelig ting på en avvæpnende måte.

De vitsene eksisterer da i beste velgående! Tenk bare på blondinevitsene!

"Det beste med en god bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper." Ukjent

Gode gud ... Jeg tror du misforstår fullstendig! Humor er humor, og virkelighet er virkelighet! Den dagen vi ikke kan le av slike ting som dette, kan vi bare pakke sammen. Du har helt rett: du skulle ikke blandet deg inn. Å begynne med likestillingsspørsmål på en tråd som var ment kun for morsomheter - og så kalle dette en østrogen frustrasjonstråd på toppen av det hele!? Det må du jo selvsagt gjerne mene, men det er virkelig helt på bærtur å komme med dette her.

Herlig!!!! ;-D

Dette diktet henger på veggen hos en kollega av meg - og det er ment å skulle gis videre og videre og videre ... ;-)

Først og fremst: takk for en flott bokomtale! Du skriver så engasjert om denne boka at jeg blir overbevist om at denne er jeg bare nødt til å få med meg! Bøker om psykisk syke har alltid interessert meg - kanskje i særdeleshet bøker om manisk depressivitet, eller bipolare lidelser som det vel heter i dag. Har du forresten lest "MItt urolige sinn" av Kay Refield Jamison? Det er en selvbiografisk bok hvor forfatteren forteller om sitt forhold til sin bipolare lidelse og hva denne har gjort med henne på godt og vondt.