Bokelskere.no

Det tror jeg så gjerne. Jeg er en av dem som eier en slik bok, men som aldri kommer til å lese den. ;-)

Jeg er ikke i tvil: Irene Nemirovskys "Storm i juni". En fantastisk bok om tyskernes invasjon av Frankrike under andre verdenskrig. Forfatterens skjebne er for øvrig minst like fascinerende som bøkene hennes.

Jeg interesserer meg omtrent ikke for TV i det hele tatt. Synes det meste er uinteressant og bortkastet tid - med mindre jeg kommer over en god film. Filmer har det til felles med bøker at de inneholder historier, og det kan jeg like!

Jeg har skrevet hva jeg synes om boka på profilen eller siden min. Hvis du vil finne frem til den, må du søke opp boka i mitt bibliotek.

De fleste bøkene jeg leser, er som regel skrevet av menn. Det er som å banne i kirka, men det er gjerne disse bøkene jeg også liker best. Ikke dermed sagt at jeg ikke leser enormt mye bra bøker skrevet av kvinner også! En sjelden gang hender det at jeg kommer over bøker hvor jeg tenker at "denne er ikke ment for kvinner", eller at aktuelle bok ikke er tiltenkt det kvinnelige publikum. På samme måte som man kan si om en del litteratur skrevet av kvinner, men da med omvendt fortegn.

De aller, aller fleste kvinner jeg kjenner, klarer ikke Kjærstads bøker. Og det er da jeg spekulerer på om det KAN skyldes at dette er "manne-bøker". ;-) Noen priser har han jo fått, så NOE må da noen mene at hans bøker er verdt. Men for all del: det er alltid unntak fra en "regel", alltid noe som avkrefter at ting er enten - eller. MIn opplevelse av "Jeg er brødrene Walker" er for øvrig garantert preget av at jeg hørte den som lydbok, og hvor oppleseren stønnet seg gjennom de første kapitlene med sex-fantasier om nabofru Haram. Det ble ... noe spesielt ... for å si det mildt. ;-)

Jeg har lest ganske mange, ja. Den første boka jeg leste av Paasilinna var "Harens år". En fantastisk fin, liten bok, som nesten kan minne litt om Erlend Loes "Doppler" (mann som melder seg ut av samfunnet - i Harens år er en hare sentral, mens en elg er sentral i "Doppler"). Denne boka fikk meg til å kaste meg over flere av bøkene hans. Og det virker som om populariteten av bøkene hans, som virkelig har øket betydelig de siste par årene, har gjort at flere og flere av dem er blitt oversatt til norsk. En stund vurderte jeg å lese bøkene på svensk hvis de ikke hadde kommet på norsk.

Den mest fantastiske boka MÅ bli "Den ulende mølleren"! For ikke å snakke om "De hengte revenes skog"! Jeg har skrevet bokanmeldelse på de fleste av bøkene her på bokelskere. Jeg har veldig sans for Paasilinnas humor. Han skriver om dypt alvorlige temaer, og så klarer han på et vis å gjøre historiene helt urkomiske.

Du har i alle fall mye å glede deg til!

Jeg kunne i så fall godt ha tenkt meg enda en kategori mtp. faktabøker og oppslagsverk - bøker man ikke nødvendigvis leser fra perm til perm. Her blir det kunstig både å si at man har lest boka, skal lese den etc. Men for å få lagt den til biblioteket sitt, må man jo velge en av disse.

Jeg begynte på denne boka i min ungdom, men fullførte den ikke fordi den ikke ga meg noe. Så leste jeg alle tre bøkene sammenhengende da Bisettelsen kom, og det var noe ganske annet. I mellomtiden hadde jeg bodd ca. 20 år i Oslo, og jeg tror faktisk det hadde mye å si for min leseglede. At jeg kjente stedene som ble omtalt, og kunne relatere meg til dette. Det blir som å lese om Varg Veum om Bergen, hvor jeg også har bodd i noen år. Hadde det ikke vært for min gjenkjennelse av denne byen og spesiell kunnskap til det typisk bergenske, tror jeg kanskje ikke bøkene hadde fenget.

Jeg måtte smile da jeg leste din kommentar. Det er noe av det samme som har skjedd rundt Knausgårds samlede verker i disse tider. Folk deles i to leire - eller kanskje egentlig tre, når jeg tenker meg om; du har dem som nettopp pga. alt oppstyret "i hvertfall ikke skal lese disse bøkene" ... så har du dem som har trykket bøkene til sitt bryst og rett og slett har latt seg begeistre ... og så har du en liten håndfull som har lest bind 1 og synes dette var dritkjedelige greier. Når det gjelder førstnevnte kategori, tenker i alle fall jeg at "vel vel ... her har du sjansen til å ta del i noe veldig stort og spesielt MENS DET SKJER ... og så lar du det gå fra deg ... "

Selvsagt kan ikke en og samme bok bety det samme for alle, og det finnes nok ingen objektive sannheter om hva som er gode og dårlige bøker. Til det er vi for forskjellige, vi lesere. Noen har dessuten en oppfatning av at virkelig stor litteratur ikke kan være morsom ( ... ?????), og da tenker jeg: "so be it ... "

Sånn har jeg det også med denne boka! Jeg elsker den!

Det har du rett i! Takk for påminnelsen! Har nå limt inn den rette bokanmeldelsen. ;-)

Jeg tror ikke jeg selv ville fått noe ut av "Bisettelsen" dersom jeg ikke hadde lest de to andre bøkene først. Ellers kan jeg anbefale "Maskeblomstfamilien" (sterk!) og "Modellen" - de beste bøkene jeg har lest av Saabye Christensen i alle fall ...

Jeg har laget en slags bokanmeldelse av den på siden min her. Det er mulig at grunnen til at du liker den så godt, mens jeg ikke likte den i det hele tatt, skyldes at noe litteratur er manne-litteratur og dermed lite "tilgjengelig" for kvinner. På samme måte som noe litteratur er kvinne-litteratur og bøker menn ikke får noe som helst ut av. Jeg vet ikke ... men det er som om jeg føler at når Kjærstad skriver f.eks. om sex, noe han veldig ofte gjør, så blir det bare griseprat i mitt hode. Jeg synes ikke han evner å beskrive slike ting vakkert. Og alt maset om "jeg og jeg og jeg og jeg" ble i meste laget for meg. Keiserens nye klær! .... synes jeg ...

Jeg opplevde at det var nettopp mangelen på noe særlig dialog som på mange måter var essensen i forholdet mellom de to kvinnene. Og at det var betraktningene, observasjonene som "bar" historien.

Det eneste som pirrer med Kjærstads bok "Jeg er brødrene Walker", er tittelen. Jeg har lest denne boka (holdt utrolig nok ut ...), og det er det største makkverket jeg har vært borti! Det blir ikke noe mer Kjærstad på meg, nei!

En virkelig morsom og annerledes liste!

Gleder meg veldig til å lese disse bøkene! Jeg har en boksamling på godt over 2500 bøker, så jeg er på ingen måte ferdig med å legge inn bøker her. Og jeg har en haug med uleste bøker liggende på vent ... og så er det Mammut i morgen. Rene julekvelden!

Takk! Min entusiasme - som jeg håper er smittsom! - startet i forbindelse med et par konkurranser i Bokklubben våren 2008. Jeg vant både konkurransen om å skrive den beste bokanmeldelsen, samt storleserkonkurransen. Det var moro! Siden har jeg fortsatt med å skrive bokanmeldelser på alle bøker jeg leser. Noen ganger er det VELDIG krevende, men samtidig tvinger det meg til å tenke over hva jeg har lest og trekke ut essensen av dette.

Hellemyrsfolket er virkelig en av Amalie Skrams bøker man bør få med seg! Jeg leste denne først i godt voksen alder, og valgte å høre meg gjennom lydbøker. Helt fantastisk! Ellers husker jeg godt at jeg leste "Forrådt" da jeg var ung. Jeg glemmer ikke den boka! Og den hadde også helt klare selvbiografiske elementer - noe som gjorde den enda sterkere, synes jeg!