Bokelskere.no

Nå for tiden oversvømmes bokmarkedet av mengder med for meg ukjente bøker i lekker innpakning. Leser man bak på smussomslaget, er det ikke måte på ovasjoner om hvor stor litteratur det dreier seg om. Av og til faller jeg for fristelsen og kjøper en slik bok, bare for å oppleve at det er møl fra ende til annen - eller i alle fall ikke DEN store litteraturen jeg hadde håpet på.

Det kunne vært interessant å høre om flere enn meg har hatt lignende opplevelser i senere tid. I så fall: hvilken bok opplevde du/dere dette med? Og hvorfor? Sagt med andre ord: hvilke bøker kan vi med fordel styre unna?

Det kan jeg ikke tenke meg! Disse sidene er for øvrig bare helt supre! Kanskje litt svulstig og klisjefylt, men kontakten med andre bokelskere har virkelig tilført livet mitt en ny dimensjon! Tusen takk! ;-)

Herregud så spent jeg var da den kom. Litt skuffa etter å ha lest den, men sjøl om det ikke var topp Hallbing, gikk han resten av norsk serielitteratur en høyt gang, nesten hver gang.

Herregu så bra dette er. Jeg trodde lenge Duun var en slags Bjørnson på nynorsk, utrolig døll altså. Så lå jeg med hjernerystelse et par uker, tror det var i 2000, og fikk ikke lese noe. Gikk på biblioteket og lånte medmenneske som lydbok, tenkte jeg kunne bruke tida til en pliktøvelse i dannelse. Og oppdaga at dette ikke bare var bra men best. Det er bare Garborg som konkurrerer Duun.

Ja, det er kjempeflott at vi brukere blir tatt på alvor! Jeg digger disse bokelsker-sidene! Og det på veldig mange, mange plan! Bare det å kunne ta vare på gode formuleringer i bøkene! (Jf. sitat-funksjonen). Strålende!

For meg er det ikke de første linjene som er avgjørende for om jeg kommer til å lese videre i en bok eller ikke. Kreative "påfunn" om en slående første setning trenger overhode ikke å bety at resten av boka er fantastisk. Men FOR en glede når det faktisk gjør det ...

Den første setningen f.eks. i Hamsuns "Sult" og Tolstojs "Anna Karenina" er jo blitt helt udødelige. Det spesielle med de første setningene i disse bøkene er også at de faktisk rommer hele romanens høyere mening - alt konsentrert I en eneste setning!

Min erfaring er at bøker bør kunne gi meg noe etter svært kort tid. Men jeg har også ikke helt sjelden opplevd at det kan ta opp til 100 sider før det virkelig løsner. Jo høyere "status" eller verdi en bok har i den litterære verden, jo mer skal det vanligvis til før jeg avbryter en påbegynt bok.

Jeg tror faktisk at det er den første linjen i “Anna Karenina” som er min favorittåpningslinje: “Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.”

Leste denne for noen måneder siden. Den er bra, men er det bare meg som føler et sterkt ubehag ved boka? Det samfunnet han beskriver, er et samfunn uten svarte, og ungens overbevisning om sin egen viktighet er tidvis enerverende. Jeg er usikker på om et er boka eller det sør afrikanske samfunnet han beskriver som provoserte meg, men noe var det.

Jeg synes det er morsomt at man har sin egen stil. Jeg på min side tenkte at her har jeg mye å lære da jeg leste din bokomtale! Den ga et veldig kreativt og kunstnerisk inntrykk, synes jeg! ;-)

Du skriver utrolig nydelig om denne boka på bloggen din! ;-)

Det er vel ikke det som er poenget med denne knappen heller. For noen uker siden var det nemlig noen av oss som ønsket å kunne legge til nye bøker uten nødvendigvis å bruke "skal lese", "har lest" etc. Valget "oppslagsverk" gir oss nå muligheten til å registrere bøker vi har som nettopp oppslagsverk, da dette ikke er bøker man normalt leser fra perm til perm.

Det er vanskelig å si noe generelt om hva som får meg til å velge ut sitater fra enkelte bøker jeg leser. Når jeg ser noe som kan passe som et sitat, er jeg imidlertid aldri i tvil. Ofte er det noe som får meg til å humre og le, eller det kan være noe som kort og presist beskriver noe gjenkjennelig på en spesielt elegant måte.

Enkelte bøker inneholder mengder med "sitatstoff", mens andre ikke inneholder noe som helst som er egnet som sitater. Det trenger ikke å ha noe å gjøre med kvaliteten på aktuelle bøker å gjøre i det hele tatt. Kanskje har det noe med at et sitat gjerne bør kunne stå på egne ben, og ikke bør forutsette at andre som skal lese sitatet nødvendigvis må ha lest boka for å få noe ut av sitatet.

Sitatene jeg liker best er nok dem med en humoristisk vri samt dem som rommer litt dybde.