Å nei, Lillevi
Herlig begynnelse på boka og nå føler jeg med Rosa der hun er på vei til sitt ny hjem sammen med Bjartur, til Sumarhûs.
Overtro var en del av dagliglivet på den tiden, og her får vi et eksempel når nygifte Rosa ikke får lov av ektemannen Bjartur å gå av hesten for å kaste stein på Gunnvör sin grav fordi hun tror det bringer lykke.
Livet på Sumarhüs blir nok ikke så lett for Rosa som er både engstelig og redd.
I mine dager regnet man det som godt nok når kvinnestrømpene så vidt rakk opp til buksekanten. og kvinnfolka ble ikke regnet som mindre dårlig parti av den grunn, men så var det da også mindre ufred blant kvinnfolkene, og kanskje ikke skikk å løfte skjørtene så høyt som nå for tiden.
Satte min fetter på saken for han har bodd og studert i Russland, og kan språket..
Han skriver bl.a ...at han fikk stalinprisen er litt uklart. De fleste steder er han ikke nevnt blant prisvinnerne. Men på ukrainsk wikipedia står navnet hans blant vinnerne i 1949. Var også en annen side hvor han ble kalt sovjetisk prisvinner.
Ok, da fikk han nok prisen men den hang vel ikke så høyt, han gikk ikke rundt å blafra med den som annelingua så treffende sa.
Jeg er nå i full gang med å lese Sin egen herre av Halldor Laxness sammen med flere andre her inne. Fortellingen bygges sakte opp og er en typisk Laxnessbok synes jeg, ettersom jeg har lest flere av hans bøker. Gode beskrivelser av miljø og mennesker, som alltid. Gleder meg til fortsettelsen.
Men jeg holder på med en helt annen bok, en helt annen sjanger, for jeg leser nemlig Den nye Dyland av Torgrim Eggen, artig bok må jeg si.
Jeg fant denne siden, en interessant liste må jeg si. Lenins fredspris-Stalins fredspris. Jeg har vært inne på flere sider og der står det at han fikk Stalinprisen i 1949.
Stalin-prisen her er en annen side.
Det ser kanskje ikke ut som det blir nevnt på alle nettstedene, ser ut til at Store norske leksikon har utelatt det, merkelig.
En komite bør bestå av høyst tre personer, hvor to av dem er fraværende.
Robert Copeland
Det er den raskeste tiden noensinne, men ikke så rask som verdensrekorden.
David Coleman
Musikk bør finnes i alle hjem, unntatt i naboleiligheten.
Ivar Wallensteen
Det er lett å være klok. Bare tenk på noe dumt, og si det motsatte.
Sam Levenson
En interessant artikkel fra Klassekampen - Å skrive etter Laxness der Einar Már Gudmundsson forteller om Laxness og hans forfatterskap. Gudmundsson ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for boka Universets engler (Englar alheimsins). Har lest den, det er en bok jeg hadde stor glede av å lese, den anbefales
Boka som vi skal lese heter Sjálfstætt fólk (Frie menn)1934–36 "Sin egen herre" er en nyere tittel på boka.
Laxness ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.
.
....en gul bikkje følger ham, en arbeidsmannsbikkje med smal snute og yrende av lus, for den kaster seg stadig ned og biter seg iherdig, velter seg mellom tuene og denne særegne og urolige ulingen som kjennetegner lusete hunder. Og dette er ei bikkje som er sulten på vitaminer, for den spiser gress. Det er også tydelig at den har mark.
Hvorfor være lærer når man ikke liker barn ?
Sist onsdag besøkte Edouard Louis LItteraturhuset i Oslo. Jeg var der og har skrevet et innlegg på bloggen min om intervjuet/bokbadet av forfatteren.
De har så mye makt, og du er så alene mot overleger og psykiatere. Og de kan bare stemple deg.
Det er rundt 10 - 15000 ME pasienter i Norge. Forskning viser at sykdommen er like invalidiserende som multippel sklerose, aids og cellegiftbehandling av kreftpasienter, og det finnes en lang rekke medisinske funn, gjort av anerkjente forskere. Så hvorfor sendes ME pasientene hjem fra sykehus og leger, nærmest uten å ha blitt undersøkt, og ofte kun med bryske oppfordringer om å ta seg sammen ?
Denne boka gleder jeg meg til å lese. Har lest flere av Laxness sine bøker men ikke denne, så det passet bra. Han skriver godt, skriver om det harde livet på Island, om menneskene og livet.. Så dette blir bra, gleder meg.
Er det ikke slik at desperate tider krever desperate tiltak ?
Jeg vil også være med.
Mitt forslag denne gangen er Det store veiskillet av Kåre Holt. Boka kom ut første gang i 1949, og Bokklubben utga den i 1988.Denne boka ble hans store gjennombrudd som forfatter. Han har skrevet flere bøker og tre ganger ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris,
Boka er ikke så tykk, og det er kanskje ikke så dumt nå som det er siste bok ut før sommeren, min er på 225 sider med etterord av Haagen Ringnes