Kvinnen skulle i utgangspunktet ta barna med til mødrehygienekontoret for veiing og veiledning. Men når legen, eller en sykepleier, fikk vite at moren hadde satt femten barn eller så til verden , så skjønte man at det var på tide med litt prevensjonsrådgivning. De informerte med andre ord om familieplanlegging.
Det norske samfunnet var i ferd med å bli moderne, så det gikk ikke i anstendighetens navn lenger an å bruke et billig bibelsk argument om at kvinner skal tie i forsamlinger.
Et annet særtrekk ved norsk nasjonalisme var polarnasjonalismen. Mens andre nasjoner formelig sloss om å ta kolonier i Afrika, slo nordmenn til der det ikke bodde folk.
Det er ufattelig at det måtte ta så lang tid før de brave herrer i det minste gjorde kvinner myndige. Det burde ha skjedd allerede på Eidsvoll i 1814.
Nasjonal selvstendighet og demokrati var begge gigantiske prosjekter som ble satt i gang i 1814. Ingen av de to prosjektene er blitt fullført på 200 års dagen. Det er viktig å ha dette i minnet, for hver generasjon må etterlate seg en ny versjon av friheten og demokratiet.
Finnes det noe herligere enn å våkne en morgen og være fullstendig utsovet ?
Var det ikke tilstrekkelig med en håndfull vann for å bli tatt opp i Guds rike ?. Skulle det være nødvendig med en hel rennende elv ?.
Jeg bor forholdsvis nær området der det kommende sykkel VM skal arrangeres, så her borte forbereder vi oss på stort innrykk fra inn og utland fra slutten av neste uke. Denne helgen prøver jeg meg på bestselgeren " Et helt halvt år av Jojo Moyes. Har hatt den på leselisten lenge. Det blir også litt faglitteratur. God lesehelg :-)
Hvem eller hva er i stand til å skade det relasjonsløse mennesket ?
Minner er mikroskopiske partikler i fritt fall. Rist på hodet, så blander de seg. Rist en gang til, så finner de nye formasjoner.
For dyrene er saken enkel. Barnet tilhører kroppen som har født det.
Langt inne i de sørgende kroppene våre fortsetter noe å banke: Hva kunne vi gjort annerledes, hva kunne vi gjort annerledes, hva kunne vi gjort annerledes, hva kunne vi gjort annerledes, og hvordan ville alt sammen sett ut da ?
Ingen skal slippe unna sine ugjerninger.
Selve frykten er i virkeligheten et større onde enn det man frykter.
Slik var det med kvinnene og krigen. Mennene dro ut, hustruene ble sittende igjen hjemme med barna, som de alene måtte ta seg av og fø og oppdra. Mennene dro ut for å ta liv, kvinnene ble sittende igjen hjemme for å bevare liv.
Å streve videre en dag om gangen, og sette inn og bruke alle de krefter og evner en hadde - det var nybyggerens lodd og forutbestemte tilværelse.
Det var unødvendig å si med ord det som var selvsagt. Og ut fra gjerningene, kjente de hverandres tanker. Hva mennesker sa, behøvde ikke bety noe. Hva mennesker gjorde, betydde alt.
Det blir mest pensumlitteratur denne helga. Pluss litt innledende lesing av boka "Siste brev hjem 1" ( av Vilhelm Moberg ), som er bok 7 i serien om utvandringen til Amerika på 1800 - tallet. Tar med bøkene ut i sola, som denne helga er kommet tilbake hit til Vestlandet. God lesehelg :)
Nina Lykke (f. 1965) debuterte med ungdoms-novellesamlingen "Orgien, og andre fortellinger" i 2010. "Nei og atter nei" er hennes andre roman. I følge Wikipedia er dette en satire over middelklassen og "de store forventningers misnøye", og boka kom ut i flere opplag.
Egentlig var dette en roman jeg hadde tenkt å la passere uten nevneverdig oppmerksomhet fra min side. Da den kjente samlivseksperten/ psykologen og Aftenpost-spaltisten Frode Thuen trakk frem nettopp denne boka i et svar til en mann eller kvinne som vurderte mulige konsekvenser av utroskap, våknet imidlertid min interesse. Det er som regel alltid interessant å få med seg samlivsdramatikk innenfor litteraturen - særlig den norske.
Jan og Ingrid har vært gift i nesten 25 år, og de har to voksne, hjemmeboende sønner. De bor i et hus på Nordstrand, og det oser vellykkethet over dem. Det er i grunnen "bare" én hake ved deres liv: ekteskapet er nærmest lidenskapsløst og sexlivet bærer mer preg av plikt enn lyst.
Da Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør, kommer energien tilbake og han blomstrer mer enn han har gjort på flere år. Dette går ikke upåaktet hen blant kvinnene, og den atskillig yngre Hanne (hun er 15 år yngre enn Jan) fatter interesse for ham. Jan gjenoppdager sin egen seksualitet og brunst, og han klarer ikke å stå imot. I flere måneder har de et forhold bak Ingrids rygg, og endelig føler Jan at han lever. Samtidig slites han i stykker av samvittighetskvaler, og han tenker mye over hva det skal bli av Ingrid dersom han svikter henne. Hun som tross alt er over 50 år ... Men ikke mer enn at han synes at han fortjener sin nyvunnede lykke, og "må" leve dette ut ...
Lite aner Jan om hvem Hanne egentlig er. Vi får innblikk i hennes tankeverden, desperat som hun er etter et utall elskere og skadeskutte forhold. Alltid fordi hun av diverse grunner ikke orker kjærestene sine ... Vi aner også et alkoholproblem. Det er et patetisk bilde som tegnes av henne, den andre kvinnen. Såpass patetisk og klisjéfylt at jeg kjente på at dette utgjorde det svakeste leddet i denne romanen, som inneholder mange tankevekkende lag. Kunne hun ikke fått i alle fall ett formildende trekk?
Historien er tankevekkende på den måten at romanen får en til å tenke på om dette med forelskelse egentlig bare handler om biologi ute av balanse, og som lokker mennesker utpå glattisen, slik at de blir fullstendig ute av stand til å treffe fornuftige valg i livene sine. En periode opplever Jan å finne roen i Hannes ustrukturerte tilværelse, der rot og kaos dominerer, mens han føler seg kvalt i den ordnede tilværelsen med Ingrid. Men kan det vare?
Ingrid blir på sin side gjenstand for seksuell oppmerksomhet fra sin bestevenninnes mann, den notorisk utro mannen som har ligget med halve lærerværelset på skolen der de begge er lærere. I en periode havner hun midt mellom dem og må tåle å høre ektefellenes klagesang i det uendelige. Ingen levner den andre noen stor ære, og det hun får høre er til sammen egnet til å ta bort enhver respekt for noen av dem.
Dette er en klassisk utroskapshistorie der en eldre mann med makt forlater sin jevnaldrende kone til fordel for en yngre kvinne. I trekantdramaet som oppstår får vi både høre den utro mannens historie, den bedrattes historie og den andre kvinnens historie. At noen hver kan miste fotfeste i større eller mindre grad når grunnen så til de grader rykkes vekk under dem, er forståelig. Her synes jeg imidlertid at det kanskje gikk litt vel langt. Var det nødvendig å gjøre den andre kvinnen så til de grader usympatisk og kynisk? Jeg greide nesten ikke å tro på denne delen av historien. Jeg synes også at forfatteren dro det vel langt i forhold til Ingrid på slutten. Midt i dramaet står Jan, som til slutt nesten ikke vet hva han vil. Kaos og enda mer kaos er hva som venter ham. Sånn sett kan man si at denne romanen har en tydelig moral. Den viser utro menn hva de kan regne med dersom de er så "dumme" at de gir seg driftene i vold når de er godt over middagshøyden. De risikerer å gå fra asken til ilden, og selv om det er deilig og varmt til å begynne med, vil de før eller siden brenne fullstendig opp ... Ikke til å undres over at samlivsekspert Frode Thuen ber den utro tenke seg godt om før han/hun forlater ekteskapet, og anbefaler lesning av denne boka.
Et annet tankevekkende poeng ved historien, som egentlig bare er et lite sidespor, er hva det gjør med lykken til et middelaldrende ektepar å ha voksne barn boende for lenge hjemme, der de kommer og går som om de bor på hotell, og at på til behandler "betjeningen" dårlig ... Ingrid som føler at hun fremdeles skifter bleier på sine voksne sønner, fordi hun vasker trusene deres med bremsespor. De greier ikke engang å tørke seg skikkelig når de går på do ... Kjøkkenet som er nedgriset hver gang de har tatt seg mat ... Ikke en gang TV´n har hun og ektemannen kontroll på, med den følge at Ingrid som regel trekker ut på kjøkkenet mens pistolskudd og skrik gjaller gjennom huset på fredagskveldene, der guttene sitter og ser på B-filmer med C-skuespillere ... Ingen av dem har maktet å be sønnene flytte. Det hele føles som å bo i kollektiv med fire voksne - bare at det er du som betaler hele gildet for alle .. Var det dette som var lykken ved å få barn? Lurer Ingrid på ...
Nina Lykke treffer godt på det satiriske i romanen, og mange ganger ble jeg sittende og humre og le. Samtidig opplevde jeg ikke boka som stor litteratur. Til det er nok persongalleriet for karrikert og det på en slik måte at jeg ikke helt klarte å tro på alt. Jeg irriterte meg også over beskrivelsen av Hanne, som godt kunne ha blitt tildelt noen flere sympatiske trekk. Hun ble for endimensjonal. Det er noe med at de fleste - også den andre kvinnen - har både gode og dårlige sider.
Det var fint å høre denne boka som lydbok, og Anne Rygs oppleserstemme passet fint til historien!
Boka vil garantert egne seg godt for gode diskusjoner med høy temperatur i en boksirkel.