Bokelskere.no

Du kan lese alle de bøkene du vil. Det som utgjør en forskjell, er din vilje til å se deg selv i speilet.

Laura Schlesinger

Mindre dyktige ledere ser seg selv i speilet når det går bra. Når det går mindre bra, ser de ut av vinduet for å finne årsakene. Dyktige ledere ser seg selv i speilet når det går dårlig, og skylder på medarbeidere og hell når det går bra.

Fritt etter Jim Collins

En god bok om organisasjoner handler ikke om organisasjoner. Den handler om kjærlighet, hat, sjalusi, kameratskap, ambisjoner, lidenskap og glede. Dette har vært og vil alltid være det vi mennesker er mest opptatt av.

Fritt etter Herbert A. Simon

Skal coaching kunne overleve som metode, må den spesialiseres og tilpasse seg utfordringer som samfunnet etterlyser. Spesialiseringene bygger videre på de mer generelle metodene i coaching og prøver å imøtekomme konkrete behov hos enkeltindivider og team. Eksempler på spesialiseringer er:

• Selvcoaching - Hvordan kan jeg hjelpe meg selv til å nå mine mål?
• Emosjonell coaching - Hvordan arbeide med positive og negative følelser for å lykkes?
• Executive coaching - Hvordan utvikle ledere til å øke sitt reportoar og ta i bruk hele sitt potensial?
• Teamcoaching - Hvordan kan medlemmene hjelpe hverandre til å skape synergi og nå felles mål?
• Idrettscoaching - Hvordan få et høytpresterende lag til å bli enda dyktigere?
• Lyncoaching - Hvordan gjennomføre coaching raskt og kostnadseffektivt, med resultater?
• Livscoaching - Hvordan realisere et godt og balansert liv?

Dersom lederen til stadighet har en atferd som virker negativt på omgivelsene, og denne atferden skyldes karaktertrekk eller personligheten til lederen, er det lite sannsynlig at coaching vil ha effekt.

Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: "Prøv å gjøre alle fornøyde!"

H.P. Sims og P. Lorenzi

Whitmore (1992/2002) var en av de første coachene som la vekt på en humanistisk metode, gjennom den såkalte "GROW-modellen" (Goal - Reality - Options - Will). For å oppnå vekst og personlig utvikling må individet sette klare mål, forstå den situasjonen det er i, forstå valg og ha vilje til å nå resultater. Metoden består av fire faser:

• Målsetting (Goal): Formulere kortsiktige og langsiktige mål.
• Diagnose (Reality): Undersøke nå-situasjonen.
• Valg (Options): Klargjøre alternative strategier.
• Vilje til handling (What/When/Whom): Hva skal gjøres, når, av hvem, og viljen til å gjøre det.

Boken bygger på fem basismetoder i coaching. Hver metode har stort sett fokus på én side ved det å være menneske. Disse metodene danner grunnlaget for såkalt eklektisk metode:

• Eksistensiell coaching: Fokus på mening.
• Humanistiske coaching: Fokus på følelser.
• Kognitiv coaching: Fokus på tanker.
• Atferdscoaching: Fokus på atferd.
• Psykodynamisk systemcoaching: Fokus på helhet.

...

Ønsker vi å bruke en coachende lederstil eller fungere i rollen som coach, bør vi kunne trekke ut "det beste" fra de forskjellige metodene, og sette dette i sammenheng slik at det passer i den situasjonen vi står overfor. Vi får en såkalt eklektisk metode. Eklektikk er det greske ordet for å være utvelgende.

Freud sa at Adlers system var for enkelt. Det ville ta to år å lære psykoanalyse på grunn av kompleksiteten, mens Adlers teorier kunne mestres etter noen få uker. Grunnen var at Adlers teorier innevar at det var så lite å vite. Adler svarte at det var nettopp dette som var poenget. Det hadde tatt ham 40 år å gjøre sin psykologi enkel.

(Schultz & Schultz, 2004)

Betegnelsen coach har en historie som går over 500 år, fra landsbyen Kocs, gjennom universiteter og idrett, til ledelse og utvikling i det moderne samfunn. Reisen har foreløpig resultert i fem typer av definisjoner på coaching. Definisjonene fokuserer på tenkning, følelser, handling, læring og resultater. Dette innebærer utfordringer som vi kjenner igjen i den grunnleggende coachingmodellen i kapittel 1. Reisen har dessuten blitt inspirert av psykologi og har resultert i fem metoder innen coaching. Fra metodene kan det også trekkes linjer til coachingmodellen. Kognitiv coaching fokuserer spesielt på tanker, humanistisk coaching og psykodynamisk systemcoaching fokuserer på følelser, og atferdscoaching fokuserer på handlinger. Eksistensiell coaching fokuserer på mening.

Hovedidéen med coaching er å hjelpe folk til å fjerne hindringer slik at de kan nå sine mål. Hindringene sitter ofte i folks hoder. I tennis kan motstanden i eget hode være sterkere enn motstanderen på den andre siden av banen. Kjernen i effektiv coaching handler om en form for tankekontroll eller kognitiv ledelse (Gallwey, 2000).

Metoden i coaching innebærer å stille spørsmål som: Hvor er du? Hva vil du? Hvordan skal du komme dit? Ansvaret i voaching er todelt. Coachien har ansvaret for å formulere mål og realisere mål. Coachen har ansvaret for å utvikle en metode, der coachien både blir utfordret og støttet. Coach og coachie har et felles ansvar for å utvikle en god relasjon seg imellom.

Terapirommet er et sted hvor to personer kan møtes og bruke sin ulike ekspertrise til beste for pasienten. Terapeuten er ekspert på terapi og samtale prosesser, pasienten er ekspert på sitt liv.

Dette er ikke en bok du skal gi til en som nettopp har mistet et barn, blitt voldtatt i forrige uke, fått en kreftdiagnose dagen før, eller nylig har vært utsatt for en fæl ulykke. I tiden like etter slike alvorlige hendelser er det helt normalt å være sint, lei seg, redd og bitter. Senere, når sorgreaksjonen har gått sin gang og ting tross alt kommer på avstand, bør man etter min mening jobbe seg fram til holdninger som demper både sinne, depresjon, angst og bitterhet. Ingenting av dette er nyttige følelser som på lang sikt hjelper en person til best mulig å holde ut en vanskelig livssituasjon. Når jeg skriver at man ikke skal gi denne boken til en som er i akutt krise, så er det ikke fordi det står ting her som skal skjules eller hemmeligholdes, eller som ikke er sant i alle situasjoner. Grunnen er at tittelen "i en akutt krise" kan virke unødig provoserende. I en begravelse sier man jo ikke til de sørgende: "Det er ikke mer synd på dere enn andre ! Det dør folk hele tiden. Dette må dere tåle! ". Nei, man sier kanskje heller: "Kondolerer. Jeg tenker på dere." Dette er en bok som passer best dersom du har litt tid på deg, med et minimum av ro og overskudd og du har lyst til å tenke gjennom livet ditt og hvordan du forholder deg til det.