Bokelskere.no

Den syke,håpløse fortærende lengsel etter Dem ligger i all denne tid som en mare på mitt hjerte hvert våkent, edru minutt.

Det e'n mann har bygd, kan en annen rive ned.

..det jeg krevde av samlivet mellom mann og kvinne var overtro og ikke annet, like meget overtro som når fortidens villmenn åt sine modige fienders hjerte for å bli like modige.

Det tunge veggtømmeret, det lave taket med de svære bærebjelkene, som var vridd med dype revner innover peisen, som om de hadde stridd alltid for å fri seg fra den byrden mennesker hadde lagt på dem for århundre siden.

Mektige krigere var vi. Sterke om akslene, harde i nevene. Stive knær ble det sagt vi hadde, for vi knelte ikke for noen mann, verken jarl eller konge.

Ingen er farligere enn gamle krigere. For bare de aller beste blir gamle.

Den kloke velger et liv i ensformighet, for da bærer hver minste hendelse underets merke. For løvejegeren er eventyret slutt etter den tredje løven. For min ensformige kokk vil en krangel ute på gaten alltid ha et anstrøk av apokalypse i det små. Den som aldri har forlatt Lisboa, reiser lenger enn langt i bussen til Benfica, og hvis han en dag drar til Sintra, føler han at han reiser til Mars. Den som reiser verden rundt, finner ikke noe nytt etter fem tusen mil, for han finner bare nye ting; igjen og igjen noe nytt, den evige nyhets avfeldighet, men nyhetens abstrakte idé ble igjen på havet da det nye viste seg for annen gang. [...] Å gjøre livet ensformig for at det ikke skal være ensformig. Å gjøre det hjemlige søvndyssende for at selv den minste ting skal gi adspredelse.

Hvis det finnes en Skaper, er en av de beste ideene hans at barndommen kommer først, sånn at man har noe å leve på resten av livet.

Ungtaustene mognar når dei kjem i lag med jamnaldringar

Pengar betyr mykje i ei livsforteljing

Livet vi lever har alltid minst to lag rundt seg. Det fyrste er kroppen. Det andre er romma vi ferdast i, enten dei er heimen, familien, arbeidet, den geografiske plassen eller reisemålet. Livsforteljinga vår er flettverket av desse to faktorane. Somme gonger er dei kryssande trådene i dette flettverket lettare å sjå, som den gongen ein var boren i seng for siste gong av ein far.

Solen kan skinne og alt virke godt.
Havet er stille, det glitrer i blått.
Bak hetten, bak smilet pisker en storm
av kaos, av mørke, den vokser i form.

Ingen kan se det, det er ingen som vet.
Vil noen huske det som jeg het?
SE MEG, skriker sjelen ! Helt desperat.
Hetten strammes. Det er for mye hat !
Fra innsiden, utsiden, hvor kommer det fra?
Jeg vil ikke dø! Jeg vil ha det bra !

Helsesista

Jeg håper politiet, spesielt i Oslo, får økte ressurser til forebyggende arbeid, og at de bruker tid til å bygge relasjoner til ungdommen i nærmiljøet. Som betjentene jeg møtte på Austevoll, som har sin obligatoriske fysiske trening i ungdommenes gymtimer. Eller forebyggende politi i Harstad som iblant tar med ungdommene og kjører slalåm eller går tur. Politiet må først og fremst vise seg som mennesker, og ikke som en del av politistyrken, om de skal lykkes med ungdomsarbeidet sitt.

Det er så viktig at foreldre øver seg på å holde ut at barna deres velger noe annet enn de selv ville ha valgt, velger feil eller mislykkes. Gale avgjørelser er kjempeviktige for at man skal kunne finne ut hvem man er og hvordan skal håndtere snuoperasjoner. Og det er mange foreldre som bare vil det beste for barna sine, men som ikke skjønner at de noen ganger faktisk kan gjøre det verre.