Bokelskere.no

Gavalda er så flink til å skrive dialoger mellom mennesker. Størstedelen av Eg elska ho er dialoger mellom svigerfar og svigerdatter. Jeg er der. Da den ene stopper i fortellingen og spør om påfyll til den andre rister jeg nesten på hodet "Nei takk, fortsett å fortelle du." Snakk om innbilsk leser, plasserer seg selv i fortellingen. Helt logisk er det ikke at svigerfar skal huske alle de detaljene i historien sin, og det etter så mange år, men pytt sann.

Det er bra, det hender ting blir litt misforstått når det kun brukes skriftelig kommunikasjon :) Jeg forklarer gjerne ting i hjel i frykt for å bli misforstått som negativ.

Jeg har lest to indiske bøker, og begge er noe av det beste jeg har lest. "Hva er du for slags Idé?" spør Salman Rushdie flere steder, og jeg spurte ham om det samme.

Som det er skrevet lengre ned så hopper Sataniske vers mellom virkelighet og "drømmer", en verden, så en annen verden. Gud er fortelleren. Rushdie skriver i stor hastighet, her skjer det saker og ting og alt på en gang, det er mye som skal ned på papiret, tjo hei se et spøkelse, hvor har det blitt av alle punktumene, jeg må trekke pusten! Litt sånn er det. Rushdie er energisk. Det er fengende, men vanskelig å sove rett etterpå. Det krever mye av leseren, og det er bare å ta tak i hornene, eller gripe fast i glorien og holde seg fast. Et sted bruker Rushdie Dickens "Vår felles venn" som kulisser og jeg ble begeistret. Hurra, jeg har lest "Vår felles venn", ikke "Store forventinger", men Vår felles venn. Det var morsomt.

Jeg husker lite av det jeg lærte på skolen om Islam. Jeg kom opp i eksamen muntlig i emnet og fikk en femmer, så noe har jeg da kunnet. Hvor det blir av alt sammen vet jeg ikke. Jeg har ikke lest Koranen heller. Det gjør ingenting. Sataniske vers er en lek, det er flere reiser. Den er morsom, fin og fryktelig velskrevet. Av og til minner språket meg om Dickens. Jeg bare leste jeg, og dret (beklager) i å analysere, tolke, lete, huske, tenke.. Bare les, slapp av og se Tjukkeste London der nede, smil av Gabreel Farishta som slipper teposer rett ned på gulvet og overalt ellers. Terningkast fem fra meg :)

Bare hyggelig, visste at ikke listen tok mer enn 100 bøker(det kan forresten være en idé med en humre og le liste #2) så det var ikke listen jeg siktet til. Det jeg syntes var rart var det at ingen som har deltatt i denne diskusjonen har nevnt boken ;)

Jeg er nesten litt sjokkert over at ikke Anarchy in Åmot av Sturle Brustad har blitt nevnt her. Jeg blir helt varm på innsiden av å tenke på denne boken, alle som er vokst opp på 70-, 80- og delvis på 90-tallet, vil kjenne seg igjen i boken. Boken er mest morsomt men det er også alvorlige temaer som tas opp i boken.

Dette er en bok som nok kanskje oppleves på best mulig måte om man hører på lydbok siden den er skrevet på dialekt fra Buskerud. Det er veldig fint å høre forfatteren selv lese boken og det er et stort plus med litt musikk attåt!

Jeg satser på å få lest så mye som mulig og på full deltakelse neste år :)

Til spørsmålet om det er noe poeng i dette? Ja, det er morsomt og sosialt på sin måte med konkurranser og kommunikasjon leserne i mellom.

Så hyggelig! Det er fra en bok jeg er veldig spent på ser jeg.

Jeg må jo være tidlig ute for å få med alle utover dagen ;)

Enig med deg.

Historien virker veloverveid - og godt gjennomarbeidet.

Slukte den for fire år siden, da den utkom på engelsk. Den er ikke sortert under Ungdomsbok fra forlaget sin side, men kan jo absolutt leses av et yngre publikum også!

Syns filmatiseringen var god, selv om den selvfølgelig ikke fikk med seg all magien fra boken...