Gjør det, et par ting som er greit å ha i bakhodet: Boken har ungdom mellom 12-16 år som målgruppe. Det er første bok av tre.

Jeg likte den men det er ikke non stop action her, den er litt mer saktegående. Det er jo ikke alle som er så glad i det, men for meg fungerte det.

Jeg syntes The Distant Hours(En svunnen tid) var fantastisk. Jeg lyttet til lydboken på originalspråket. Herlig historie, gleder meg til mer Morton.

Mørketid er en skikkelig norsk slukebok om vampyrer, eller bloddrikkere da. Forfatter Åshild Moldskred har laget en norsk vri på vampyrmyten.

Mine tanker om boken?

Moldskred sin historie fanget meg og det var vanskelig å rive seg løs. Spennende handling drev meg gjennom boken på null komma niks, jeg kjedet meg ikke et sekund. Til de av dere som er glad i ungdomsbøker om vampyrer så anbefaler jeg dere å prøve Mørketid av den norske debutanten Åshild Moldskred. Det er lenge mellom de norske forfatteerne som skriver gode historier om overnaturlige vesener, men Åshild Moldskred er heldigvis en av disse.

Hovedpersonen i Mørketid er 15 år gamle Runa, en jente med bein i nesa, noe hun ofte må bevise, for bestekompisen hennes, Åge, blir stadig plaget av bøller på skolen. Da er det godt å ha ei venninne som Runa. Både Runa og Åge fremstod for meg som troverdig karakterer. Hvem ville ikke slitt litt med merkelige tanker i hodet hvis man hadde fått vite at en de nærmeste måtte drikke menneskeblod for å overleve.

Jeg gleder meg veldig til å lese neste bok om Runa og Åge, boken sluttet på en slik måte at jeg nesten hylte ut i frustrasjon. Hva er det med Runa?

Skal jeg påpeke noe jeg ønsket mer av må det være mer om de forskjellige organisasjonene og politikken deres. Det stod litt om dette på et par sider men det kunne godt vært noe mer fordelt utover i fortellingen på en eller annen måte. Kanskje kommer det i neste bok?

Omslaget:

Et av de tøffeste omslagene jeg har sett på en norsk ungdomsbok på lenge. Litt ekstra morsomt er det at det faktisk er forfatterens lillesøster, Marianne Moldskred, som har designet omslaget.

Morsomt å lese andres meninger om denne boken, selv slukte jeg den :)

Hva handler boken om?

Regel 1 - Aldri la DEM få vite at du kan se dem.

27 år gamle Amelia Gray har sett spøkelser siden hun var 9 år gammel, siden den gang har hun levd etter farens strenge regler. Reglene skulle forsikre at de seende var trygge for spøkelsene, forstår de at de blir sett så følger de deg og livnærer seg på energien din.Amelia arbeider med å restaurere gamle kirkegårder og i den forbindelse blir hun ufrivilling innblandet i en drapsetterforskning. Fra det øyeblikket av blir Amelias trygge tilværelse snudd på hodet og regler blir brutt når Amelia må forholde seg til en mann som er hjemsøkt. Har du lyst til å lese en bok som er litt nifs, umulig og legge fra seg og får deg til å se spøkelser ved høylys dag(vel kanskje ikke for de som er så hardbarket at de leser mye grøssere kanskje)? Hvis svaret er ja syntes jeg du skal ta en titt på The Restorer. Jeg må få legge til at det selvsagt er et stort pluss at hovedpersonen i historien også er en blogger.

Mine tanker om boken?

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en tur til kirkegården med Amelia, hvem visste at slikt et vakkert og fredfylt sted kunne være åsted for slike grufulle hendelser. The Restorer har vært vanskelig å legge fra seg. Jeg har knapt at tid for å komme opp til overflaten for å trekke luft de gangene jeg har satt meg ned for å lese videre i boken. Forfatteren, Amanda Stevens, har klart å skape en passelig små ekkel stemning som varer boken igjennom. Jeg angret på at jeg leste den på sengen, hver eneste knirkelyd i huset kunne jo være et av disse skumle spøkelsene må du vite!

Hovedpersonen, Amelia. følte jeg virkelig med, hun ble som en god venn. Jeg tror ikke at jeg avslører for mye når jeg røper at det er en god kjemi mellom Amelia og politietterforskeren, John Devlin. John var akkurat passe mørk og små farlig, me like!

Det var deilig å lese en bok som ikke endte med en skikkelig cliffhanger selv om dette skal være en serie. Forfatteren lar det uansett henge igjen så mange små, løse tråder at man lengter etter neste bok straks denne er lukket. Heldigvis kommer bok 2,The Kingdom, ut på engelsk i oktober.

Bokomslaget:

Små ekkelt og pent - passer til stemningen i boken.

Hva handler boken om?

Carrie er smart en smart jente, uteksaminert fra Harvard allerede som nittenåring. Problemet hennes er at hun har store vanskeligheter med å tilpasse seg andre mennesker, Carrie trives best i eget selskap.

Carrie bor nå alene i en leilighet i New York, hun bruker dagene til å se på film, sove og regelmessige turer til psykologen. Carrie har ingen virkelige venner, hun mener selv at dette er et bevisst valg. Selv lever hun etter strenge moralske regler og mener at andre mennesker er umoralske og besatt av sex.

En liten smakebit fra boken:

"Wanna meet for coffee?" he asks. There it is again. Why does it always have to be coffee? Why is it that no one ever says, "Do you want to get carrot juice sometime?" Or, "I know this great peach nectar place." Those things are a heck of a lot healthier than coffee, and better tasting. If I ever meet someone who asks me to meet up for some fruit juice, I'll marry him.

Mine tanker om boken:

Har du lyst til å lese en ungdomsbok med en særegen hovedperson så trenger du ikke å lete lenger. Carrie er noe helt for seg selv, den eneste andre hovedpersonen jeg har lest om tidligere som kan minne om henne er Holden Caulfield, hovedpersonen i Catcher in the Rye skrevet av J.D. Salinger.

Til å begynne med så irriterte Carrie meg noe, hun var så dømmende mot alle og enhver. Ingen var så smarte eller så fornuftige som henne, men ganske snart kom det frem at hun hadde sine ting som helt klart måtte jobbes med. En dag utfordret psykologen Carrie til å skrive en liste og i løpet av historien må Carrie gjøre alle disse tingene hun har satt opp på listen sin. Vi får følge Carrie på en reise hvor hun møter nye personer, hun utfordrer seg selv og sine verdier. I løpet av historien forelsket jeg meg litt i Carrie, hun var seg selv og hun nektet å gjøre som alle andre bare for å passe inn. Jeg mener det er en viktig ting man kan ta med seg fra denne boken, at man skal være trofast mot seg selv. Det fint å lære nye ting men man behøver ikke å være en som forsvinner i mengden fordi man gir slipp på deler av sin egen identitet. Det som også er viktig er å akseptere at andre er som de er og at de kan være gode mennesker selv om de ikke deler ditt syn i ett og alt

Historien til Carrie er både glad og trist på engang og hvis du holder ut med henne kan jeg garantere deg at du vil falle for henne, le med henne og kanskje også være bitte litt trist og lei på hennes vegne av og til.

Hva handler boken om?

Psyene er et menneskeslag helt uten følelser, viser en Psy noen form for følelser blir de straffet. Da er de defekte og må rehabiliteres. Sascha Duncan er en Psy, hun har følelser og strever med å skjule sitt sanne jeg. Sascha vet hva rehabiliteringen i sannhet går ut på og er det noe hun er redd for så er det nettopp det.

I byen har mange changeling kvinner blitt brutal myrdet og Lucas Hunter er fast bestemt på at han skal finne morderen. Han er fast bestemt på at det må være en Psy som utfører disse drapene, en slik morder kan ikke inne ha noen form for følelser. Sascha skal være hans informant. Lucas oppfatter ganske raskt at hun ikke er en vanlig kald fisk av en Psy men at hun kan føle. Dyret i Lucas er både fascinert og tiltrykket av Sascha noe som kan være farlig for dem begge.

Mine tanker om boken:

Nå er det vel snart to år siden jeg vant bok #6 i denne serien fra Teddyree bloggeren bak bloggen The Eclectic Reader. Teddyree skrev om hvor godt hun likte denne serien og ga den første boken fem av fem mulige stjerner. Da var det en selvfølge for meg å investere i de fem første bøkene i serien, jeg er nemlig allergisk mot å begynne midt i noe.

Det formelig damper av sidene enkelte steder, så god er kjemien mellom de to hovedpersonene Sascha og Luke. Forfatter Nalini Singh vet hvordan hun skaper god kjemi mellom to permer. Jeg har lenge nølt litt med å lese såkalte paranormal romance bøker for voksne, det er et eller annet med bare overkropper og lignende på forsiden av bøker som byr meg i mot(var det noen som snakket om fordommer? rødme). Det ser så billige ut... Det at jeg ikke liker forsiden betyr ikke nødvendigvis at innholdet mellom permene ikke kan underholdende meg, det har Nalini Singh nå fått overbevist meg om.

Boken? Den leste jeg faktisk i fjor men den fortjener å bli nevnt på bloggen, stort mer enn å nevne den har jeg visst heller ikke gjort.

Psy/Changeling-serien består nå av 10 bøker, i hver av disse bøkene får man slå følge med forskjellige personer fra denne verdenen Nalini Singh har skapt. Vi får, såvidt jeg har skjønt, møte noen av de samme personene igjen men hovedpersonene er ikke de samme som i forrige bok.

Omslaget:

Ikke av typen som får meg til å ville handle ihvertfall.

Maria Parr vant i 2009 Brageprisen for sin fortelling om Tonje Glimmerdal, velfortjent vil jeg si for maken til fantastisk fortelling skal du lete lenge etter.

Hva handler boken om?

I Glimmerdalen bor det ingen barn, vel ingen barn bortsett fra Tonje da, ei snart 10 år gammel jente som lever etter mottoet: Fart og sjølvtillitt. Hun kan nesten slå salto på ski og hun er en mester i kjelkeløp. Bestevennen til Tonje er Gunnvald, han er 74 år og litt lunefull.

En dag da Tonje og Gunnvald er oppe ved sommerfjøset så skjer det en ulykke. Gunnvald må på sykehus og Tonje får greie på en hemmelighet som truer med å ødelegge vennskapet deres for all fremtid.

Mine tanker om boken:

Jeg skammer meg litt over at jeg ikke har fått anmeldt denne boken tidligere, så utrolig populær som den er her i huset. Vi har nylig begynt på historien for fjerde gang i år, første gang vi leste den var i januar, og vi elsker den alle sammen, store som små. Boken er skrevet på nynorsk og jeg forsøkte meg tidligere i år med høytlesning på nynorsk(noen husker kanskje denne bloggposten?). Det kom kontant beskjed fra lytteren på 5,5 år om at mamma ikke kunne lese boken på engelsk! Nå er innholdet såpass kjent at han til å begynne med ikke la merke til at boken denne gangen faktisk blir lest på nynorsk. Jeg merker at han akkurat har begynt på skolen for det har vært et par ord han ikke har forstått og da ligger han i sengen og rekker opp hånden.

Tonje Glimmerdal er ei jente med glimt i øyet, hun minner om kjente og kjære figurer fra barnelitteraturen som for eksempel Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe og Karlson på taket men på samme tid er hun noe helt for seg selv. Forfatteren Maria Parr har latt seg inspirere av kjente og kjære historier jeg kan nevne Heidi av Johanna Spyri og De tre bukkene bruse, men det er på ingen måte noe plagiat, dette er en original historie som vil bli elsket av mange.

Maria Parr vant i 2009 Brageprisen for sin fortelling om Tonje Glimmerdal, velfortjent vil jeg si for maken til fantastisk fortelling skal du lete lenge etter. Jeg må ikke glemme å få med at boken inneholder fine illustrasjoner laget av Åshild Irgens.

Etter å ha lånt Tonje Glimmerdal for tredje gang i år på biblioteket bestemte jeg meg for at det kanskje var på tide at vi kjøpte boken selv. Den er så absolutt verdt hylleplassen sin! Jeg vil anbefale boken for både barn og voksne, om man ikke selv har barn(man har jo alltids vært ett) så kan man fint forsvinne inn i Glimmerdalen noen timer. Jeg har sett at boken anbefales fra barn på ca. 9 år og oppover men vi leste denne for første gang da gutten vår var 5,5 år og han elsket den. Man må kanskje se litt an evnen til å konsentrere seg blant annet for det er langt mindre illustrasjoner her enn i en billedbok.

Omslaget:

Gir meg lyst til å reise til Glimmerdalen og spørre Tonje og Gunnvald om å få være med på kjelkeløp!

Hva handler boken om?

Vlad lever i Europa på en tiden hvor pesten herjer, han må rømme fra den lille bygda han bor i da hele hans familie blir rammet av sykdommen. Vlad flykter langt av sted og søker tilflukt i en kirke, dessverre huser kirken noen svært skrekkelige og blodtørstige vesener.

Heldigvis har Vlad kunnskaper om hvordan han skal uskadeliggjøre vampyrer og med litt hjelp fra et par andre blodtørstige skapninger klarer han seg.. for denne gang.

Mine tanker om boken:

For å være ærlig hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle forvente av Vampyrjegeren. Det jeg fikk var jeg fornøyd med, en grøsser hvor det brukes fra Europeisk historie fra 1700-tallet, vampyrtro gjennom tidene og faktisk noe medisinsk historie. Boken kan selvsagt kun leses som en fortelling skrevet for å nytes men hvis man ønsker er det også mulig å lære seg en ting eller to.

Det tok litt tid før historien kom virkelig i gang, noe som trakk litt ned for min del. Kanskje var det nødvendig for at vi, før de neste to bøkene, skulle bli godt nok kjent med historien og personene i den. Det er ofte slik med første bok i en trilogi.

Ikke forventet deg en vampyrromanse, disse vampyrene er minner mer om Bram Stockers Dracula enn Stepenie Meyers Edward Cullen.

Favorittene mine i boken var to små vampyriske vesen ved navn Bunny og Batty. Småekle skapninger som var sjarmerende på sitt vis.

En god bok, jeg planlegger å få med meg oppfølgerene.

Bokomslaget:

Her ser vi Dr. Schnabel iført sin pestmaske. Passende blodig til historien.

Hva handler boken om?

Verden blir snudd på hodet for Kate og søsteren Georgia når foreldrene deres dør i en tragisk ulykke. Jentene har ingen andre slektninger en besteforeldrene som bor i Frankrike, flyttelasset går derfor fra en Brooklyn,USA, til Paris.

Kate murer seg inne på soverommet sitt og tilbringer hver eneste dag der med kun sorgen og en bok til selskap. Med tiden forstår Kate at det ikke nytter å gjemme seg for verden på den måten og hun bestemmer seg for å ta med seg boken sin ut. På en café i en av Paris idylliske gater ser Kate for førstegang Vincent Delacroix, en mørk og mystisk franskmann. Møtet skal vise seg å bli ett som forandrer Kates liv for all fremtid, både på godt og vondt.

Mine tanker om boken:

Obs.Boken utgis på norsk rundt 23. september, jeg har lest boken på engelsk.Våk over meg(eller Die for me som den heter på originalspråket) av Amy Plum var som et friskt pust blant ungdomsbøker som er overfylte av vampyrer, varulver og engler. Det overnaturlige elementet i denne boken var for meg helt nytt og unikt, selv om kanskje ikke selve romansen var helt original..

Stedet hvor handlingen er satt til er som nevnt tidligere i Paris og det er så man virkelig tror man rusler rundt der selv. Det er ikke vanskelig å forstå at forfatteren er godt kjent med byen hun har lagt handlingen til, det er kanskje noe av det jeg liker aller best med denne boken.

Hovedpersonen, Kate, likte jeg godt. Hun hadde litt mellom ørene, det må jeg si at jeg setter pris på, jeg er ikke så glad i hjelpeløse heltinner som stadig lager unødvendig drama og tar de gale(og dumdriste) valgene. Dessverre var ikke Vincent helt min type, men han var tydeligvis Kates, men de fleste andre som har anmeldt boken har falt pladask for ham. Jeg derimot falt for en annen rollefigur, nemlig en av Vincents venner ved navn Jules. Han var akkurat passe småfrekk og vittig for min smak, ja jeg har alltid vært svak for gutter som erter litt(altså ikke erting som i mobbing, make no mistake).

Jeg var stadig vekk sikker på hvordan det skulle gå men forfatter Amy Plum lurte meg ved flere anledninger. Jeg gleder meg veldig til neste bok, Until I Die, kommer.

Omslaget:

NYDELIG! Endelig et originalt og flott norsk bokomslag på en oversatt ungdomsroman. Omslaget er laget av Elisabeth Bjone.

Dipso: Legger du den inn som en link er det enklere for folk å bare klikke seg innom deg :)

I dag er det bloggeren bak Marias bokblogg som er på besøk hos meg.

En liten smakebit fra Maria: "Bloggingen har åpnet mange dører for meg og jeg angrer ikke et sekund på at jeg startet Marias bokblogg. Gjennom bloggen min har jeg..."

Obs, spoiler alert lengre ned.

Obs, spoiler alert lengre ned.

Ulrik Høisæther, Sara Shepard, Lucy Maud Montgomery, Kate Morton og Ken Kesey er bare noen av forfatterene du får en smakebit fra i dagens "En smakebit på søndag". Ta turen innom og les gode smakebiter fra forskjellige bøker og oppdag nye blogger.

Takk skal du ha!

I dag er det Stine fra bokbloggen Bokorm sin tur til å bli intervjuet.

Nå har det kommet noen bilder til den kommende filmen.