Bokelskere.no

They´ve taken everything, Amal. And still they take more. I can´t sit by and watch helplessly any longer. Please, little sis, forgive me for leaving. I´m going to fight. It´s my only choice. They have scripted lives for us that are but extended death sentences, a living death. I won´t live their script.

In a moment, David stood over Yousef´s bed. (...) Less than six inches separated their bodies, and in that space fit nearly twenty years, a war, two religions, a holocaust, the Nakbe, two mothers, two fathers, a scar, and a secret with wings flapping in the slow butterfly way.

Mødre. Folk sier at barn er hemningsløse, men mødre overgår dem, helt klart. Mødrenes hemningsløshet er helt ekstrem, antagelig fordi den ikke, som barnas, er egoistisk. Barn er selvsentrerte, de kan ikke for det, de er noen klodestore egoister med ”jeg”, ”meg”, ”mitt”, ”jeg vil ikke det” og ”jeg vil det” på maten, mens mødrene er selvutslettende. Som barna kan heller ikke de noe for det, og det er der deres skjønnhet ligger. De bare må.

Forelskelsen er aldri redd. Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.

Forelskelsen lever et eget liv. Det meste av tiden er den som et slumrende dyr som ligger i ro og tar til seg føde og næring, registrerer heller dovent hva som skjer rundt sg. Den bryr seg ikke om trivialiteter. Det er ikke forelskelsens stil. Det kan være det samme for meg, tenker forelskelsesdyret, når det blir bedt om å ta stilling til dagligdagse ting; jeg gidder ikke blande meg i det, tenker det, og løfter bare dovent på det ene øyet når noen vil at det skal bære ut søppelet eller sette på kaffe. Dyret blir liggende. Like etter halvsover det, litt senere snorker det selvtilfreds i sin egen verden, uvirksomt, Men det dormende dyret har et fryktelig potensiale; galskapens innholdsrike og kreative energi. Denne energien er usynlig før den brått antennes, like usynlig som lynet er før det brått flerrer over himmelen. Forelskelsen er et farlig lite dyr. Det har bare et eneste mål: Eksplodere, kort og intenst.

On that slave vessel, I saw things that the people of London would never believe. But I think of the people who crossed the sea with me. The ones who survived. We saw the same things. Some of us still scream out in the middle of the night. But there are men, women and children walking about the streets without the faintest idea of our nightmares. They cannot know what we endured if we never find anyone to listen. In telling my story, I remember all those who never made it through the musket balls and the sharks and the nightmares, all those who never found a group of listeners, and all those who never touched a quill and an inkpot.

"Mama is beautiful," I said. "Mama is strong," he said. "Beauty comes and goes. Strenght, you keep forever." "What about the old people?" "They are the strongest of all, for they have lived longer than all of us, and they have wisdom," he said.

Alle store sannheter er enkle.

Det vi har gjort bare for oss selv, dør med oss. Det vi har gjort for andre og for verden, blir igjen og er udødelig.