Det er sikkert mye mer jeg kunne sagt om boken. Jeg husker ikke alle detaljene for det er en stund siden jeg leste den på finsk, og jeg leste den som underholdning. Hvis du vil ha en grundigere gjennomgang anbefaler jeg de omtalene som står under "Da duene forsvant" her på bokelskere.no.

Det er vanskelig å sammenligne med den andre bøkene hennes når jeg kun har lest Stalins kyr. Sammenlignet med den er "duene" (etter min mening) en bedre historie, for tidshoppene virker ikke like store og den handler om de folkene som levde da; ikke forfatterens oppvekst i Midt-Finland (selv om den også er interessant nok). I Stalins kyr virket det som spiseforstyrrelsen og tilværelsen i Finland var i fokus, mens Estlands historie var mer i bakgrunnen (selv om det var en del av helheten). Akkurat disse tingene liker jeg bedre i "duene".

"Proffene" har kanskje rett. Som en historie er "duene" spennende uten å røpe for mye på en gang, og mange ting blir ikke sagt direkte. Det jeg savnet var et avsnitt i slutten av boken med mer utdypning av hva som virkelig skjedde, men man kan vel ikke få alt.

Jeg skal lese Utrenskning og så vurdere "duene" i forhold til den. Kanskje jeg også leser "duene" på norsk senere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Farlig midtsommer" og "Hvem skal trøste knøttet" er begge bra bøker. Den første tar opp Mummifamiliens møte med noe konkret ukjent (teateret), samtidig som boken følger opp mønsteret med naturkatastrofer fra de andre bøkene. Av disse liker jeg "Hvem skal trøse knøttet best, fordi det er en historie som enkelt tar opp historien til Knøttet, som ønsker å være med i fellesskapet, men er for sjenert til å ta sin plass i disse. Samt hvordan han oppdager at han ikke er alene og at noen har det verre. Jeg liker hvordan historien, med et så universelt tema, er fortalt med få ord og fargerike bilder.

Av alle mummibøkene og tegneseriene til sammen liker jeg nok best "Trollmannens hatt" (favoritt fra barndommen), Trollvinter og Tove Janssons første tegneserie med Mummi.

"Pappaen og havet" og "Sent i November er bøker jeg har lært å sette pris på først som voksen. Jeg liker "Trollvinter" bedre, fordi jeg alltid finner noe nytt å sette pris på i den. Da jeg var liten likte jeg dens vinterstemning og mystikk. Senere ser jeg at det også handler om Mummitrollets indre kamp med det ukjente (vinteren, Herr Brisk osv.), i tillegg til å lære å sette pris på det som er her og nå. Mummi-tegneseriene liker jeg rett og slett på grunn av humoren og tegnestilen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hun fikk meg til å innse at det ikke handler om å eie rein, språk, fjell eller skog. Det handler om å være en del av kulturen, det samiske samfunnet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det finnes en bakside med at samer med tradisjonelle klær har en så kraftig signatur. Alle kan si "Der går en same". Men samer er jo ikke bare tekstiler. Det blir som om en same bare forsvinner når han tar av seg kofta si.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å kle seg i kofte eller i fjærboa og bærer de ytre tegnene på sin identitet som er så djevelsk styrkende og herlig. Men samtidig, når man gjør det, så er det lett å bli et objekt for det normale blikket. Sånn at alle turistene står der og bare "Se på samen!" Eller "Se på homsen!".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det har skjedd at folk sier det er rart at jeg er homo. "Det er rart fordi du er så mye mann". "Men hallo, det er vanskelig å være homse om man ikke er mann!", sier jeg da.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mennesker med en så generell innstilling til livet og til andre mennekser synes jeg er ignorante og de vil jeg heller ikke ha med å gjøre. Da går jeg heller derfra. De kan aldri forstå min tilnærming. Det er litt som med religion. Enten tror du eller så tror du ikke. Det er ikke noe å diskutere for du føler og vet hvem du er.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det samiske er så hardt knyttet til en dårlig samvittighet i meg. At jeg ikke lærte meg språket, at jeg ikke bidrar mer i å synliggjøre det samiske. Dårlig samvittighet for at jeg ikke deltar i samfunnsdebatten og står opp mot alle de som tror de har rett til å si noe som helst om meg og mitt liv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvis man slutter å utfordre seg selv er det på en måte over. Da slutter man å utvikles som menneske.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg tror at de som slenger ut en viss sjargong og aktivt vil vise at de ikke er homo, ofte er usikker. Tryggheten med normer, stereotype og idealer er forrædersk, for den forutsetter at ingen er annerledes og gjør slik at vi stopper opp. Normer gjør at folk blir redde og kjenner ubehag, kanskje også blir sinte hvis noen avviker. Men hvis man er trygg på seg selv, trenger man ikke holde på sånn, da spiller det ingen rolle hva andre mener.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kunne ikke gjøre hva jeg ville for jeg visste ikke lenger hva jeg ville. Jeg kunne ikke lenger si imot for jeg visste ikke lenger hva jeg mente. Det var bare hans ord som gjaldt og det gikk alltid ut på det samme: At jeg var verdiløs.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fordi mye er tapt er man livredd for å tape enda mer, og så har man fått det for seg at det er en måte å gjøre det riktig på.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hvordan kan spørsmål om hvem som eier en rein være viktigere enn å løse en kvinnes voldtekt?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Om en gutt er homo svekkes hans status i reindriften, som er veldig maskulin og macho. En homo blir ikke respektert og han er derfor verdiløs i familiens krig om landet og reinen. Han kan like gjerne dra derifra.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi satt ute i lavvoen og hadde bål og snakket og da sa jeg "jeg er også same". Da spurte hun nysgjerrig "jaha, fra hvilken sameby da?". Det visste jeg ikke da, min slekt er jo fiskere og gårdsbrukere, ikke reindriftssamer. Da så jeg hvor uinteressert hun ble. Hun tittet nedlatende på meg og byttet emne. Jeg var ellve år og følte meg avvist.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når et folk er sykt lenge, begynner de å tro at det er dette som er oss, dette er vår kultur.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Alle traumene som det samiske folket har opplevd, har vi arvet i så mange generasjoner og de har blitt så dypt plantet, at vi har begynt å godta skadene som en del av den samiske kulturen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tausheten som finnes i den samiske og den finske kulturen tolkes som en nasjonal karakter - de nordlige folkenes personlighet. Men dette er helt feil! Tausheten er ikke et personlighetstrekk eller et medfødt karaktertrekk, men et symptom på våre ubearbeidede traumer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tror undertrykkelse arves. Norge ble undertrykket av Sverige, og senere undertrykte nordmennene samene, og nå undertrykker vi andre, hverandre og mennesker som skiller seg ut. Når vi snakker om den samiske historien glemmer vi, som alle andre, å se helheten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågsvarteperHarald KNicolai Alexander StyveBård StøreAlice NordliAnniken LKirsten LundEmil ChristiansenSteinar HansenToveTor-Arne JensenEileen BørresenMarianne  SkageBenedikteMartinEster SRufsetufsaBjørg L.Bjørg RistvedtTanteMamieVariosaCecilie69Dolly DuckNeraHilde Merete GjessingPiippokattaKetilVanja Solemdalingar hSiljeKristine LouiseSynnøve H HoelBeathe SolbergSolTatiana WesserlingHilde H HelsethArne SjønnesenGroMonica Carlsen