Bokelskere.no

Her er en samling av sitater og utsagn som prominente evolusjonister har sagt som sår tvil rundt de forskjellige områdene som de selv tror på. Utsagnene viser hvordan evolusjonsteorien ikke har nådd særlig langt noe få våger å innrømme. I denne boken har Lita Cosner samlet et utvalg av sitater der innrømmelser blir gjort rundt de forskjellige fagfelt som f.eks. radiometrisk datering, livets opprinnelse, geologi, dinosaurer m.m. Selv med det utvalget som boken har så ser jeg at enda flere sitater kunne vært inkludert fra bl.a. fra Karl Popper, J.S.B. Haldane, og Darwin selv.
En grei bok som gir innsikt i at evolusjonister ikke er så skråsikre som det kan se ut som i den offentlige debatten.

Dessverre en bok som ikke holder helt mål. Selvom Aril Edvardsen gjorde mye bra i evangeliets tjeneste, så blir dette noe masete og arrogant mot dem som ikke støtter eller satser på globalt satelittarbeidet slik som Troens bevis driver. Edvardsen trekker også paralleler med det som har med tall og himmelrommet å gjøre med denne tidens tv, data og satelittvirksomhet (binære tall osv.) og peker til at dette kan både brukes i den ondes tjeneste, men også i lysets tjeneste som de kristne er satt til. Her brukes vers som forfatteren med en ganske skråsikker holdning påpeker at gjelder satelitter og den slags ut fra Åpenbaringsboken og andre profetiske bøker. Hva med de 14 gangene Åpenbaringsboken selv påberoper seg at ting som står skrevet skulle skje "snart" og at de hendelsene stod "ved døren" osv. og ikke langt fram i tid?

Dette er en bok med et sterkt futuristisk blikk, men samtidig også med et satelittisk misjonsblikk hvis man kan kalle det for det. Selvfølgelig er "talleken" til Edvardsen interessant og det er interessante konklusjoner han trekker, hadde de nå bare vært sanne. Mye cred skal han allikevel ha for alle de sjeler han har vunnet til Guds rike, men kvalitetsmessig blir boken et reklameprosjekt for å verve medlemmer og arbeidere til virksomheten hans. Litt under halvparten av boken innholder også nødrop og vitnesbyrd fra de som har sett "Miracle" sendingene hans og blitt berørt og dermed ønsker å vite mer om Jesus gjennom brevkurset som blir tilbudt. Den delen tar unødvendig mye plass synes nå jeg! Den oppmerksomme leser vil ta hintet etter noen få vitnesbyrd. Blir det for mange så blir det alt for masete dessverre. Denne bok får dermed ikke mange terningeøyne av meg.

Dette er en bok som er skrevet på en underholdende og smått humoristisk måte om forskjellene mellom menn og kvinner. Ja, de er forskjellige og alt arbeid for såkalt likestilling i betydningen av å rekruttere 50/50 arbeidskraft på områder det det ene kjønnet dominerer vil være forgjeves. Vi og våre hjerner fungerer forskjellig. Dette prøver ekteparet Pease å vise for oss. I dag har hjerneforskningen nok kommet endel lengre, så det hadde vært artig med en oppgradert utgave av denne. Selvom det er mye bra her, så kjenner jeg meg ikke igjen i alt, hverken når det kommer til kvinner eller menn, men noe treffer mer enn annet og får smilebåndet til bevege på seg. Siste delen av boken er også så som så når de bastant hevder at homofili er genetisk og at det så og si ikke finnes noen andre årsaker til det. Vitenskapen peker mer mot at det finnes flere og mer komplekse faktorer som spiller inn i dette. Boken bærer selvsagt, som med så mange andre bøker, et evolusjonært perspektiv på dette der forfatterne forklarer mye med utgangspunkt i evolusjonære årsaker uten å bevise at det bare er derfor hjernene har blitt som de har blitt. Som kristen så kunne de fleste tingene godt vært forklart fra et kristent og bibelsk ståsted, og ikke det som forfatterne gjennom boken utrbroderer, spesielt om oss menn, som promiskuøse barbarer fra en dyp evolusjonær fortid. Den bibelske siden er at vår iboende synd kan føre til at vi kan ha en tendens til å oppføre oss som noen monster og ufornuftige dyr! I det store og hele en artig bok, der innholdet til tider bør taes med en klype salt og andre ganger slukes ned med troverdighet og gjenkjennelighet.

Denne boken ble skrevet i 1999, derfor var det av interesse for meg å se hvor sanne bokens forutsigelser har blitt anno 2024. Forfatteren utgir seg ikke for å være en profet i så måte, og påberoper seg ikke at alt det han skriver vil komme til å skje. Det er allikevel artig å se de teknologiske fremskrittene han nevner i 1999 som faktisk mer eller mindre har blitt en realitet idag. Noe er at i fremtiden fra 1999 vil bøker, musikk og film bli sendt direkte via Internett. Dette med kunstig intelligens er også nevnt i boken, noe som også var forsket på i mange tiår før det ble en realitet nå for ikke så lenge siden. Forfatteren skriver i 1999 at det ikke finnes et eneste dataprogram som virkelig kan kalles for tenkende, men at det finnes mange som er på god vei. Vi kan vel si at dagens KI er enslags oppfyllelse av dette ved at den kan kalles for tenkende på en kunstig måte ihvertfall. Forfatteren tenkte at de første tenkende dataprogrammene først ville komme i 2050. Boken vier også mye plass til fremtidens romteknologi og romfart, samt bosetting av mennesker på andre planeter. Mye interessant og spennende, selvom forfatterens fantasi til tider løper løpsk og et evolusjonært bakteppe blir stadig tatt som et utgangspunkt for senere bragder. Tross dette, en interessant bok som jeg kan tenke meg å ta opp igjen i år 2050. Boken er god oppvarming til et par nyere bøker som jeg tenker kaste meg over som har med Kunstig intelligens å gjøre.

Det er ikke helt enighet blandt de kristne om hvem denne Babylon som blir omtalt i Bibelen er. Disse uenighetene kommer ut fra et futuristisk endetidssyn. Men hva om svaret ligger i et preteristisk syn? Don K. Preston går vedig grundig til verks, ja kanskje litt for grundig, for å bevise med Bibelen i hånd at Babylon var datidens Jerusalem. Han kommer med veldig mange eksempler på hvorfor det må være det og hvorfor det hverken kan være Den Romersk Katolske Kirke, Roma, det bokstavelige Babylon i Irak eller den falne kristnehet.

Boken er informativ og bra, men jeg synes det blir litt mye gjentakelse og til dels kunne gjennomgangen vært noe forenklet. Men, det fungerer greit med tanke på at han har sin egen overbevisende stil å skrive på, og det er ikke mangelvare på bibelhenvisninger og det å tolke skriften med skriften som bør være enhver kristens måte å tolke Bibelen på når det er mulig.

Dette kunne ha vært en mer interessant bok en den ble. Phyllis A. Tickle skriver her flere essays om emnet ”God-talk” i Amerika på forskjellige områder som bl.a. litteratur, data, internett, media og folkemunne generelt. Dessverre får hun det ikke helt til etter min smak. Hun skriver ganske uforståelig og ser ut til å mangle en god rød tråd gjennom sine essays, eller så er det bare meg som ikke helt klarer å gripe det hun skriver. Det kan jo være flere årsaker til det. En er det noe vanskelige og akademiske engelske språket. Et annet er at det er essays, ikke helt min sjanger. Et tredje område kan være at boken er noe gammel og jeg ikke er så godt innarbeidet i den amerikanske ”God-talken” fra denne tiden, selv om noen kjente navn dukker opp innimellom. Samtidig savner jeg en tydelig kontekst i det som blir skrevet. Et annet forstyrrende element i boken er at man bør lese hovedteksten og notene bak i boken parallelt, noe forfatteren også legger opp til. Et annet element er at man ikke helt vet hvor forfatteren står teologisk, men hvis jeg skjønte riktig hører er hun av den episkopale sorten som jeg ikke har så veldig stor innsikt i. Utenom dette var det jo selvfølgelig noe jeg fikk med meg, og jeg kom meg helskinnet gjennom boken, men tross dette falt den ikke helt i smak.

En norsk barneversjon av "Hva ville Jesus har gjort?" konseptet som mange av oss kjenner fra vår ungdomstid i kristne miljøer (WWJD? armbåndet). Denne boken tar for seg konseptet fra et barneperspektiv og hvordan barn som blir grepet av budskapet bruker dette i sin egen hverdag. Nå er ikke boken noen sann historie så det er vanskelig å si hvordan et slikt bånd vil virke hos barn, men jeg ser ikke bort ifra at barn kan bli engasjert til å gjøre det Jesus ville ha gjort. Jeg leste i min ungdom boken "What Would Jesus Do?" av Garrett W. Sheldon som er originalforfatteren av originalboken. Denne norske versjonen baserer seg nok ikke direkte på handlingen i den overnevnte, men har bare kopiert konseptet og tatt det i bruk gjennom enkle hverdagsfortellinger fra en engasjert barnegjeng som har startet en "WWJD?" klubb. Boken klarer å ikke bli altfor overåndelig og historien fenger nok barn og lar dem nok kjenne seg igjen i de forstkjellige situasjonene som oppstår underveis. Fra et barneperspektiv vil nok dette være en god bok som kan lære barn å tenke over hva Jesus ville ha gjort i forskjellige situasjoner.

En veldig god, kort og konsis innføring i hvordan man kan få god kvalitet på undervisningen. Selvom alt ikke var like aktuelt for klassetrinnet jeg jobber med, så var det mye fint å ta med seg i dette heftet som er delt inn i tre deler. Den ene har med relasjonskompetanse å gjøre, den andre med didaktisk kompetanse og det tredje med ledelseskompetanse. Tre vesentlige områder for å få undervisningen til å flyte og fungere best mulig. En fin bok å se i når man skal reflektere over egen undervisningspraksis.

Mark Sisson som er en pådriver for "The Primal Blueprint", et helhetlig helsekonsept som har forvandlet manges liv på det helsemessige plan til det bedre. Denne boken tar for seg ti urlover som forfatteren ser på som viktig for god helse, bl.a. riktig og rent kosthold slik genene våre har tilpasset oss til å spise, få nok med sollys, løft tunge ting, sove godt og nok osv. Selvom mye av dette var kjent stoff for meg, så var det greit med repetisjon og gjentakelse, selvom han gjentar seg en god del ganger i denne nokså tykke og innholdsrike boken.

Boken kan ses på som en bibel for den som har prøvd de fleste konvensjonelle dietter for bedre helse, men ikke klart det. Mark Sisson påpeker at dette ikke er en av mange i rekken, og han gir leseren inntrykket av at dette ikke trenger å være så vanskelig som mange synes en livsstilsforandring ofte er. Jeg er glad at Mark Sisson legger såpass vekt på riklig med sollys og stell av den biologiske klokken, ved å gå ut å få dagslys som det første man bør gjøre om morgenen. Mange kostholdsentusiaster glemmer bort denne viktige biten.

Selvom jeg er enig i det meste han legger fram på det helsemessige plan så er jeg ikke enig i det sterkt evoluosjonære fokuset boken bærer, selvom han innimellom, spesielt innledningsvis, fletter det inn som en fortelling med hovedpersonen Grok som bilde på selve urmennesket og så den moderne motsetningen som vi finner i Korg-familien. Litt underholdende blir det, men ikke helt troverdig for meg som tar et mer bibelsk ståsted på det historiske aspektet, som ikke er helt nøyaktig slik evolusjonshistorien påpeker, men til tider opp igjennom bibelhistorien og blant visse folkegrupper kan denne livsstilen, spesielt med tanke på kosthold ha vært rådende.
Jeg vil si at dette er en god oppslagsbok for den helsebevisste og den som innimellom trenger å finpusse litt på helsen sin. Men absolutt bra lesing for en som også ønsker en livstilsforvandling som faktisk fungerer.

Lena Bergström skriver engasjerende om det å være forelder og hvordan ta vare på forholdet til Gud i samme slengen. Hun legger ikke skjul på at det er vanskelig i en hektisk hverdag å ta seg tid til Gud, men hun gir noen enkle tips til hvordan man som mor eller far kan inkludere Gud i oppdragelse og barnehverdag, til og med de gangene da alt går som det ikke skal gå. Hun tar for seg forskjellige perspektiver og skriver på en enkel, flytende og underholdende måte om hvordan man kan å ta med seg Gud og se Gud i hverdagens strabaser som småbarnsforeldre.
Flere kan sikkert kjenne seg igjen i praksisfortellingene hun innleder hvert kapittel med og vil sette pris på de byrdene som hun kanskje klarer å lette hos noen. Selvom boken ikke gir oss veldig mye revolusjonerende så skriver allikevel Bergström fra hjertet og forhåpentligvis til hjertet hos leseren. Boken engasjerer og forfatteren klarer å fenge leseren og gi småbarnshverdagen mer mening enn det man synes den gir når man er midt i det verste kaoset. Boken kan gi oss pusterom, foreldregnisten tilbake, hvis den er på nippet til å slukne, og sette forholdet vårt til Gud på rett plass midt i rot, barnegråt og matsøl.

Den folkekjære forkynnere Emanuel Minos skriver her på mange måter en interessant bok som i første omgang tar for seg norsk kirkehistorie og krigshistorie. Minos forteller også på en engasjerende måte sin lille, men allikevel betydelige rolle i det store bildet, under krigen og hvordan han var med på å redde jøder fra den sikre død, samtidig som han distribiuerte nyheter av betydning under krigen til nøkkelpersoner. Han påpeker også de store samfunnsendringene oppigjennom de siste hundre årene.

Mye spennende, men så kommer jo den eskatologiske delen, som boktittelen også hinter til, som oser av dispensasjonalisme og løsrevne bibelsitater på en standard futuristisk måte som egentlig ikke er så vanskelig å gjennomskue. Her får man de standard tegnene at tiden vi lever i er endens tid og at Israel er en hjørnestein i det store spillet.
Minos gir oss innsikt i noen spennende profetier fra enkeltpersoner fra eldre tider som profterte de grusommeste katastrofer, som f.eks. den såkalte "Lebesbymannen" og "Kvinnen fra Valdres". Selvom han mener man ikke skal sidestille disse med bibelens profetier, og prøve alt med Skriften, og at han skriver dem ned i boken med visse forbehold, så er det interessant og til tider oppsiktsvekkende lesing, men i det store og hele så bør ikke dette skape frykt i oss, men heller føre til at vi desto mer søker Herren. Jeg møter disse profetiene med skepsis, selvom noe tilsynelatende har gått i oppfyllelse, siden de som uttalte profetiene kobler inn Jesu gjenkomst inn dette og at Herrens dag er nær, uten å ense at den var nær på BIbelsk tid og apotlene ventet Hans gjenkomst i sin generasjon, noe som sannelig skjedde i år 70 e.Kr. ved Jerusalems og templets ødeleggelse, noe som for de fleste kristne i dag har gått sus forbi.

En helt grei bok som på et generelt og lettfattelig grunnlag tar for seg noen vanlige myter som møter kristendommen. Selvom de fleste enda er relevante i dag, som de var når denne boken ble skrevet i 1988, så har det også skjedd mye siden da, og listen kunne vært lengre, noe forfatterne også nevner mot slutten av boken. Svarene og argumentene mot mytene er ganske generelle men kan også gi noen svar, samtidig som argumentene i boken nok ikke er gode nok for de mest harbarkede ateister og skeptikere. Dette er allikevel en grei start for de som trenger noen enkle svar og knagger å henge eventuelt senere informasjon på. Når det er sagt så finnes det bøker med svar som går enda mer i dybden på mange myter og fordommer man møter på med tanke på den kristne tro.

Dette er en helt grei innføring i helsefordelene ved soling, men samtidig synes jeg Holicks nyere bok "The Vitamin D Solution" var et par hakk bedre. Selvom Holick tar et lite oppgjør med solfobien som preger vårt samfunn i dag, og viser til nødvendigheten av sol på kroppen, uten solkrem for å få den nødvendige dosen med D vitamin, så synes jeg allikevel at han er noe forsiktig. Han påpeker at overdrevet soling kan være skadelig, men så spørs det om han med det mener soling til man blir solbrent eller generelt for mye soling. Han påpeker såvidt at for mye soling skjer når man kommer over grensen der huden blir noe rødlig, men samtidig nevner han ikke så mye rundt dette med å vende huden til solen, og dermed kunne holde seg lengre perioder ute i solen før denne "rosa" grensen er nådd.

Han nevner såviidt noen områder ved livvstil som kan påvirke helsen når man soler seg med tanke på fettinntak, noe jeg delvis må si meg uenig i. Uenig i at all mettet fett er ugunstig i møtet med solen, men enig i at det usunne, bearbeidede fettet kan gi negative responser i huden med tanke på dette. Dette har også andre "solforfattere" påpekt. Men å ta all mettet fett over en kam er å fare temmelig uvitenskapelig fram. Holick skriver ikke om andre vesentlige årsaker som i møte med sol kan føre til hudkreft. Dette gjelder bl.a. solbrillebruk, dårlig stilt biologisk klokke (selvom han er litt inne på dette) som gjør at huden ikke er beredt til å ta imot sterkt sollys når den evenuelt blir utsatt for det, og ikke minst det kunstige lysets påvirkning, samt sollys gjennom vinduet som noen årsaker til hudkrefttilfellene, som dessverre litt over normal soling ofte får skylden for. Han snakker noe om morgenlyset, men ikke om hvordan morgensol kan være med å gi deg viss solfaktor til soling senere på dagen.

Bortsett fra dette så synes jeg Holick gir mye grei informasjon rundt de forskjellige sykdommene som man kan bli bitt av med for lite D-vitamin i kroppen og hvordan ulempene med mulig hudkreftrisiko av for mye sol på lang vei oppveier mot alle de sykdommene som man vil kunne bli disponert for med for lite sol og d-vitamin. Han gir oss også et poeng av at vitamin D tilskudd ikke er det samme, og ikke like effektiv som vitamin D fra sollyset. Selvom hans andre bok er noe mer informativ så synes jeg denne er en helt ok innføring i temaet, selvom det ble mye repetisjon for meg som leste hans andre og nyere bok før denne.

Andrew Murray legger her kraften i Jesu blod fram på en bibelsk grundig måte og oppfordrer leseren til å søke, innse og ta imot det Jesu kraft i blodet har å tilby. Vi kan høre om blodet, men allikevel ikke klare helt å se hvilken sentral plasse den har i Guds Ord og hvilken sentral plass den bør ha i vårt liv som troende. Det er kraft i Jesu blod, og det budskapet må vi aldri la noen ta fra oss. Vi må la kraften i blodet bli den kraften som bringer liv og liv i overflod i vårt Kristne liv. Murray skriver på en engasjerende måte, og kan være til god hjelp til dem som trenger styrke i troslivet sitt, noe jeg tror alle kristne gjør. En god bok som tar for seg mange sider ved Jesu blod som det er viktig å være klar over.

Elaine N. Aron som selv er en høysensitiv person, og forsker samtidig, har grepet muligheten å forske på det som har med høysensitive(HPS) personer å gjøre. Hun er kunnskapsrik og har mye på hjertet i boken, men den blir litt kjedelig lesing og noen ganger tar jeg meg i å lese uten å særlig tenke over hva jeg leste. Kanskje boken ikke fenget meg så mye fordi jeg selv fort innså at jeg ikke var av den sensitive typen som Aron fremstiller den typsiek HSP.
Boken er allikevel grei med tanke på det å være observant når man eventuelt møter på eller kjenner til personer med dette personlighetstrekket, og hvordan man på best mulig måte kan møte disse personene uten at det blir altfor overstimulerende. For en HPS vil boken sikkert være ytterst nyttig og vedkommende vil sikkert kjenne seg igjen. Hvis du lurer på om du er det, så les boken, men for deg som vet at du ikke er det, så kan du jo velge eller vrake, der det beste du kanskje oppnår er enn viss innsikt og kunnskap rundt dette med høysensitivitet. Boken beveger seg også til tider inn i mer new-age og den åndelige sfære, siden HPS er mer tilbøyelige til å helle mot den siden, uten at denne siden av boken tar helt overhånd.

Nok en innholdsrik og bibelsk gjennomgang rundt det eskatologiske synet som tar for seg at alle bibelske profetier ble oppfylt i år 70 e.Kr. Don K. Preston tar hovedsakelig for seg Luk.21:22 som flere kommentatorer mer eller mindre hopper over, unngår å bruke mye blekk på, eller gir synsende og unnvikende svar på.
Preston tar for seg noen av kommenatorene som har prøvd å gi et logisk svar på dette for å bevise bl.a. at alle ting som skulle bli oppfylt, var alle ting som hadde med Jerusalems ødeleggelse å gjøre, men uten at vedkommende er klar over det så får Preston på underffult og bibelsk vis vedkommende til å egentlig mene at alt fatisk ble oppfylt i år 70 ved Jerusalems ødeleggelse. Forfatteren går mer eller mindre grundig til verks og viser ut fra Skriften, spesielt det Gamle Testamentet og Daniels bok om hvordan alt faktisk ble oppfylt i år 70. En velskrevet, interessant, givende, lærerik og hermeneutisk sunn bok i god Preston stil!

Dette er en omfattende og velutforsket bok rundt temaet, som bokens 522 sider tilsier. Den går fram i mer eller mindre samme ånd som "Sacred Cow"' og "Defending Beef"' og referer også innimellom til de to nevnte bøkene, som jeg også leste før jeg leste denne. I motsetning til de to så har denne endel mer innhold og er ikke like komprimert som de to nevnte bøkene. Innimellom så leser man seg litt blind på de forskjellige områdene, f.eks. blir det veldig mange selskaper og forkortelser å holde styr på, noe også forkortelsesregistret bak i boken er med på å bekrefte. Noen ganger beveger forfatteren seg ut på områder som til å begynne med er interessante, men som hun ikke alltid klarer å holde like interessant gående over alle de sidene et spesielt deltema beveger seg over. Dette gjelder spesielt når man har kommet ca. halvveis uti boken.
Utenom dette så er boken interessant og spennende lesing, noe repetisjon fra de to nevnte bøkene, men også noen nyere innfalksvinkler rundt temaet.
Jayne Buxton henviser også til mange forfattere og forskere som jeg selv kjenner til og har lest bøker av, noe som selvfølgelig er til stor hjelp når det kommer til å holde interessen oppe med tanke på bokens innhold. Boken kunne ha vært mer spissfindig rettet mot det plantebaserte, for den beveger seg til tider litt utover det man forventer av en bok med tittelen som boken er bærer av, men ved disse tilfellene så glemmer hun allikevel ikke temaet og påpekers stadig relevansen med det hun skriver til selve teamet. Selvom trådene innimellom er noe løse, så strammes de til og boken blir til syvende og sist et godt verk av ei som nok ikke er utdanningsmessig helt kvalifisert til å skrive den, men henviser på en god måte til kilder som jeg anser som mer eller mindre troverdige. Jeg synes allikevel ikke denne når helt opp til standarden til "Sacred Cow" og "Defending Beef". Boken er på god vei, og kan være enslags utvidelse til de nevnte bøkene, selvom man innimellom kan tenke seg tanken om det egentlig var nødvendig å skrive nok en bok rundt dette, spesielt med tanke på at det ikke var så lenge før denne at de to andre ble publisert. Har du ikke lest de to overnevnte bøkene så kan du jo alltids få stor utbytte av denne, og er du en helselesehest så kan du jo også svelge denne mens du først er igang.

Denne boken husker jeg moren min leste for meg når jeg var liten og faren min skaffet oss også filmen i etterkant. Nå inhentet noe av bokens nostalgi meg når jeg som kontaktlærer leste denne for elevene mine. Jeg klarte å minnes noe rundt boken fra barndommen, spesielt Annettes intense hat mot Lucien. Resten måtte bli frisket opp. Patricia M. St. John, som også står bak "Hemmeligheten i krattskogen", skriver på en engasjerende måte som fengsler barn, ihvertfall levde elevene mine seg dypt inn i historien og lurte stadig på om jeg ikke skulle fortsette på boken. Boken tar for seg fjellandskapene i Sveits i "gamledager" da alt ikke alltid gikk på skinner, men der man måtte kjempe for å overleve. Boken tar for seg dette med samvittighetskvaler og hat, men også forløsning, tilgivelse, forsoning og frelse. En bok som med fordel kan leses for barn fra 7år og oppover. Det lille negative er at den skifter litt mellom to forskjellige navn på enkelte personer, slik at barn kan bli noe forvirret over hvem som er hvem til tider, men dette gjelder heldigvis ikke hovedkarakterene. En god gammel kristen klassiker, som moderne barn også kan ha godt av å høre/lese.

Denne ville jeg lese med tanke på et utsagn C.S. Lewis kom med der han sådde tvil rundt Jesu ord om Sitt komme. Jeg måtte se det med mine egne øyne, isteden for å stole blindt på de som refererte til det. Først måtte jeg selvfølgelig lese meg gjennom mye mer eller mindre uinteressante og uforstelige filosofiske utlegninger rundt forskjellige temaer, før jeg kom til siste kapitlet, nemlig "The World's Last Night", som også essaysamlingen har som tittel. Den var ikke like dyp filosofisk og mer forståelig og jeg fikk sett med egne øyne at Lewis påpekte at Jesus tok feil når han profeterte om sitt komme i løpet Jesu samtids genersajon. Kanskje et ærlig utsagn av C.S. Lewis som futurist i motsetning til mange andre som velger å gå rundt grøten og bortforklare påstanden. Jeg vil si at det finnes en logisk og god løsning på dette problemet, og det er å omfavne et preteristisk syn rundt Jesu gjenkomst som påpeker, sammen med så mye annet i Bibelen, at Han kom til dom over Jerusalem i år 70e.Kr, slik Han sa Han ville. Dette passer også utmerket til konteksten i bl.a. Matteus 23 og 24. Hadde C.S. Lewis vært klar over vanlig jødisk domsspråk som GT er full av, så hadde han ikke trengt å påpeke at Jesus tok feil.
Utenom dette så var ikke dette det helt store for meg, men jeg fikk tak i det jeg var ute etter med tanke på boken/essay samlingen. Kansje boken gir mer mening for den filosofisk anlagte.