Her er juleferien godt i gang allerede. Jeg og lillegutt fløy ned til mine foreldre allerede på tirsdag, og i går kom samboeren endelig på land etter neste tre uker offshore. Jeg har startet helgen med å lese Et eneste sekund av David Baldacci. Usikker på hvilken bok som blir den neste på leselista, men forhåpentligvis ligger det flere bøker under juletreet.

... syns det er et point
at tobakken smaker like bra i pipe som i joint ...?

Du mener visst at jeg etterlyser "variert underholdning" i omtalen min. I så fall må jeg ha uttrykt meg klønete. Du finner kanskje tilstrekkelig litterær og språklig kvalitet i denne boka - det gjør altså ikke jeg. Og underholdning er ikke det som står på toppen av ønskelista mi når jeg velger lesestoff.

Jeg har etter hvert lest ganske mange bøker med handling fra muslimske samfunn og med kvinner som hovedpersoner, og jeg mener fortsatt at det er viktig å sette seg inn i levesett, tenkemåte og samfunnsutvikling i slike samfunn. Men noen av disse bøkene mangler den litterære kvaliteten som skal til for å kunne kalles god litteratur. Dette er en av dem. Nadia Hashimi er født i USA av afghanske foreldre, og har trolig solid grunnlag for å skildre kvinneliv i Afghanistan i nåtid og fortid.

Men hun vil altfor mye. I store deler av boka graver hun seg ned i detaljer som ofte gjentar seg gang på gang og setter leserens tålmodighet på store prøver. Det er ikke nødvendig å mate leseren med teskje gang etter gang! I tillegg er synsvinklene noe forvirrende enkelte ganger, og setningsbygning og språk ganske repeterende. Jeg mistenker også oversetteren for å ha gått seg vill i syntaksen noen ganger.

De to historiene som er "sammenflettet" skildrer livet til to kvinner født med hundre års mellomrom, og vi forstår at i de mindre moderne områdene i landet har ikke kvinnelivet forandret seg vesentlig på disse hundre åra. Men de to historiene er så like at det faktisk blir kjedelig. Jeg må tilstå at jeg skumleste store deler av boka.

Det oppmuntrende ved "nåtidsfortellingen" var at hovedpersonen "kvinnet" seg opp og rømte til et krisesenter. Hvordan det gikk videre, vites ikke.

Sorry, her ble det bare en treer.

Fin historie, lettlest og rørende. Fort lest og nok også ganske fort glemt. Fullgod kosebok med gjenkjennelige følelser. Ikke noe som gir varig inntrykk, men ypperlig underholdning. Fin bok når en vil lese noe lett, romantisk og småklissete. Ikke nor for deg som vil utfordres intellektuelt eller som er gira på noe dypt og tankevekkande. For meg passa denne perfekt å lese som avbrekk mellom to smånifse krimbøker.

Jente ser gutt og faller pladask. Leiter etter han i ett år... Finner han omsider men da har ting Endret seg og Rt forhold er uaktuelt. I løpet av ti år spiller disse to en viktig rolle i hverandres liv, venner, uvenner, støttespillere, forbudt kjærlighet...

Avbroten

Tankevekkande og rik på kjensler. Og ei rekke tema tas opp - dødsstraff, organdonasjon, religion, frelse og tilgivning, liv, død, frihet... I denne boka følger vi ein rekke menneske som på ulikt vis blir involvert i ein sak kor ein dødsdøymd mann ønsker å donere hjartet sitt. Men, om han får den daudelege injeksjonssprøyta kan ikkje hjartet brukast. Vi følger ein av fangane i same fengsel, ein prest, ei advokat, samt ei mor (som er enke, mannen og den eldste dottera blei skoten av den samme mannen som no ønsker å donere bort hjartet sitt) og dottera - som er sjuk og treng nytt hjarte...

omlag halvvegs i boka hadde eg ikkje heilt gjort meg opp ein meining. Det blir litt for mykje religion etter min smak, men boka er interessant likevel og religionen er heldigvis ikkje framstilt som feilfri eller som "det riktige"

Starta bra, men så begynte eg å kjede meg. Kom ikkje nær nok karakterane, emosjonelt, til å bry meg tilstrekkeleg om dei. Religion og bibelprat fekk for mykje plass. Og ja... Eg veit ikkje eg blei rett og slett lei. Det er sjelden eg legg vekk ei bok som eg alt har lese halvparten av... Men ja.. Når eg sit og kikkar på klokka heller enn å nyte boka... Då er det ikkje særleg givande å lese. Livet er for kort og bøkene for mange til å bruke tid på bøker som. Ikkje fenger.
Vil berre påpeike at boka ikkje er dårleg... Ho traff berre ikkje meg. Språkleg sett er ho heilt ok, men ikkje noko å skrike hurra om. Så ikkje noko oppsiktsvekkende dårleg språk, men eg trur likevel at eit sprekere språk ville gjort boka betre og løfta historia såpass at boka blei meir innbydande og interessant.

Siden julaften er på mandag forlenger jeg lesehelgen til 2. juledag denne gangen, dvs 6 dager, og nyttårshelgen blir på 5 dager (20.12-01.01) med en dag i mellom dem. Hadde først tenkt å slå samme hele resten av året, men bestemte meg for dele dem i to isteden.

Jeg leser for tiden på The Bigger Little Book of Hollywood Cliches og Norrøne guder av Johan Egerkrans, jeg liker den så godt at jeg har kjøpt meg de svenske originalene av denne, den om Nordiska väsen og en ny en om De odöda fordi jeg elsker illustrasjonene, har også bestilt meg 3 bøker til av samme forfatter/kunstner på AdLibris.

Etter at jeg er ferdig med de to blir neste bok enten, Nomino - historia om norske stadnavn, Svenska stjärnor - från filmens och scenens värld eller Norske postkort. Neste utebok blir Movie Mistakes - Take 3.

Jeg prøver meg på begge siden listene er såpass forskjellige, og har spikret 10 bøker for denne og 11 for den andre. Har fått inn alle 3 bøkene i en triologi fordelt på begge lister, og har 5 av de jeg har lånt på biblioteket der også.

I fjor ble Husdyret kåret til årest beste kriminalroman, og i år fikk den Glassnøkkelen. Er det fortjent?

Jeg har aldri brydd meg spesielt mye om gjeve priser når det kommer til bøker, for leser oftest det jeg vil uavhengig av nominasjoner og prisdryss, og ofte liker jeg de mindre kjente bøkene bedre fremfor bestselgere. Sånn har det vært lenge. Har likt noen bestselgere nå og da, men det er ytterst sjeldent.

Liten plass og mange indre demoner
Husdyret er en sjelden god komponert krim, og som har en fin, jevn flyt. Sidene går nesten av seg selv. Kapitlene er oppdelt etter forskjellige perspektiver, og de vandrer mellom Hanne, en dame som blir funnet forvirret i skogen, Malin som er kommet tilbake i det oppdiktede stedet Ormberg, som etterforsker og Jake. En sjeneret gutt som har den mørke hemmeligheten at han liker å kle seg i kvinneklær. Da Hanne blir funnet forvirret i skogen, og hennes politivenn er fremdeles savnet, aner mange at noe er galt. Det fører disse nevnte karakterene sammen til en alvorlig og faretruende situasjon.

Mulig jeg har sett altfor mange skrekkfilmer og krimserier til at jeg kan bli overrasket mer. Det skal mye til før jeg skvetter eller føler meg grundig lurt. Det er i hvert fall lenge siden, og det er et savn fordi det er morsomt. Savner både å bli skremt og bli sjokkert. Husdyret er riktignok ingen skrekkbok, men stemningen i den kan minne litt om det, i hvert fall begynnelsen som er litt gyselig. Det er en av de bedre begynnelsene jeg har lest i år. Jeg liker også persongalleriet som er godt beskrevet, småspennende og personlighetene kommer tydelig frem på godt og vondt.

Skuffende avslutning
Det som ødela for min del er at det hele blir for enkelt, selve saken. Det er både forutsigbart, og åpenbart, så dermed ble jeg ikke overrasket. Syntes avslutningen ble for dum og lite sannsynlig, for å være HELT ærlig. Det blir som å se en dårlig skrekkfilm, og man himler med øynene over de dårlige valgene noen gjør når man er i krise.

God og stemningsfull start, fin flyt gjennom boka, ogsåi midpartiet, gode karakterbeskrivelser, men som sagt, saken blir for enkel å gjette seg frem til, noe som ødelegger den store leseopplevelsen. I hvert fall for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Suveren historiefortelling!

Litt om forfatteren:

Philippe Sands (f. 1960) er advokat og professor i internasjonal jus ved University College London. Han er født i England, og er av jødisk herkomst på morssiden. Sands har vært involvert i en rekke sentrale internasjonale rettssaker, og anses som en meget fremstående menneskerettighetsjurist.

Sands debuterte som forfatter i 1988 med boka "Chernobyl: Law and Communication", og han har siden utgitt en rekke bokverk om internasjonal rett, om utviklingen av menneskerettigheter, om miljørett m.m. I sin siste bok "Tilbake til Lemberg" forteller han historien om opphavet til begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Boka ble kåret til årets sakprosabok i Storbritannia i 2017.

Bakgrunnen for boka:

Det hele startet med at forfatteren ble invitert til å forelese i Lviv i Ukraina i 2010. Dette ble starten på en reise, der Sands blant annet gravde seg ned i sin egen families historie. Lviv - eller Lemberg som byen het den gangen - var nemlig hans bestefar Leon Buchholz´ hjemby. Den gangen besto 1/3 av Lembergs befolkning av jøder. Etter nazistenes okkupasjon av Polen, som Lemberg den gangen var en del av, forsvant alle jødene. De fleste ble drept i nazistenes konsentrasjonsleire. Familier ble slettet fra jordens overflate, utelukkende fordi de tilhørte "feil" rase ...

Hva boka handler om:

"Tilbake til Lemberg" er ikke bare historien om Philippe Sands familie, men også om det som foregikk forut for, under og etter Nürnbergprosessen. Dette handler om dannelsen av det vi i dag kjenner som folkeretten, og om muligheten for å straffe suverene stater og deres maktpersoner for forbrytelser mot menneskeheten (og senere også folkemord).

Hersch Lauterpacht (f. 1897), professor i folkerett, har fått æren for dannelsen av begrepet forbrytelser mot menneskeheten, mens Raphael Lemkin (f. 1900, offentlig anklager og jurist) har fått æren for dannelsen av begrepet folkemord. Sistnevnte fikk bare delvis gjennomslag i forbindelse med Nürnbergprosessen (dette var med i tiltalepunktene, men ingen ble dømt for folkemord), men begrepet har absolutt fått stor betydning senere. I boka belyser Sands motsetningen mellom disse to personlighetene; Lauterpacht som akademikeren av rang, og Lemkin som en nærmest løs kanon på dekk, og som med sin emosjonelle fremferd svekket sin sak i sin samtid. Underveis i sitt gravearbeid kom Sands frem til at de begge hadde nær tilknytning til Lemberg. Dessuten var de begge jøder. En annen person som vies stor plass i boka er for øvrig Hans Frank (f. 1900), også han advokat og i en periode Adolf Hitlers rådgiver. Frank hadde en sentral betydning i det okkuperte Polen, og sto som ansvarlig for massedrap av jøder, intelligensiaen i Polen, sigøynere, homofile, psykisk utviklingshemmede etc.

Leon Buchholz var en av dem som forlot Lemberg og endte opp i Wien. Østerrike flommet på den tiden over av jøder på flukt fra pogromene i Øst-Europa, og for de aller fleste fristet en heller kummerlig tilværelse i dette landet. Leon var imidlertid blant dem som lyktes. Lauterpacht ankom i 1919, etter at pogromer gjorde det umulig for ham å fortsette sin juridiske utdannelse i Lemberg.

"I 1919 var Wien hovedstad i et krympet land, den siste rest av et monarki som hadde eksistert i nærmere tusen år. Det var en by av forfalne og forsømte bygninger, av demobiliserte soldater og hjemvendte krigsfanger, av en galopperende inflasjon og en østerriksk krone som "løste seg som gelé mellom fingrene". Stefan Zweig beskrev en "forstemmende" vandring gjennom en østerriksk by knuget av hungersnød. Han skrev om "de sultende gule, farlige øyne", om brød som ikke var annet enn noen "få svarte smuler som smakte bek og lim", om frostskadde poteter, om menn som vandret omkring i gamle uniformsjakker og bukser laget av gamle sekker, og om et "allment moralsk sammenbrudd". Likevel ga byen håp for Leon og familien hans, som nå hadde bodd der i fem år. For en som Hersch Lauterpacht måtte byen, med sitt liberale kulturliv, med alt den hadde å by på av litteratur, musikk og kafeer, og universiteter som var åpne for alle, ha vært særlig forlokkende." (side 110-111)

Sitatene fra Stefan Zweig er mest sannsynlig hentet fra hans memoarbok "Verden av i går", der han skriver om tiden etter første verdenskrig, mellomkrigstiden og dens galskap, som førte til at han valgte å reise fra Wien. (Linken peker til min omtale av boka.)

Under arbeidet med boka var Sands i kontakt med både Lauterpachts sønn Eli og Hans Franks sønn Niklas. Begge kom med verdifulle bidrag. Lemkin etterlot seg ingen livsarvinger, men derimot boka "Axis Rule" der han forfektet idéer om beskyttelse av grupper, i motsetning til Lauterpacht som var mest opptatt av beskyttelse av individer (forbrytelser mot menneskeheten). Lauterpacht var engstelig for at for mye fokus på grupper (folkemord) ville føre til ytterligere polarisering og skape mer av det man nettopp søkte å bekjempe.

"Lauterpacht var bekymret for at beskyttelsen av grupper ville underminere beskyttelsen av enkeltmennesker. Det burde i hans øyne ikke være lovens hovedfokus." (side 153)

Underveis får vi høre om et møte mellom Hans Frank og den italienske journalisten Malaparte på Wawel-slottet i Krakow. Malaparte skrev som kjent "Kaputt", som ble utgitt i 1944. Boka ble skrevet mens krigen pågikk, og Malaparte forutså den gangen langt på vei hvordan krigen kom til å gå. Hans Frank beskrev han i forbindelse med et senere møte som "en syk mann". (Linken peker til min omtale av boka.)

Bokas siste tredjedel er viet Nürnbergprosessen. 24 mennesker sto tiltalt, blant dem blant annet Hans Frank (generalguvernør i Polen), Hermann Göring (riksmarskalk), Rudolf Hess (Hitlers stedfortreder), Alfred Jodl (leder for generalstaben), Alfred Rosenberg (Hitlers fremste raseteoretiker), Baldur von Schirach (sjef for Hitlerjugend) og Albert Speer (rustningsminister).

En av de viktigste problemstillingene dommerne sto overfor var hvorvidt det kun var krigens forbrytelser de tiltalte kunne dømmes for, eller også for det som skjedde før krigen (dvs. Krystallnatten, alle raselovene, ghettoene og utsultingen av folk, tyverier fra jødene osv.). Dette ble i praksis en kamp mellom de juridiske begrepene forbrytelser mot menneskeheten (som kun gjaldt i krig) og folkemord (som også gjaldt andre forhold, før krigen). Folkemord-begrepet var sensibelt, fordi alle hadde sine svin på skogen. Amerikanerne for hvordan de hadde behandlet indianerne og nå behandlet de fargede, engelskmennene for hvordan de behandlet folk i koloniene, russerne for hvordan de behandlet politiske dissidenter ... Det tryggeste og minst belastende var tross alt å konsentrere seg om krigens uhyrligheter.

Beskrivelsen av det som foregikk under Nürnbergprosessen er meget interessant lesning! Her kommer vi tett på både de tiltalte og juristene som jobbet med saken. Dette var første gang man anvendte folkeretten for å stille en suveren stat og dens maktpersoner til ansvar for sine ugjerninger. Det var med andre ord slutt på tanken om at en stat kan behandle sine innbyggere akkurat slik man ønsker så lenge dette er i tråd med gjeldende lover og regler i aktuelle land. Hans Frank gjorde det han kunne for å redde seg selv fra galgen. Han påtok seg ansvaret for ting han mente han som leder hadde ansvaret for, men innrømmet ikke egen skyld. Det oppsto spørsmål om hans oppriktighet. Var dette kun et spill for galleriet, eller mente han dette? Alle involverte hellet i retning av at han forsøkte å manipulere omgivelsene. Han ble dømt til døden.

Nürnbergprosessen fikk store konsekvenser for videreutviklingen av folkeretten. FNs generalforsamling gikk nemlig lenger enn dommerne i Nürnberg-prosessen, og bekreftet at folkemord er en forbrytelse ifølge folkeretten. "Der dommerne hadde vegret seg, gikk regjeringer inn og vedtok en rettsregel i tråd med Lemkins ideer." (side 459)

"Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin var to unge menn i Lemberg og Lwów. Deres ideer har vunnet gjenklang over hele verden, og arven etter dem strekker seg vidt og bredt. Begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har utviklet seg side om side i et samspill som forbinder enkeltmennesket og gruppen." (side 461)

Samtidig underslår ikke Sands at bruken av begrepene skaper et merkbart spenningsforhold. "På den ene siden drepes mennesker fordi de tilfeldigvis tilhører en bestemt gruppe; på den annen siden sannsynliggjør lovens anerkjennelse av denne kjensgjerningen muligheten for konflikt mellom grupper gjennom å styrke følelsen av gruppeidentitet. Kanskje Leopold Kohr hadde rett da han skrev sitt skarpe brev til vennen Lemkin og advarte ham mot at rettsbegrepet folkemord til slutt ville bidra til å skape de samme konfliktene det søkte å dempe." (side 464)

Min vurdering av boka:

Først og fremst vil jeg understreke at denne boka handler om så mye, mye mer enn det jeg har vært inne på så langt i denne omtalen. Vi får høre om de verste uhyrligheter, som levende barn som blir slengt inn i kremasjonsovner, om familier som blir skilt fra hverandre, om følelseskalde drapsmenn som nyter sin kunst med den største emosjonelle innlevelse, om tilfeldige drap nærmest som underholdning, om avhumanisering av mennesker, om antisemittisme som var utbredt i befolkningen, om mange som så en annen vei når folk ble mishandlet på åpen gate ... Men vi får også høre om heltedåder begått av uselviske mennesker, som satte andre foran seg selv, med fare for eget liv. Noen skjønte hvilken vei det gikk, og kom seg unna i tide. Flertallet hadde imidlertid ikke fantasi nok til å fatte i hvilken retning det faktisk gikk. Virkeligheten overgikk fantasien på absolutt alle punkter.

"Tilbake til Lemberg" er skrevet som den reneste thriller. Gravearbeidet tok tid, noe vi ikke minst skjønner når vi leser forfatteren takkeliste helt bakerst i boka. Hvorfor reiste Leon fra Wien til Paris uten sin kone Rita, og hvorfor var det kun datteren - forfatterens mor - som reiste sammen med miss Tilney på et senere tidspunkt? Hva gjorde Rita igjen i Wien, og hva førte til at hun likevel vendte tilbake til Paris noen år senere? Hvilken rolle spilte Emil Lindenfeld i dette? Møysommelig pusler han sammen bit for bit, inntil et større bilde dukker opp og kaster lys over fortidens hemmeligheter.

Jeg er selv jurist, og leste selvsagt med stor interesse om de juridiske problemstillingene som dannelsen av folkeretten og Nürnbergprosessen skapte. Men bare for å ha presisert det: man trenger ikke å være jurist for å forstå problemstillingene som presenteres i denne boka.

Lemkins desperate kamp for å få folkemord-begrepet til å bli en del av rettsprosessen, og den mer avbalanserte og akademiske Lauterpachts avmålte holdning til det hele, har aldri tidligere blitt løftet frem på den måten Philippe Sands her gjør. Gjennom sin bok har han udødeliggjort dem begge, og samtidig gikk flere andre mennesker en solid oppreisning. De blir ikke glemt, men levendegjøres i denne spennende historiefortellingen. Her møter vi også barn av krigsforbrytere, som takler minnet om sine fedre på høyst ulikt vis. Det er i og for seg forståelig, påvirket som de var av det far-sønn-forholdet som opprinnelig var der.

Philippe Sands skriver svært godt og med et levende engasjement, som lett smittet over på meg som leser. Jeg elsker bøker som dette, som belyser kjente hendelser på en ny og forfriskende måte. Boka er den reneste pageturner, og jeg hadde store vanskeligheter for å rive meg løs fra den underveis i min lesning.

Dersom du bare skal lese en bok i år, så er det denne boka du skal lese! Du blir hektet fra første stund!

Jeg anbefaler "Tilbake til Lemberg" sterkt!

Ja

Det blir andre gangs lesing av "Og bakom synger skogene" - første bok i Trygve Gulbrannsens slektskrønike om familien Bjørndals liv i de dype skoger på Østlandet. Likte den særdeles godt første gang jeg leste den. I tillegg er det godt mulig at jeg finner meg en bra julenovelle på biblioteket.
God adventshelg til alle :)

Fant denne lista når jeg sjekke ut hvilke bøker andre lesere hadde på sine lister. Har bestemt meg for å prøve meg på begge listene selv om jeg ikke har fullført en de 4 siste årene, men punktene er så forskjellige så jeg gjør et forsøk. Har spikret 10 bøker så langt, og flere blir det ikke før jeg har lest minst 6 av dem. Slettet forslagene denne gangen, og de 3 første på lista er biblioteksbøker.

På tredje pumktet, 'A book where the author’s name contains A, T, and Y' er det lett å velge en forfatter med Taylor enten som for- eller etternavn, og tenkte å gjøre det etter at mitt førstevalg (joyce tyldesley) hadde 3 y'er og t men ikke a i navnet sitt. Valgte isteden Det var en gång - historia för barn i svensk television under det långa 1970-talet av Tommy Gustafsson.

Her er lista:

A book that was nominated for or won an award in a genre you enjoy
A book with one of the 5 W's in the title (Who, What, Where, When, Why)
A book where the author’s name contains A, T, and Y
A book with a criminal character (i.e. assassin, pirate, thief, robber, scoundrel etc)
A book by Shakespeare or inspired by Shakespeare
A book with a dual timeline
2 books related to the same topic, genre, or theme: Book #1
2 books related to the same topic, genre, or theme: Book #2
A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)
A book featuring an historical figure
A book related to one of the 12 Zodiac Chinese Animals (title, cover, subject)
A book about reading, books or an author/writer
A book that is included on a New York Public Library Staff Picks list
A book with a title, subtitle or cover relating to an astronomical term
A book by an author from a Mediterranean country or set in a Mediterranean country
A book told from multiple perspectives
A speculative fiction (i.e. fantasy, scifi, horror, dystopia)
A book related to one of the elements on the periodic table of elements
A book by an author who has more than one book on your TBR
A book featuring indigenous people of a country
A book from one of the polarizing or close call votes
A book with a number in the title or on the cover
4 books inspired by the wedding rhyme: Book #1 Something Old
4 books inspired by the wedding rhyme: Book #2 Something New
4 books inspired by the wedding rhyme: Book #3 Something Borrowed
4 books inspired by the wedding rhyme: Book #4 Something Blue
A book off of the 1001 books to read before you die list
A book related to something cold (i.e. theme, title, author, cover, etc.)
A book published before 1950
A book featuring an elderly character
A children’s classic you’ve never read
A book with more than 500 pages
A book you have owned for at least a year, but have not read yet
A book with a person's name in the title
A psychological thriller
A book featured on an NPR Best Books of the Year list
A book set in a school or university
A book not written in traditional novel format (poetry, essay, epistolary, graphic novel, etc)
A book with a strong sense of place or where the author brings the location/setting to life
A book you stumbled upon
A book from the 2018 GR Choice Awards
A book with a monster or "monstrous" character
A book related to STEM (Science, Technology, Engineering, Math) [fiction or nonfiction]
A book related in some way to a tv show/series or movie you enjoyed (same topic, same era, book appeared in the show/movie, etc.)
A multi-generational saga
A book with a (mostly) black cover
A book related to food (i.e. title, cover, plot, etc.)
A book that was a finalist or winner for the National Book Award for any year
A book written by a Far East Asian author or set in a Far East Asian country
A book that includes a journey (physical, health, or spiritual)
A book published in 2019
A book with a weird or intriguing title

Har spikret 10 bøker så langt, og flere blir det ikke før jeg har lest minst 6 av dem. Slettet forslagene denne gangen, og de 2 første på lista er biblioteksbøker.

Denne helgen skal jeg ikke jobbe, så selv om der er en del sport (alpint, svømming, skiskyting, skøyter) har jeg først og fremst to lettleste bøker i Johan Egerkrans' Overnaturlige og underjordiske vesener fra folketro og Norrøne guder. Etter å ha bladd litt i dem synes jeg de var såpass kule at jeg gikk inn på AdLibris inn og bestillte meg dem i den svenske orginalutgavene siden det blir billigere

Jeg har allerede lest ferdig Norges lille røde - historien om telefonkiosken i natt og leser fortsatt på The Little Book of Hollywood Cliches innimellom, og håper å starte på Norske postkort på slutten av helgen.Det går i hovedsaklig biblioteksbøker nå og har spikret 10 bøker for Popsugar Reading Challenge 2019, de 2 første biblioteksbøker og fant en leseutfordring til, Goodreads Reading Challenge 2019 og har spikret 9 på den hvor de 3 første er biblioteksbøker. Har ikke klart å bli ferdig med en leseutfordring de 4 siste åra, og forsøker meg nå på 2! Har klart å få på plass alle 3 bøkene i en triologi jeg nylig kjøpte med 1 bok på den ene lista (pop) og 2 på den andre (good). Jeg slettet forslagene til punkter og la kun de jeg hadde spikret på listene denne gangen.