Bokelskere.no

Fornøyelig, velskrevet, harselerende om ulvestriden

Jeg har ikke vært med på lesesirkelen tidligere, men blir gjerne med denne gangen.

Saturday er kanskje den underligste boka jeg har lest så langt i år, og jeg ville svært gjerne like den, men fikk det ikke til.

Grunnene er mange, men det tar jeg litt senere. Først litt om hva boka handler om. I denne boka foregår handlingen i London 2003, lørdag den 15. februar. Det er stor protest mot krigen i Irak, og vi får innta et døgn i Henry Perownes liv. Henry Perowne er en veldig privilegert mann som lever et godt liv, får god lønn (han er en dyktig nevrokirurg) og har kanskje alt det man ønsker seg. Han bor i en veldig fin leilighet, er gift og har to voksne barn som også gjør det veldig bra. Han kunne egentlig ikke ha hatt det bedre. Lørdagsmorgenen 15. februar ser han ut av soveromsvinduet. Han ser et fly og det virker som det er i ferd med å styrte. Senere samme dag er han på vei for å spille squash. Det er ikke lett med tanke på at det er mange som er ute og demonstrerer mot krigen. Han blir involvert i en trafikkulykke. Ikke i en alvorlig ulykke, men i den anledning møter han Baxter. Baxter er det motsatte av Henry. Baxter er en hissigpropp. Av en eller annen grunn føler Baxter seg fornærmet av Henry, og det foran kompisene hans. Det fører til at Baxter ønsker hevn, og han dukker opp uventet hjemme hos Henry ...

Ikke den boka jeg så for meg
Jeg liker bøker om hevn og råskap, det er både fascinerende og spennende, så trodde dette var en bok for meg, men slik ble det ikke. Dette er en bok hvor alt skjer i slow motion. Det går i sitt eget tempo. Man blir godt kjent med karakterene og man får et godt innblikk i livsstilen deres, men samtidig er det vanskelig å sette seg inn i alt, for det meste i boka er for godt til å være sant. Henry og hans familie er som sagt ganske vellykede; de gjør det bra og det er ingen sorte får i den familien, virker det som. Dermed blir det noe vanskelig å gi denne familien sympati. Det blir for mye barbieverden der alt er perfekt. Et glansbilde. Det blir ikke spesielt realistisk for meg. Man blir ikke kjent med dem på en menneskelig måte eller hvordan jeg skal forklare det. Det er nesten som å lese om en blanding av barbier og roboter istedet for mennesker. Hvor er den mennekelige siden? Det er også søtt at Henry setter sin kone så høyt og at de fremdeles etter mange år har dype følelser for hverandre, men til tider blir det litt vel amerikansk, til tross for at boka ikke er amerikanisert på noen måte, da alt foregår i London, men dere skjønner sikkert hva jeg mener? Uansett, man klarer ikke å ta det helt alvorlig. Baxter er kanskje den mest levende karakteren i boka. Ikke spesielt godt likt, men han er levende og dermed blir man bedre kjent med ham, enten man som leser vil det eller ikke. Han blåser liv i denne stillegående romanen.

Når man ikke liker noen i persongalleriet ...
Persongalleri og handling er omtrent like viktige faktorer for meg i bøker, men hvis det er en bok der jeg ikke liker noen av karakterene på noen måte, er det vanskelig å sette pris på andre aspekter i en bok også. Slik er det i hvert fall for meg. Det er også rart at jeg synes denne boka er for detaljrik da jeg liker forfattere som Stephen King og Karl Ove Knausgård, som er meget detaljrike. Mange detaljer har ikke plaget meg tidligere, ikke langsomme handlinger heller, men dette ble vel langsomt, nesten som å se på sneglevandring.

Dette er kanskje den korteste anmeldelsen jeg har skrevet på en god stund, men slik blir det denne gang. Saturday er en kort bok hvor det er både mye og lite som skjer, alt ettersom hvordan man ser på det. Det er ikke så mye mer å si, egentlig. Er bare lettet over å være ferdig med den. Til tross for at dette var en bok på bare 279 sider. Det ble på en måte en annen bok enn det jeg trodde og håpet den var. Boka er i det minste relevant og gir et eksempel på hvor voldelig og skjør verden er. Forfatteren beskriver det på en realistisk måte.

Jeg har lest en bok av Ian McEwan tidligere og det er Barneloven. Må si at jeg likte den bedre. Har også boka Ved Chesil Beach av samme forfatter stående ulest i en av mine mange bokhyller. Den har stått der ulest i mange år, og til tross for at jeg ikke likte Saturday, får jeg på en merkelig måte litt lyst til å lese Ved Chesil Beach også.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nå har jeg hatt to intense dager med "Jenta som sluttet å snakke" på øret... Har bare lest en bok om Kajsa Coren før, og var passe fornøyd med den, men denne her syns jeg var bra. Dette er krim for meg.. Ikke narkotikalangere og prostitusjon.. Men vanlige folk i vanlige bygder. Jeg syns både språket og intensiteten i historien er mye bedre enn i den første boken.. Nå tror jeg jeg må lese flere av disse bøkene..

Jeg er med!

Gikk nettopp gjennom lista mi nå som jeg har valgt ut bøker for alle punktene med totalt 53 bøker på 52 punkter (Har 2 stk for Career Advice siden de var lettleste barnebøker og de hørte sammen), og fant ut at jeg har 22 i skjønnlitteratur, 23 fagbøker og 8 biografier/memoarer. Men så langt har jeg kun lest fagbøker og biografier.

9 (10) av bøkene i 'Leser' hylla er Leseufordringsbøker, Jeg skriver 9 (10) fordi 'This, That and the Other' er 3 bøker i en og jeg har lagt til enkeltbøkene så jeg kan hake dem av etterhvert som jeg leser dem.

Takk for tips, denne noterer jeg meg :-)

Prøv denne!

Enig med Jostein: Noen burde ha skrevet bok om dette! Jeg fikk assosiasjoner til Greta Molander, som startet karrièren sin omtrent på samme tid, og har skrevet fornøyelige beretninger om sine ekspedisjoner rundt om i verden. Men hun kjørte riktignok på fire hjul ...

Dette er virkelig en serie som har overrasket meg sterkt positivt!
Jeg syns det er morsomt å følge med på litt av alle de nye barne- og ungdomsbøkene som blir gitt ut, selv om jeg ikke er i målgruppa. Jeg syns det er morsomt å vite nøyaktig hva ungene på (skole)biblioteket prater om og å anbefale bøker jeg kjenner selv!
Dette er helt klart en serie jeg vil anbefale! Det handler om å være annerledes, mobbing, forelskelse og skikkelig grøss.
Denne boka er så god, så jeg trodde den var siste boka i serien, men for de som lurer så kommer det en til!
Absolutt noe å anbefale som påskelektyre for mellomtrinnet!

Det høres greit ut.

Podcastvis hører jeg en del på treningsrelaterte greier, rett og slett pga jobben og fritidsinteresser. Hører også en del på Abels Tårn (vitenskap, forskning, fun facts,), Lørdagsrådet og "Sånn er du" med Harald Eia.

Bokmessig er jeg i gang med Patrick Rothfuss sin andre roman: The Wise Man's Fear (oppfølgeren til hans forrige "The name of the wind") og storkoser meg med denne. Tykk bok på over 1000 sider, og det har blitt en del slike tykke mursteiner i år så etterpå skal jeg lese en del kortere romaner før jeg etterhvert går løs på Murakamis 1Q84.

I lydbokverdenen er J eg nettopp ferdig med The Murmaid's Daughter og har nå begynt på en thriller som så langt lover bra - "Sometimes I Lie" av Alice Feeney. Har planer om å lytte til Tidsmaskinen av Wells etterpå da det er en bok jeg ofte har tenkt J eg burde lese.. Tar ellers gjerne imot lydboktips!

Her også.

Her er en link til flere av Melanie Dickersons bøker.