Bokelskere.no

. Vi følger her Amomame og Tengo videre i historien - treffes de til slutt? Kommer de seg unna? Finnes det en vei ut av denne nye verdenen de er rotet inn i? I tillegg følger vi en tredje person (som også nevnes i bok en og to)-en etterforsker innleid for å finne Amomame. At vi følger denne tredje personen trekker boka opp. Jeg syntes iallfall at denne karakteren var meget underholdende å følge.

Har storkost meg med hele 1Q84, og det eneste som står i veien for fem stjerner er at det til tider blir for repetititvt/overforklarende tekst. Det forekommer ganske ofte to til tre setninger etter hverandre som formidler akkurat det samme, ig slikt syntes jeg er fryktelig plagsomt, iallfall når det skjer ofte. Syntes også det var en del rare oversettelser -noe Murakami ikke kan lastest for men som trekker ned helheltsinntrykket / leseropplevelsen

Takk for denne omtalen! Ser at vi har mye felles når det gjelder hva vi liker og ikke liker, og denne her var jeg i ferd med å starte på lydbok, men fant med nå noe annet i stedet! Livet er for kort til å brukes på middelmålige bøker en ikke koser seg med. Så igjen, takk for at du skriver så ærlig om dine opplevelser av bøkene :-)

Man bør aldri tie.

Under en fest ringer Melinda politiet. Noe som ikke faller i god jord, noe hun også merker fra andre lenge etterpå. Ingen vet hvorfor hun ringte til politiet, ikke en gang foreldrene hennes. Hennes nærmeste venn gjennom mange år finner ut at hun har ringt til politiet og dumper henne. Hun har plutselig ingen venner lenger, og har lite kontakt med noen i det hele tatt, da de fleste alltid har sett på henne som rar. For de andre er hun en outsider. Det eneste som får henne til å overleve dagene er kunsttimene selv om de har sine utfordringer også.

Fortellerstemmen når ikke leseren
Dette er en ungdomsbok som inneholder et viktig budskap, men selv slet jeg litt med fortellerstemmen/skrivemåten. Den traff meg ikke helt. Denne Melinda er noe vanskelig å forstå seg på, selv om man skjønner godt hvorfor hun er som hun er. Likte sarkasmen hennes veldig godt. Den er fin, fin. Bortsett fra det var det vanskelig å komme seg innpå hovedkarakteren, noe som også er meningen. Hun opplever noe som gjør at hun stenger alt og alle ute, og lever i sin egen verden. Det eneste hun er opptatt av er å komme seg gjennom dagene og ta seg en blund. Foreldrene hennes blir irriterte da de blir innnkalt til et møte på skolen fordi hennes karakterer synker, men likevel vil hun ikke snakke noe om noe. Det eneste hun bryr seg om gjennom dette skoleåret er kunstprosjektet hvor kunstlæreren hennes gir alle elevene i klassen hvert sitt objekt på en lapp. På lappen står det hva de skal lage kunst om, og fokusere bare på det objektet gjennom resten av skoleåret, og lage kunst av. Objektet hun får er et tre. Hun skal finne sin måte å lage kunst av et tre på. Vil hun lykkes?

En kjent ungdomsbok med et viktig budskap
Dette er en tidløs bok som jeg har sett og hørt om gjennom mange år, men som jeg ikke har lest før nå. Jeg så filmen først for mange år siden. Den var ikke spesielt minneverdig og syntes ikke at hun som spilte hovedrollen, Kristen Stewart (hun med bare et ansiktsuttrykk), passet inn i en slik rolle. Likevel hadde jeg lyst til å lese boka for å se om den var noe bedre, men ventet i flere år før jeg endelig leste den. Jeg er glad for å ha lest den, det er ikke det, fordi den inneholder et viktig budskap, men jeg hadde litt problemer med fortellerstemmen/skrivemåten. Ikke fordi boka er vanskelig å lese. Det er den ikke. Men skrivemåten var på en måte vanskelig å relatere seg til, og det var for stykkevis og oppdelt. Det har jeg ikke helt sansen for.

Det er lett å forstå at Melinda er som hun er; nedstemt, likegyldig, innesluttet og ensom, men i lengden blir hun noe monoton å lese om. Liker sarkasmen hennes veldig godt, og at hun er en som ikke følger strømmen, så selv om hun er monoton å lese om blir man på en måte dratt mot mystikken hennes. Det er bare det at det er ikke så voldsomt mye som skjer. Det er mest om hennes tanker og hvordan hun føler seg. Hvordan hun lever i sin egen verden. Selv om man liker henne, går man litt lei underveis.

Skjønner godt hvorfor Speak er så populær og liker også at den har et viktig budskap, bare synd at utførelsen ikke var noe for meg. Det var selve skrivemåten som ødela litt. Den traff meg ikke, noe som er synd for dette var en bok jeg gjerne ville like. Men etter å ha lest denne boka blir man mer bevisst på hvor viktig det er at man ikke bør holde alt inne og for seg selv, og heller bare si det som det er, uansett hvor vanskelig det er.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig bra! Morsomt at det er fra et område jeg kjenner så godt. Troverdig og synes bygda/byen er beskrevet veldig godt. Eneste som trekker ned denne fra et høyere terningkast er slutten. Den vipper mot en 5er slik den er.

Jeg leser ting fra biblioteket i år, bøker jeg trenger ørens lyd for å komme gjennom, ettersom min kjære junior med ADHD vil tilbringe noen uker hos faren sin ... ^^) Han er nemlig ei vaskeekte skravlebøtte og jeg må ofte ta del i det som foregår på innsida. Da blir det litt mange enkle bøker til vanlig, de som tåler en pekefinger til bokmerke 50 ganger på en dag uten at jeg mister tråden. Nå kommer de jeg mister tråden i ... :p

Alt er viktigst! Alt må klaffe før jeg drar ut sekseren og helst også inneholde noe uventet jeg liker.

Jo, en rent teknisk kommentar. Jeg stusset over et behagelig, moderat a-bokmål fullt av gav, stod og slike fordanskninger. Opplever det som gammeldags. Vi er ikke så altfor ulike i alder og gav og forstod var passé allerede mens mamma gikk på skolen. Er det et bevisst valg? Ham som i objektform av han har en viss eleganse, men er visst gammeldags det òg.
Skriften - altså fonten - var også litt knotete, spesielt i kursiv.

Hehe, ønsker deg lykke til med nyutgivelsen du har i farten nå. Jeg hadde litt mistanker om at jeg er en smule motsatt av deg ut fra ting du skriver på bloggen din. Jeg husker nå hva stjerne nr 2 var for noe - det er tydelig det ligger atskillig hjerne bak historien og at du har gjort så grundig du kan - selv om resultatet ikke passet min smak. For å avsløre en liten detalj, jeg valgte å prøve igjen fordi du virket som sånn en trivelig fyr. Så får vi bare være enige om å være uenige, det viktigste for deg blir å treffe massene og selge nok til salt i maten. Jeg finner bare noe annet å lese på. Men jeg kommer til å fortsette å stikke innom bloggen din iblant - ooops! Har ikke sjekket i det siste om problemet der ble utbedret.

Norsk litteratur trenger et allsidig spektrum og du bidrar jo. Det er bra, det!

Jeg jobber i bokhandel og driver å leser meg i gjennom forfattere jeg ikke har lest før, og spm selger en del bøker.. :) Dermed var turen kommet til David Baldacci. Og den passer inn i bildet jeg har av amerikanske krim/triller forfattere, litt cowboy på en måte. Grovt språk og mye "skriking".. Men plottet var inteligent og politisk interessant. Våpen produsenten som virkelig mener at verden aldri har vært så trygg som under den kalde krigen for da holder alle seg på matta. Våpen kappløpet er i balanse. Og dette med "fake news" var en realitet allerede i denne boken.. Så kan trygt leses av de som er ute etter amerikans action..

Godt forsøk. Boka gir oss et viktig innblikk i tilværelsen til ei tilsynelatende velfungerende "norsk" jente med pakistanske foreldre. Derfor er det synd at både oppbygging, språk og skrivestil bidrar til at romanen blir både langtekkelig og masete.

Usj. Nå er jeg ferdig med resten og skulle ønske jeg ikke gjorde det. Kvalmt! Jeg visste hvem maestroen var altfor lenge. HELE boka har bare to sympatiske karakterer, Ranveig og Harald Madsen. På et punkt da det kom fram mer i forhistorien til Viljar var jeg nesten villig til å strekke meg til en treer på terningen, men da skrev jaggu forfatteren inn seg selv. Har lyst til å si noe om PR-kåtskap i ruglete ordelag, men stopper der. Beklager Geir, men det blir ikke meg du gleder med flere utgivelser. Én stjerne for stram oppnøsting på slutten og én stjerne for ... hva var nå det igjen? Fortsett bare med å være fornøyd over omtalen fra de ukritiske kritikerne, du.

Ja, men kun 3 på rekke to steder så langt, når jeg er ferdig med den om Bohuslän har jeg en rad til med 3, og etter den anbefalt av en bibliotekar har jeg fire på rad loddrett. Siste bok på den raden er 'En läskig och skrämmande bok'.

Jeg har ved siden av den vanlige leseutfordringen starten på en for sommeren (Juni - juli - august) fra Strömstad bibliotek, og har lest ferdig 7 punkter så langt og i tillegg 6 bøker til utenom. Er igang med bok 8 nå siden den forfaller denne uka, En bok som utspelar sig i Bohuslän hvor 5 av 8 kapitler er om Bohuslän, 4 av de jeg ikke har lest enda inngår også i den vanlige leseutfordringen og jeg er gjennom 20 punkter der så langt. På denne skal en få Bingo med 5 på rad, men jeg skal se hvor mange jeg får lest i løpet av sommeren siden jeg med bøker lånt på biblioteket og mine egne allerede har valgt bøker for 22 av 25 punkter, og for punktet En bok som handlar om kärlek har flere å velge mellom. De eneste punktene jeg ikke har valgt en bok for er En bok om flykt från ett annat land (mener jeg har en el flere, må bare finne dem først) og *En bok utgiven 2017 siden den jeg leste for den vanlige leseutfordringen leste jeg i Mai. Når jeg levere inn folderen, er jeg med i trekningen av en bok.

• Fant nettopp *En bok utgiven 2017, en som jeg allerede hadde på ønskelista mi, og har nå reservert den på Fredrikstad bibliotek.

Nydelig bok fra Hellas. Små historier flettet sammen i en ramme hvor en engelsmann reiser rundt i Hellas med kjærlighetssorg. Han har sendt postkort og en notisbok til en adresse i London, til kvinnen han egentlig skulle reise med, men hun bor ikke der. Ellie som bor der blir så fascinert av kortene og notatboken at hun bruker ferien sin til å reise i mannens fotspor. Gripende og levende. Jeg blir inspirert av en slik bok, og ser frem til å reise til Hellas i august. Boka er også illustrert med stemningsfulle fotos.

Dærsken, det var et godt innlegg til "Verdensmesterskapet i Lange Setninger", gitt!

Ragnhild Magerøy skriver jo veldig flott, litt gammelmodig her og der, men presist, til tider poetisk og jeg nyter språkmelodien hennes. Den tredje boka har endret vinkling fra mora Ingerid i de 2 første bøkene til den nest siste sønnen Nikolas, som senere ble baglerbispen. Tredje bok er litt mer politisk vektlagt enn de foregående, men det oppleves som naturlig ettersom sønnen har havnet "midt oppi det". Anser ikke dette å trenge "spoiler alert", for mange kjenner litt til historien før de begynner på skjønnlitterære verk om historiske personer. Den senere tiden har jeg lest meg opp litt på den faktiske historien fra 1000-1300 - tallet og fått med meg mange historisk interesserte forfatteres betraktninger, samt skjønnlitterære refleksjoner, og det har vært en flott reise. Jeg vet fra slektsgransking at jeg har forbausende mange lagrettemenn bakover i århundrene og fortolker det til at DE ættene var antagelig etterkommere av norske vikinger, selv om det vanskelig kan bevises, så jeg føler denne tidlige middelalderen som "min", det handler om så mye mer enn dagens oppfatning av å være norsk, det handler om vår stolte, felles kulturarv og røtter, selve hjemhørighetsfølelsen her i verden. Har alltid følte meg så rotløs som følge av hyppig flytting i yngre år, så det føles viktig og jeg vektlegger det muligens mer enn mange andre ...

Det var forresten lurt med billig reisekort, jeg forestiller meg straks at hver dag kan få et snev av ferietur ... ^^)

Jeg har Magerøy-serien på 'skal lese', har 2 av dem et eller annet sted i bokgarderoben (1ste og 4rde) og de andre 3 på ønskelista. Har kun lest en bok av Ragnhild Magerøy tidligere, Spotlight på sagaen i 2008, en bok jeg fant i bruktbokhandelen her i Sarp. Hele serien finnes på Fredrikstad bibliotek.

Så snart helga er over skal jeg få meg busskort for 2 mnd til prisen av en (sommertilbud). Da kan jeg reise så mye jeg vil i Østfold i 60 dager for kr 350 (honnørkort). Skulle ha kjøpt det på Lørdag, men glemte å ta med meg busskortet mitt når jeg skulle på jobb. I hele Juli kan dere få 2 mnd for prisen av en på busskort i Østfold. Da kan jeg ta meg turer til bibliotekene i Halden, Moss, Tune og Fredrikstad; kanskje en ny tur til Rakkestad; og Hvaler, Råde, Onsøy og Østsiden som jeg ikke har vært på før. Jeg kan dra med båt til Strömstad fra Skjærhalden på Hvaler og få bedre til på biblioteket der enn når Bjørn kjører og det bare er inn å levere, hente evn bestillinger, eller finne noen nye bøker raskt.