Bokelskere.no

Husker jeg avbrøt "Frost" for noen år siden, men det har jeg i ettertid angret på, så jeg kommer til å lese resten i løpet av året.

Jeg la ut posten forrige uke siden jeg var opp og så på sport fra ca 10 av, men igår var vi på vår månedlige handletur til Strömstad/Nordby/Svinesund. Det var ment at vi skulle dra på Torsdag men 3djemann ville vente til Fredag, og jeg sa det var det samme for meg, men glemte å sjekke hva sport det var på tv. Sjekket resultat på kunstløp, skøyter, skiskyting, alpint og hopp når jeg kom hjem, og det er mer i helgen.

Har nesten hele uka sett på kunstløp på tv, så det har blitt lite lesing denne uka men har ca 120 sider igjen av 304 i Herrgårdsspöken som jeg leser videre på denne helgen.

Hva får en ung jente til å hate livet så innmari mye?

Mett av dage
Aysel er fremdeles en ungjente, men føler seg allerede livstrøtt. Alt hun ønsker er å dø for hun er lei av den hun er og ønsker ikke å leve lenger av mange grunner. Hun har alltid vært et utskudd. Det er mange som ser bare rart på henne uten noen spesiell grunn. Hun ble ikke mer "populær" etter at faren hennes gjorde en kriminell handling for noen få år siden som forandret lokalsamfunnet. På grunn av det vet alle hvem hun er og har en større grunn til å styre unna henne. Hun er så lei av seg selv, jobben, skolen og livet at hun søker etter en selvmordspartner på Internett. Det tar ikke lang tid før en ukjent person tar kontakt med henne og de blir enige om å møtes i virkeligheten for å bli bedre kjent. De avgjør en dato når de skal fullføre det, og innen den tid tilbringer de tid sammen. De blir kjent med hverandre på godt og vondt. Og når datoen nærmer seg, stoler de nok på hverandre til å fullføre det de har planlagt?

En bok for de som tåler mørk humor
Dette er kanskje ikke en bok for hvem som helst da boka består av et sensitivt tema og ikke alle har sansen for/ eller tåler mørk humor, så de bør nok styre unna denne. For oss som tåler mørke og dystre bøker, går det fint. Selv om boka tar opp et alvorlig og sensitivt tema, har boka også mye varme i seg, mørk humor og spenning. Dette er en av de få ungdomsbøkene jeg har lest som både har dybde og som gjør inntrykk. Det er sjeldent. Jeg har lest noen ungdomsbøker oppgjennom årene og ofte føles de svært like. Denne boka har også noen av de samme faktorene som ofte går igjen, men likevel har den flere undertoner, består av et realistisk persongalleri og klarer å skille seg ut. Ofte liker jeg ikke karaktererne i ungdomsbøker, men her føles de realistiske og man blir godt kjent med dem.

Forfriskende og tankevekkende til tross for dysterheten
Det rare er at jeg har hørt om de fleste ungdomsbøker selv om jeg ikke leser så mange, men noen av dem leser jeg for å holde meg oppdatert for å se hva slags bøker som er populært for dagens ungdom, men denne hadde jeg ikke hørt om tidligere da jeg skulle ta meg en liten kjøperunde. Jeg søkte etter dystre bøker da jeg kom tilfeldigvis over denne. Det er godt å lese ukjente bøker av og til også, ikke bare det nyeste av det nyeste hele tiden og lese de samme bøkene som alle andre leser heller. Ikke noe i galt i det heller, men jeg liker både å lese det nyeste og eldre bøker; både gammelt og nytt, utforske litt. Jeg er en nysgjerrig leser, så da blir det sånn. Dette er en bok som jeg har sett i ettertid har fått mange delte meninger, derfor er jeg ekstra overrasket over at jeg likte den så godt, for som regel er jeg den negative når det gjelder ærlige meninger. Men noe må jo overraske meg også en gang i blant, og det gjorde det denne gang.

Denne boka tar opp viktige temaer, klarer samtidig å være festlig og underholdende, og noe provoserende. Opp i alt dette klarer den også å gi varme. My Heart & Other Black Holes er en avhengighetsskapende bok hvor man blir sterkt knyttet til hovedpersonene og man blir hjemsøkt av boka lenge etterpå, enten om man vil det eller ikke. Sterk lesing med masse humor. Boka handler også om hvor vanskelig det er å bli sett på som annerledes av andre, og man legger merke til ting i livet som man ikke tar seg tid til å legge merke til ellers.

Baksideteksten mener at de som liker John Green og Stephen Chbosky, kommer til å like fortellerstemmen til Jasmine Warga. Personlig synes jeg at Jasmine Warga har en bedre fortellerstemme/skriver bedre enn både John Green og Stephen Chbosky til sammen. Jeg vet det er en risikabel ting å si da det er mange John Green fans der ute.

Fra min blogg: I Bokhylla

Prosabok er bra. Vesaas bruker riktignok litt tungvint nynorsk, men siden jeg har mor og far fra Sunnmøre, er jeg godt vant med den målformen :)

Her, litt lenger nord på Vestlandet, har det sluddet i dag, så det er nokså vått ute. Godt innevær, med andre ord. Helgas to utvalgte bøker er " Båten om kvelden" - en prosabok av Tarjei Vesaas, og "Uro" av Finn Skårderud. Den sistnevnte leser jeg for andre gang. Ellers i helga skal må jeg bli enig med meg selv om jeg skal anskaffe en ny bokhylle eller selge/ gi bort noen av bøkene mine, siden hyllekapasiteten er sprengt. God lesehelg til alle :)

I tillegg til de sprik som allerede er nevnt i denne tråden har jeg merket meg et sprik mht til hvor mange bøker man har felles med andre bokelskere: Dette oppdaget jeg ved først å gå inn på
"Min side" - og fra menyen der velge "Hva skjer" Scroller man seg nedover på "Hva skjer" kommer man etter hvert til en oversikt over de 10-15 bokelskere man har flest bøker felles med. Når jeg så valgte meg ut en av bokelskerne blant de 10-15, gikk inn på vedkommedes profil og der valgte funksjonen "Felles bøker", oppdaget jeg at det der var oppgitt et betydelig høyere antall felles bøker enn på siden "Hva skjer"......;-)

Dette er den siste boka i "Sofia-trilogien". Simen Linde har mistet Sofia, og etter hvert mister han også jobben som sjefsredaktør. Men har han dermed mistet fotfestet i tilværelsen? Romanen er gåtefull. Simen gleder seg fortsatt over det han opplever - eller gjør han egentlig det? Han har venner og ikke minst kvinner han finner attraktive - eller kanskje ikke? Han observerer og iakttar, skriver kronikker og takler kinkige situasjoner med sindighet og handlekraft. Han får flashbacks tilbake til tidligere opplevelser, og Sofia er fremdeles et intenst nærvær i bevisstheten hans, sammen med drømmer om traner, pingviner, løver og gamle elskere.

Det er vanskelig å få tak på Simen. Han glir unna gjennom hele romanen, og det er kanskje det som har vært meningen fra Øystein Lønns side. Det er også vanskelig å definere hvorfor denne romanen gjør så sterkt inntrykk. Kanskje fordi det plettfrie språket og den "svevende" skrivestilen kler historien helt perfekt? En annerledes kjærlighetsroman er det i alle fall. Øystein Lønn fortjener mer oppmerksomhet enn mange andre i norsk samtidslitteratur!

Mye sprik i antall følgere i forhold til antall terningkast også. Ei bok som står oppført med 3 følgere, kan ha fått 10 terningkast. Akkurat dette betyr ikke så mye for meg, men jeg synes det er litt pussig ...

Da blir det straks verre. Hukommelse er ofte en upålitelig sak. Jeg anbefaler at du markerer bøkene du leser med "har lest" og legger til lesedato, så har du ei liste du kan bruke ved forskjellige anledninger.

Artig innlegg! Interessant å sjå andre bokelskarar sine oppsummeringar.
Her er mi sjølvmelding for 2017:

• 104 bøker til saman
• 59 krim/spenning, 19 andre romanar, 22 sakprosa, 3 novellesamlingar og 1 diktsamling
• 40 lydbøker, 34 papirbøker og 30 ebøker
• 64 bøker skrivne av norske forfattarar, elles fordelt på 9 land, alle vestlege. Her er forbetringspotensiale.
• 37 "nye" forfattarar
• 5 terningkast 6, 31 5'arar, 47 4'arar, 16 3'arar, 4 2'arar og 1 bok fekk terningkast 1
• 69 av bøkene eg las var lånebøker, dvs. lånt på biblioteket, lånt privat og eBokBib. Det er eit tal eg er veldig nøgd med!
• 74 mannlege forfattarar, 31 kvinnelege. Dei tala er eg mindre nøgd med, for å sei det slik..