Du har rett i at det er et tankekors at det er småforlag som påtar seg disse utgivelsene – og det skal de ha all ære for. Det er fint at du setter søkelyset på dette.
Jeg skjønner som sagt at redaktøren må gjøre flere avveininger for i det hele tatt å få dette til. Jeg uttaler meg kun på grunnlag av din og forlagsredaktørens kritikk, har ikke selv lest boken. Ut fra dette undrer meg fortsatt på om utgivelsen ikke hadde stått seg på en grundigere behandling først. Du skriver også: «Og alle oversettere jeg har møtt klager over slett betaling.» Det har de sannsynligvis god grunn til.
Forlagsredaktørens brev til deg er interessant lesing, men er det uproblematisk å offentliggjøre det? Det rommer kritikk av navngitte personer (oversetterens navn er lett tilgjengelig), som ikke har fått uttalt seg i sakens anledning.
Takk for et interessant innblikk i forlagsverdenen.
Jeg kan ikke annet enn forundre meg over forlagsredaktørens svar. På den ene siden påtar han seg det fulle ansvaret, på den annen side legger han utvilsomt et stort ansvar på sine medarbeidere. Jeg skjønner at dette er et lite forlag med begrensete ressurser, at arbeidet er krevende, og at redaktøren har behov for å forklare situasjonen. Men redaktøren går langt i å skylde på at hans medarbeidere ikke har overholdt sine frister, og heller ikke hatt gode nok kvalifikasjoner. Nærliggende spørsmål er: hvilke frister og arbeidsforhold har de arbeidet under. Har fristene vært realistiske? Har de fått noen form for hjelp og støtte? Jeg kjenner selvfølgelig ikke denne konkrete saken, men spørsmålene bør stilles.
Andre relevante spørsmål er: Er det riktig å fastholde utgivelsesdatoen når så mye går skeis underveis? Holder det at oversettelsen er bedre enn en tidligere, når den fortsatt ikke er god nok? Jeg ser forlagsredaktørens dilemmaer, men undrer meg likevel på om dette er god utgivelsespraksis.
Religionskritikken må strebe etter det gode for å være berettiget - sannhet, kunnskap, frihet og et bedre liv for mennesker.
Et betent tema er muslimsk trostvang og manglende aksept for blasfemi og annerledestenkende. Hvem har lov til å kritisere islam?
Ordene våre er som et slags redningsmannskap i uavlatelig utrykning, de skal redde svunne hendelser og sluknede liv fra glemselens svarte hull, og det er slett ingen liten oppgave [...]
Hitler påla alle barn i den offentlige tyske skolen å begynne dagen med en bønn til Jesus. Goebbels og Göring forble i den katolske kirke til sin død. Hitler ønsket å lære fra Den katolske kirke. Han ville selv være som paven - ufeilbarlig, øverste leder med et solid grep nedover.
Alle vet at man må være forsiktig med å kritisere islam for kraftig, fordi det finnes en reell trussel som gjør at vold kan forekomme når som helst.
Christopher Hitchens har kalt religionen den første og dårligste forklaring en lite utviklet art kom på.
Fordi religionen er en første forklaring på alt det mennesket ikke visste om, er det helt åpenbart hvorfor den har gitt oss en mengde feil svar.
Fint å lese om jordmoren Marta Kristine - Edvard Hoem har levendegjort sin tippoldemor i denne slektsromanen - og sannelig, hun er en kvinneskikkelse man bare må bøye seg i beundring for. Anbefaler denne gode lese-opplevelsen. Og stemningen blir spesielt god når man lytter denne med forfatteren selv som innleser.
Mer om denne i Reading Randi
Hjertelig takk til alle forslagsstillere! Nå er jeg - igjen - blitt gjort oppmerksom på nye bøker og nye forfattere. Har ført opp flere bøker jeg vil lese uavhengig av utfallet av avstemningen.
This is a war of democracy versus evil, according to President Bush. It's just that there's not an awful lot of democracy around.
But we're not making any references at all to our "friends" in the region. We have drawn the shining bright sword and have no time to worry if the hands we shake are covered in blood.
"Resistance is not terrorism" has become as familiar a slogan in the Arab world as "war on terrorism" has in the Western world.
Fra litt avstand ser alle konene like ut. De ler høyt og holder vinglassene omtrent på samme måte, nonsjalant, som om de holder en lang blyant, eller penn, som de snart skal bruke til å notere med.
Der oppe i Måltrostveien gikk Vibe og spradet som om fortiden aldri hadde vært på døren hans og presentert seg.
Hun gruer seg, men hun gleder seg også. Det er sånn hun har det nå. Hun kjenner seg fri og sterk og ganske redd.
-Tanker, knurret prosten. Kompliserte tanker er ofte hva rettferdigheten er aller minst interessert i.
Jo mer jeg leste, jo mer forsvant bokstavene. Når jeg åpner permene, gikk portene opp til en verden hvor jeg kunne gå inn.
Vi hadde en felleslesing av og diskusjon omkring «1984» i desember 2014. Denne lenken fører til alle innleggene. Interessant og rystende lesing.
Litt av et storverk. Spennende når vi er så nært i tid - som de foregående bind er også denne lang, lang - men faktisk aldri kjedelig. Temaene er så mange, at det er vanskelig å gi denne en rettferdig omtale. Jeg har gjort et lite forsøk i Reading Randi