Det har kommet en del negative og for all del positive omtaler om akkurat denne boken, tydelig at den engasjerer. Den blir min neste som skal leses, er spent om jeg vil like den men leselysten er ikke helt på topp for tiden så det kan ta litt tid:-)
Mr. Darcy, Vampyre, uten tvil! Jeg vet at man skal ta slike bøker med en viss klype salt, men selv da... nei. Tror det var den boka som fikk meg til å slutte å lese vampyr-bøker. Jeg har fremdeles til gode å møte en person jeg misliker så sterkt at jeg unner dem å lese den boka.
Jeg ser at vi har fått tilbake terningene, så flott. Dagens gode nyhet, de har jeg savnet :-)
Tenkte jeg fikk prøve en gang til før jeg svarte deg med en annen bok og denne gangen fungerte det helt fint :))
Det jeg gjorde var å klikke på boken som lå på "Ønsker meg" hylla, kom da til siden hvor lesetilstand sto og klikket deretter på "Skal lese". Da forsvant boka fra min samling. Kanskje det kan ha noe å gjøre med at nå ligger den her inne bare som digi-bok og ikke som det eksemplaret jeg hadde. Boken heter "Mannen som ikke var morder".
Stakkars deg, du har visst fått litt å slite med idag, men som du sikkert vet så er Bokelsker favorittstedet til så mange, inkludert meg så det er viktig at ting fungere :))
Kanskje prøve på din egen side:-)
Fungerer fint hos meg!
Skulle flytte en bok fra Ønskelista til Skal lese. Den bare forsvant, vet ikke hvor det ble av den. Søkte på nytt etter den på Finn bøker og da fant jeg bare en digi.bok som jeg måtte legge inn på Skal lese. Hva har skjedd?
Samme her, får heller ikke søkt opp nye bøker, sikkert bare startproblemer som vil rette seg får vi håpe:))
Gratulere, her var det virkelig store forandringer, vil ta litt tid å venne seg til alt sammen:))
Etter og ha lest Djevelkysset satt igjen med følelsen av: dette har jeg lest før! Unni Lindell levere likevel litteær kvalitet av ypperste merke og dette er verdt sekseren i seg selv. Men selve plottet er omgjort og fikset på. En kan enkelt assosiere med Orkestergraven, Mørkemannen og biter av Slangebæreren og Drømmefangeren. Dette er en god miks av alle bøkene til Lindell, og det gir ikke ett nytt bilde. Cato og Marian krangler dessuten ikke mere og den svarte, nærmest lune humoren som fantes er forsvunnet. Dessuten har Marian tydd til alkohol, noe som er en velkjen faktor. Unni hva er det som skjer? Du kan bedre en dette! (terningkast 3)
Jakthundene er en velskrevet, engasjerende og tankevekkende kriminalroman av internasjonalt kaliber. Politimannen og krimforfatter Jørn Lier Horst beviser også denne gangen at han er en like god politimann som skribent. Rent historiemessig er dette en god og ikke minst en spennende roman, som får politiets rolle til og spille en enda viktige rolle i samfunnet. Store spørsmål som: Gjør Politiet en riktig etterforskning? og er man sikker på at dette stemmer. Dømmer man alltid riktig gjerningsmann? går igjen. William Wisting får livet og karrieren snudd opp ned, når han selv stilles i rampelyset og han selv blir politietterforsker for og ha fabrikert et bevismateriale. Dette blir tolket som en alvorlig tjenestefeil og han blir derfor suspendert som fungerende etterforskningsleder ved Larvik politistasjon. Men Horst får også Wistings datter, Kriminaljournalisten Line Wisting fra Verdens gang til og spille en viktig birolle , ved at hun tar i bruk egne metoder får og hjelpe faren ut av knipen. Jakthundene er blitt en drivende god krim. Språket er vasket på 90 grader og ingenting krymper! når det konmmer til selve plottet har Jørn Lier Horst snekret sammen høstens beste, og kanskje sterkeste kriminalroman. I følge Dagbladet forklarte anmelderen at dette er nivå over Jo Nesbøs "Gjenferd" som kom ut i fjord. Jakthundene byr på en anderledes lesning, rørende, tankevekkene, og hyperventilerende spenning som sprenges på slutten. Selv om boken ikke får fullt skår ( dette skyldes noen lange og kjedelige partier der det ikke skjer stort) er dette en utrolig krim fra Norges politikrimforfatter! "Med Jakthundene setter Jørn Lier Horst kronen på sitt eget verk!" Andreas Bentzrød, Ark Just (Terningkast 5)
Hjerterdame var virkelig en anderledes og ny kriminalroman. Chelsea Cain setter et enda sterkere fokus på kriminaletterforskeren Archie Sheridan og det blir det gode historier av. Et enkelt og fengende språk er med på og ramme inn romanen til et internasjonalt nivå. På en klassisk men samtidig ukjent måte vever Cain opp et høydepunkt på slutten som ender i ildsprut og høye vegger av flammer. Dette er en krim og merke seg. "Cain vinner med Hjerterdame!" Andreas Bentzrød, Ark Just (Terningkast 5)
Gjennom serien så langt, har jeg noen ganger ikke hatt noen problemer med å følge med i fantasiverdnen til King, og andre ganger hatt store problemer. Denne boka ga meg store problemer.
Hei. Jeg har boka, hvis du fremdeles er interessert i å kjøpe den. Du kan jo sende meg en melding hvis du ønsker det :)
Jeg er ikke helt enig i at boken er voldsforherligende.
Man trenger ikke å være for bruk av terror for å lese boken, nyte boken og være enig i bokens mange poeng. Det at man tar seg selv i å heie på Mino og de andre i Mariposa-gruppen viser vel bare det at ingenting er svart-hvitt. Jeg er i mot bruk av vold og terror, likevel kan jeg delvis forstå hvorfor Mino og de andre gjør som de gjør. Og jeg synes heller ikke det er direkte galt å ikke føle sorg over tapte liv når disse menneskene har gjort mye forferdelig.
Det betyr ikke at det er riktig å drepe dem. Men som sagt, det betyr bare at ingenting er svart-hvitt. Det er ikke alltid at det vi FØLER stemmer overens med det vi TENKER om moral, etikk og menneskeverd.
Om dette ga mening... :)
Denne likte jeg bedre enn de foregående bøkene i serien. Tror det er fordi jeg lettere klarte å henge med i historien, og/eller fordi jeg endelig har klart å skjønne tankegangen til King.
Flott omtale. Det var en som visket meg i øret at denne boken var kjedelig, men ut ifra det du skriver får jeg lyst til å kjøpe den.
Nei, det vet jeg ikke, har vel tenkt at det ikke vil komme noen oppfølger. Kanskje noen andre vet :))
Ja, jeg ønsker meg et lignende nettsted som dette for film, tror mange savner det.
Innestengt i syv år, er det noen som virkelig kan fatte hvordan det må være.Vondt å lese om de forholdene de levde under, vakkert å lese om de sterke båndene mellom mor og sønn. Enig med dere andre som har kommentert denne boken, en gripende og hjerteskjærende bok.