Bokelskere.no

... når du alltid tar deg en tur innom bokhandelen for å titte på bøker, uavhengig om du har med deg lommebok eller ikke.

Boka fenger meg nok til å ville lese videre, men ikke nok til at det er en stor opplevelse. Jeg synes de virkelig viktige situasjonene ikke blir vektlagt nok, mens det som for meg er mindre viktige situasjoner blir beskrevet opp og ned og i mente.

En søt bok som ikke helt klarer å gripe meg. Av og til får jeg den rette stemningen, og av og til føler jeg at jeg leser en legeroman fra70- eller 80-tallet.

En enkel og lettlest bok som forsøker å være dypere enn den er. Veldig ofte blir beskrivelser av følelser brått amputert, og dragningen Alex føler mot Adèle kommer ikke godt nok frem. Allikevel er den til tider spennende, og selv om mesteparten av boka er ganske forutsigbar, kom deler av slutten som en overraskelse på meg.

Jeg var antagelig ikke helt bevisst i gjerningsøyeblikket da jeg kjøpte denne boka, for det gikk ikke opp for meg at dette var en bok fra virkeligheten før jeg var i gang med den. Derfor vil jeg tro at mine forventninger var litt anderledes enn de kunne ha vært, og boka sank derfor i mine øyne.
Absolutt en innholdsrik bok, men jeg synes språket er knotete, og den fenger meg dessverre aldri. På den andre side hater jeg å ikke fullføre en bok når jeg først har startet på den. Sikkert en leseverdig bok for de som har et forhold til Italia, oliventrær og små landsbyer med alle sine tradisjoner.

Lar du deg lure av skygger i mørket? Eller personer som følger ekstra med når du setter ned deg på bussen? Vell nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord vet og levere de groteske varene og servere de på sølvfat. For nyhetsredaktør Alexandra Beverfjords "Kretsen" mottok hun årets beste krimdebut. For hennes andre krimbok er denne hakket bedre. Skildringene er en smule mer levendes, språket mer melodramatisk og fargene og karakterene dypgående og intressant. Gjennom korte, intense kapitler med gode replikker og smarte scenetriks følger vi de to reporterene Joakim Lund Jarner og Agnes Leas hektiske døgn etter serie - rasemorderene. Det er tydelig at Beverfjord har satt seg ned ved skrivebordet og fundert og spunnet over videre planer for krimduoen for dette bygges opp til flere spennende bøker om redaksjonen Nyhetsavisens team. Igjennom politikk, samfunnskritikk og mediekritikk beviser hun at det er mye tankene hennes setter lys på. Skyggesider i samfunnet og de korrupte partier, med hemmelige forbindelser. Hun tar opp disse hverdagslige tingene som gjør boken den lille "gullbiten" av en krimroman. Med god og krydrende journalistikk, der dette en filmatisk og filmbelyst roman, der kamerar hele tiden står som en sidelinje. Beverfjord bruker et godt grep på og kontrollere bevegelser og overfladiske partier til de grader. Bevisst og selvsikker dramaturgi komponeres med gode dialoger og flotte skildringer, ikke direkte poetisk og stort, med det fungerer fint til tekstens omslag. Utelukkende er det flere ting og plukke på, som er dette realistisk og vil virkelig enkelte ting fungere? Vell dette er kanskje bare hypoteser og tanker, men Beverfjord forsikrer leseren om at samfunnet blir bare mørkere og mørkere...

Hmmm...da får jeg vel kanskje gi henne en sjanse til, da ;)

Til tider underfundig, morsom, ettertenksom og rørende, men stort sett kjedelig, langdrøy og for mye om ingenting. Kanskje jeg bør ta den frem igjen når jeg er i samme alder som hovedrolleinnehaveren?

Nei, denne funker ikke for meg. Historien kunne vært bra, men det blir for mye hopping frem og tilbake, de detaljerte beskrivelsene blir enten for detaljerte eller ikke detaljerte nok, og når jeg i tillegg finner motstridende opplysninger (på den ene siden var det Saffy som lukket døren, på den neste siden var det Edie som hadde lukket den), da synker mitt helhetsinntrykk drastisk. I tillegg er det et par vesentlige tråder som ikke blir nøstet opp mot slutten.
Jeg har tidligere lest "Den glemte hagen" og "Tilbake til Riverton" av samme forfatter. Sistnevnte husker jeg ikke, så den kan ikke ha gjort noe stort for meg, mens den første er en favoritt. Tror ikke jeg kommer til å ofre mer tid på Kate Mortons bøker, men man skal aldri si aldri :)

Jeg har nå lest boka for andre gang. Første gang slet jeg veldig frem til rundt side 160, nettopp fordi boka hopper så mye frem og tilbake i tid. Etter det synes jeg den tok seg veldig opp, og jeg ble såpass glad i boka at jeg ønsket meg den til jul (første gangen jeg leste boka, var det en "lånebok").
Nå, ved andre gangs lesing, visste jeg mer om hva som ventet meg, og jeg klarte å kose meg med de første sidene også.
Jeg er fremdeles enig i at det blir for mye hopping frem og tilbake, men allikevel klarer Morton å sette meg inn i den rette stemningen for hvert "hopp", og jo lengre jeg kommer ut i boka, jo mindre lyst har jeg til å legge den fra meg.

Har nå lest den ferdig og jeg må innrømme at det ble en del skumlesning på slutten. Fikk enkelte ganger følelsen av at forfatteren var inspirert av Harry Potter bøkene.
I omtalen av boken står det at den har et voksent lesenivå, er ikke enig i det, dette er en ungdomsroman etter min mening.
Ser at mange har gitt den høye terningkast, så ja den er nok godt likt, og det er heller ingen dårlig bok, falt bare ikke i smak hos meg:)

Takk for svar, tror neppe jeg kommer til å lese bok 2. Har nå lest ca 500 sider av første bok og må inrømme at jeg er litt skuffet over denne, språket er vakkert men det er også alt, historien synes jeg ikke har vært så veldig interessant foreløpig. Får håpe den vil ta seg noe opp etterhvert men har mine tvil.

Har også begynt på den nå, bare 70 sider foreløpig. Er veldig spent etter all den fine kritikken den har fått her på forumet. Språket er nydelig.
Er det noen som vet når bok to kommer på norsk?

Har lest denne på tysk, og ikke på engelsk. En fin bok dette.