Det hjelper i alle fall å smile og være glad! ;-)

Det er ikke sikkert det handler om så mye annet enn litt dårlig impulskontroll ... ;-)

Jeg er enig med deg! Jeg tror heller ikke at det er noe særlig frafall her. De som evt. har forsvunnet har etter kort tid dukket opp igjen under andre avatarer, eller under fullt navn etter først å ha hatt profiler under andre profilnavn. Ellers tror jeg at det er behov for litt opprydding i mange diskusjonstråder.

Jeg holder på med denne boka nå, og jeg kjenner at jeg blir så opprørt! Lynsjestemningen som oppsto i frihetsrusen etter frigjøringen er ikke enkel å forstå i dag, så mange år etter. Eller at myndighetene bare lot dette skje uten å løfte en finger ... Dette temaet burde det faktisk vært forsket på! Før alle som ble utsatt for hetsen dør ut ...

Du får en av meg også! ;-) God helg!

Vi var sikkert litt for kjappe i avtrekkeren begge to ... ;-)

Humoren i denne boka traff i alle fall noe i meg. Jeg husker at jeg tenkte at personene var noe karikerte. Sikkert en fantastisk bok å lage en god film på, for det var mange helskrudde episoder i boka.

Jeg har ikke konkludert med noe som helst, jeg. ;-) Jeg bare stiller spørsmål om det kan være slik. ;-) Nå er det en stund siden jeg leste "A spot of bother", men jeg husker at den handlet om en litt eldre mann som tror han er alvorlig syk, og som tar sitt levde liv opp til revisjon og havner i en eksistensiell krise. Derfor tenkte jeg at dette som tema kanskje kan tenkes å engasjere mer når man nærmer seg dette stadiet i livet selv ... Men det er mulig at jeg er helt på viddene ... ? ;-)

Synes du? Jeg har også lastet "Potensgiverne" inn på Ipoden min. Begynte så vidt på den her om dagen, men kom til at jeg ikke var helt i modus for den. Jeg har lest så mange alvorlige bøker i det siste at det ble helt feil med denne akkurat nå. ;-)

Du kommer til å elske denne boka, Randi! Fantastisk bok, altså! Jeg holder på med lydbokutgaven selv.

Dette er absolutt en forfatter som fortjener Nobels litteraturpris! Jeg har så langt ikke rukket å lese veldig mange bøker av ham, men noen har det blitt. Og i skrivende stund er jeg helt fjetret av Enquists selvbiografi. Du godeste, FOR en bok!!!!!

Jeg har lest begge bøkene av Haddon, og selv om disse to var høyst forskjellige, elsket jeg dem begge to! Jeg humret og lo meg gjennom "A spot of bother" etter hvert som forviklingene tiltok. Kanskje denne boka faller best i smak hos oss som er litt eldre?

Ups ... nei, jeg tror ikke det ... Dette er også en av mine yndlingsfilmer - i tillegg til "Postmannen" og "Kaptein Corellis mandolin". Jeg elsker i det hele tatt det meste som har med Italia å gjøre. ;-)

Dette er en helt herlig Italia-feel-good-bok! Helt på høyde med "Postmannen" og "Cinema Paradiso" (sistnevnte har jeg riktignok kun sett som film)!

Jeg har en bok liggende på vent av forfatteren Hanan Al-Shaykh, men har ikke lest noe av henne. Slik du beskriver temaet i Story of Zahra, høres den virkelig ut til å være noe for meg! Takk for tipset! ;-)

En sår oppvekstroman

Enebarnet Lo vokser opp sammen med sin mor og et lass med slektninger i et stort hus i Skåne på 1970-tallet. Selv om Lo får rikelig av det meste, blir hun egentlig aldri sett av sin mor. Moren advarer henne mot all verdens farer, i særdeleshet mot kjærligheten, desillusjonert som hun selv er. Lo er et ensomt barn uten kontakt med jevnaldrende.

Syv år gammel blir Lo kjent med den nesten dobbelt så gamle Lukas. Også han fremdeles et barn - et forsømt sådan. Faren mishandler ham. Lukas og faren er flyktninger fra Ungarn, og ingen av dem passer inn i det svenske samfunnet. Mellom Lo og outsideren Lukas oppstår det et vennskap som skal komme til å prege store deler av deres oppvekst og ungdomsår, og også Los forhold til menn senere i livet.

Los mor er svært bekymret over vennskapet mellom datteren og seks år eldre Lukas. En ting er aldersforskjellen - en annen ting at Lukas og faren ikke blir ansett som noe godt blad i bygda. På grunn av de voksnes reaksjoner, lærer de seg etter hvert å skjule sitt vennskap som ikke på noen måte tar slutt, uansett hvilke restriksjoner som blir iverksatt. Alt blir et spill, bortsett fra det de to har sammen.

Lo og Lukas er to alen av samme stykke, grunnleggende ensomme som de er begge to. På hver sin måte har de begge falt ut av samfunnet, og er i konstant opprør mot det bestående. Men samtidig som Lo utvilsomt har bruk for Lukas i en lengre periode av sin oppvekst, blir det også etter hvert klart at han drar henne ned og nærmest kveler henne. Hun skulker skolen fordi det er så mye mer spennende å henge rundt med Lukas. Han på sin side lærer seg verken å lese eller skrive. Etter hvert viser det seg at Lukas og faren ikke kommuniserer med hverandre grunnet språkbarrierer. Faren snakker kun ungarsk, mens Lukas kun snakker svensk. Da faren ligger for døden, kreftsyk og på det siste, kommer Lo på den strålende idéen at de skal hyre inn en tolk slik at Lukas kan fravriste faren sin families historie før det er for sent ... Hun setter imidlertid i gang mer enn hun kunne ane ...

Sjelden har jeg lest en sårere oppvekstroman enn denne! Lo og Lukas er nesten gjennomsiktige i sin sårbarhet. Selv om Lukas og den kjærligheten de nærer til hverandre ikke bare er bra for henne, blir det etter hvert rimelig klart at hun uten ham antakelig ville ha gått til grunne. Moren hennes ser henne ikke og er heller ikke skikkelig til stede i datterens liv, selv om hun i det ytre foregir å være en god og oppofrende mor. Som om formaninger er nok for å fylle en morsrolle ...

Boka er full av vakre beskrivelser som jeg fikk lyst til å rive løs fra boka og sitere. Jeg nevner et par eksempler:

"I så mange år hadde han og faren levd side om side i en merkverdig taushet, språkets og følelsenes taushet, det var til og med noe stumt over kroppsspråket deres. Da Lukas var blitt for voksen til at Gábriel kunne slå ham, opphørte siste rest av kroppskontakt mellom dem." (side 183)

"Jeg fløt. Det var mitt første talent. Ingenting kunne trekke meg ned, barndommen min var lykkelig, og var den ikke det, så forsto jeg det ikke. Jeg svømte snart like godt utenfor mammas mage som jeg svømte inni den. Det tålte hun aldri helt. "Vi fødes alle ville", sa hun, "særlig du, Lo." Jeg ble ganske så tam senere, men det var en overfladisk forvandling."* (side 117)

Dette er en av de mest overraskende bøkene jeg har lest så langt i år! Boka er skrevet med et nokså stillferdig og poetisk språk. Den kan kanskje minne litt om "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson, på den måten at det ikke er så mange dialoger som foregår mellom hovedpersonene. Dette er ikke en bok man kan "harve gjennom" i full fart. Jeg trengte i alle fall å bruke litt tid på den, for å føle at jeg fikk med meg alt. Da krøp den også inn under huden på meg. Jeg synes den fortjener terningkast fem!

Det er over et år siden jeg etterlyste en mulighet til å søke opp svenske bøker, men så langt har det ikke vært mulig, så jeg har måttet legge inn manuelt de jeg ønsker å ha i bokhylla mi.

Det er bare forbokstaven, Ann Christin! ;-)

Fantastisk liste! Jeg erklærer herved at jeg oppfyller de fleste kriterier! Og jeg kan også legge til: Og aldri er faren for varmgang i bankkortet større enn når man befinner seg i en bokhandel. Samt: Når man seriøst oftere og oftere vurderer om man bør ta seg permisjon fra jobben for å få lest alle bøkene man hele tiden bærer i en evig strøm til heimen.

Herlig bokomtale! Du gir meg lyst til umiddelbart å lese boka om igjen! ;-)