Takk for din anbefaling, Lise! Her er min omtale etter å ha lest den:

Skjønt om morsrollen i et moderne Korea

Da jeg leste om denne bestselgeren fra Sør-Korea, som pt. er solgt i 23 land og som også er Sør-Koreas mest solgte roman gjennom tidene, var jeg ikke i tvil om at dette var en bok jeg ganske enkelt måtte få med meg.

Mor og far har reist til Seoul for å besøke sine barn, og så skjer plutselig det fatale: far går inn på T-banen fra en overfylt T-banestasjon, dørene bak ham klapper igjen idet toget begynner å aksellerere ... og så oppdager han til sin store fortvilelse at kona er vekk. Hun rakk åpenbart ikke å komme seg på toget. Og han? Som alltid strenet avgårde i full fart med sin kone på slep, som nesten ikke klarte å følge hans tempo, når brydde han seg egentlig om å snu seg for å forsikre seg om at hun stadig hang med? Aldri ...

Til tross for at faren og hans barn gjør alt som står i deres makt for å oppspore moren, dukker hun ikke opp. Hvor kan hun ha blitt av? Hvorfor kommer hun ikke tilbake? Månedene går, men all leting er nyttesløs ...

Men boka handler om atskillig mer enn letingen etter en forsvunnet kone, mor og kvinne. I denne boka slipper fire ulike fortellerstemmer fra familien til, og hver og en av dem memorerer fra tidligere tider. Hvem var denne selvoppofrende kvinnen som stilte opp for alt og alle? Hadde hun ikke egne behov eller drømmer? Var det tilstrekkelig for henne å være mor og hustru? På en stillferdig måte gjennom de fire fortellerstemmene får vi nærmere kjennskap til kvinnen som sto så sentralt i familiens liv, men som likevel var så usynlig. Det er ikke til å komme forbi at deres dårlige samvittighet bidrar til å opphøye henne til noe nærmest hellig nå som hun er borte, hvilket står i dyp kontrast til hvordan de behandlet henne mens hun var til stede. Hadde det ikke vært for at kvinnen selv, hun som er borte, også slipper til med sin historie, ville det hele kanskje ha endt opp som en klisjé over morsrollen. Når den like fullt ikke gjør det, så er det fordi det er enda flere bunner i denne boka. For den handler ikke bare om det å være mor. Den handler også om Korea, som på rekordtid har gått fra å være et nokså fattig samfunn til å bli en del av den moderne verden - på godt og vondt. På godt fordi sult og fattigdomssykdommer er et tilbakelagt stadium. På vondt fordi den yngre generasjonen er i ferd med å glemme de virkelig viktige verdiene i et samfunn, hvor familien var et være eller ikke være for de aller fleste. Det var også interessant å få innblikk i et lands kultur, som i alle fall jeg vet så altfor lite om. Et land hvor kristne verdier lever side om side med gamle tradisjoner, hvor man fremlegger offergaver for de døde - bare for å nevne noe.

Denne boka er aldeles skjønn! Og den har til og med noe viktig å fortelle meg som lever helt på den andre siden av jordkloden i forhold til der hvor handlingen finner sted. Ikke bare er det noe universelt med det å være menneske - det er også noe universelt ved morsrollen, som alle - uansett bakgrunn - kan kjenne seg igjen i. Denne boka fortjener etter mitt skjønn terningkast fem! Og måtte riktig, riktig mange finne frem til denne boka! Den fortjener mange lesere!

Hva med Stephan Zweig? Han skrev fantastiske bøker, som knapt er mulig å få tak i annet enn i brukthandler.

Det var jammen ikke verst! Litt av noen varp du har gjort! ;-)

Jeg har gått nærmest bananas mht. å bestille bøker fra Bokklubben i det siste, og nå går jeg og venter på "Leo Afrikaneren" av for meg relativt ukjente Amin Maalouf, "Konsulene" av fantastiske Ivo Andric, "Lenker" av eksotiske Nuruddin Farah, "Legionærene" av legendariske Per Olov Enquist, "Stemmer i natten" av den kinesiske eksilforfatteren Xinran og "Glassbyen" av min favorittforfatter Paul Auster. Og i mens koser jeg meg med nyankomne "Ta vare på mamma" av koreanske Kyung-sook Shin, og gleder meg til å kaste meg over novellesamlingen "Andre rom, andre undere" av pakistanske Daniyal Mueenuddin. Lykken er å ha en god bok mellom hendene! ;-)

Kommentaren min om hovedoppgave var for å spisse det hele, og var ikke utelukkende en reaksjon bare på ditt innlegg. ;-) Hele mitt poeng var at dersom vi skal stille krav til at alt som fremkommer i en slik bok skal "stå seg" mot all forskning og overprøving i ettertid, så tror jeg terskelen for å skrive slike bøker blir vel høy. Og jeg ønsker å lese bøker som syder av engasjement - og dermed er det ikke til å komme forbi at det blir mye subjektivt også, som baseres på selvopplevde ting og ikke vitenskap. Jeg tror for øvrig ikke at vestlige journalister eller folk fra vesten generelt er i stand til å sette seg 100 % objektivt og nøytralt inn i andre kulturers verdier og levesett. Vi faller alle - i større eller mindre grad - i samme fellen: vi vurderer andres kulturers kvaliteter eller "mangel på sådan" ut fra våre egne verdier.

Jeg er vel der at jeg synes det er prisverdig at noen skriver bøker om så viktige og alvorlige temaer som det Tomm Kristiansen gjør. Og som Rune skriver ovenfor - TK var der! Jeg tror ikke det er mulig å ha alle "svarene" eller forklaringene på hvorfor det ene og det andre skjer. Det finnes jo heller ikke noe fasitsvar på hva som er årsaken(e) til de ulike konfliktene heller.

I en god del av verdens konflikter tror jeg derfor vi langt på vei må nøye oss med partsinnlegg. I noen tilfeller innebærer dette litt vel mye ensidighet i fremstillingen, jf. noen andre diskusjoner vi har hatt på Bokelskere. Men så er det å håpe på at folk fortsetter å lese og ikke tror at de finner alle fasitsvarene kun i en bok! Så opplyste tror jeg at de fleste er - dvs. at de skjønner at de må lese mer for å kunne forstå et problemkompleks enda bedre.

Siden du spesielt nevner Rwanda, så synes jeg at denne konflikten faktisk begynner å bli nokså godt beskrevet - både i litteraturen og i filmverdenen. Har du f.eks. lest "En morgen ved bassenget i Kigali" av Gil Courtemanche? Det er en roman så sterk at ... du godeste ... Den boka sitter i ryggmargen på meg fremdeles.

Den som leser "Afrika - en vakker dag" uten å bli berørt eller ha lyst til å lese mer, tror jeg knapt finnes! Ja, kanskje han ønsket å vekke opp folk - at det var hensikten med boka? I så fall har han lykkes godt både med deg og meg - og garantert flere! ;-) TKs bok er sånn sett "bare" en teaser!

Det du nevner der er jo det mest fascinerende! At forfatteren skriver nær sagt nesten samtidig med at hendelsene skjer!

Du gir her et fantastisk flott innblikk i hva denne romanen rommer! Jeg kjenner den i kroppen selv, flere dager etter at jeg ble ferdig med boka - og jeg tror den vil vokse enda mer i tiden som går. Akkurat nå holder jeg på med lydbokutgaven av "Afrika - et vakkert land" av Tomm Kristiansen, og hans beskrivelse av Zimbabwe og despoten Mugabe rommer nøyaktig det samme - frykten for å bli offer for regimet pga. vilkårligheter, bare for å nevne noe.

Jeg skulle ønske at flere fikk øynene opp for denne skatten av en bok!

Nei, men definitivt kjekk likevel! ;-)

Svenskenes svar på Arto Paasilinna?

Den dagen Allan Karlsson fyller hundre år, har bestyrelsen på aldershjemmet han bor på, sørget for at det skal bli gjort stor stas på ham. Så mye er satt i gang at Allan ikke orker tanken på å være til stede under all festivitasen, men rett og slett klatrer ut av vinduet på rommet sitt og velger å stikke av.

Ulykksaligvis kommer Allan til å stikke av med kofferten til et medlem av motorsykkelgjengen Never Again, og dermed får han hele banden etter seg ... Underveis dukker den ene pussige skruen etter den andre opp; Benny, Bosse, Gunnilla den skjønne, elefanten Sonja, Bøtta, Gjedda og Hanken ... bare for å nevne noen. Og mens de forsøker å stikke av fra Never Again-gjengen, har de også politiet og pressen i hælene. Parallelt foretar Allan tilbakeblikk i sitt fantastiske liv, hvor han har møtt ingen ringere enn Truman, Stalin, Formann Mao, Roosevelt, Franco, Kim Jong Il, de Gaule ... og har hatt en avgjørende finger med i spillet mht. utviklingen av atombomben ...

Mens det ser ut som det ligger lik etter lik i kjølevannet etter den flyktende gjengen, spekulerer både politiet og pressen på hva som egentlig skjer. En stund ser det ut til at hundreåringen er blitt trippelmorder.

"I takt med at dagene og snart ukene gikk, fikk journalistene stadig større problemer med å holde saken om den mistenkte trippelmorderen og håndlangerne hans i live. Allerede etter et par dager hadde tv og morgenavisene sluttet å rapportere, i tråd med det gamle, defensive synet at hvis man ikke hadde noe å si, skal man ikke si noe.

Tabloidavisene holdt ut lenger. Hadde de ingenting å si, kunne de jo alltids intervjue og sitere noen som ikke skjønte at de heller ikke hadde noe å si. Derimot droppet Ekspressen ideen om å bruke tarotkort for å finne ut hvor Allan befant seg. I stedet fikk de være ferdig med Allan Karlsson inntil videre. Med god appetitt på neste skitt, som det het. Med det mente de at de nå fikk finne frem til noe annet som engasjerte nasjonen. I verste fall fungerte det jo alltid med slanking." (Side 270)

Denne boka har blitt presentert som "hylende morsom", "den morsomste boka jeg har lest!" etc. Kanskje var det nettopp derfor jeg måtte bli skuffet? Fordi forventningene på forhånd var for skyhøye? Jeg skjønner på en måte hva som må ha gått hjem hos de fleste som har lest denne boka, men humoren fungerte langt på vei ikke helt på meg. På den annen side har jeg ingen problemer med å se for meg at en film basert på denne boka kan bli hylende morsom!

Gjennom fortellergrepet med at Allan ser tilbake på sine hundre års levde liv, dras vi samtidig gjennom hele det 20. århundres viktigste politiske hendelser på verdensbasis. Og Allans rolle oppi det hele er som en slags Paasilinna-skrøne. Bare med den vesentlige forskjell at Paasilinna skrøner og briljerer med til dels nokså alvorlige mellommenneskelige temaer og klarer å gjøre dette morsomt uten at det grenser til det patetiske. Akkurat det synes jeg ikke Jonas Jonasson helt får til. Dermed ble jeg noen ganger sittende igjen med en nokså flau smak i munnen. Men selv om denne boka ikke helt falt i smak hos meg, så gi den for all del en sjanse dersom du fra før av har tenkt at dette er en bok du ønsker å lese! Boka er godt skrevet, og skrivestilen er konsekvent til punkt og prikke! Alle blødmene er nok foretatt ved vitende og vilje! Og når den ikke helt gikk hjem hos meg, så kan det også skyldes at jeg både i forkant og underveis har lest andre bøker av en helt annen kaliber. I den sammenheng kom denne boka rett og slett til kort. Like fullt synes jeg den fortjener terningkast fire!

Du finner den brukt på Finn.no i denne annonsen: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=28770718

Jeg jobber med juss og ledelse, og i den grad dette innvirker på mine bokvalg må det være to ting:

1. Jeg er svak for bøker om rettsoppgjør

2. Jeg har dårlig med lesetid, og forsøker så godt det lar seg gjøre å treffe 100 % blink hver gang jeg plukker opp en ny bok - rene, såkalte "tidtrøyte-bøker", som jeg garantert ellers både ville ha lest og hatt en viss glede av - tar jeg meg derfor lite tid til.

Godt sagt! Jeg ville sagt: hvor tynn kan en bok være før genren roman utgår og vi snakker om en novelle? Spørsmålet om hvor tykk en bok kan være, er i alle fall for meg fullstendig uinteressant!

Denne MÅ jeg ha!!!!!!

Inspirert av en pågående diskusjon om jødenes lidelser, måtte jeg bare ha boka "Jødehat - antisemittismens historie fra antikken til i dag" av Trond Berg Eriksen m.fl. da jeg kom over den i går.

Jeg reagerer på samme måte som MiaMaria nedenfor. Det var vel aldri Benkows hensikt å gi en fyllestgjørende redegjørelse for absolutt hele problemkomplekset. Derimot skriver han sin egen historie og den alene. Det må det da være lov til, uten at dette skal kritiseres sønder og sammen. Som leser har jeg ikke forveninger om at alle bøker som er skrevet om spesielle emner skal gi alle svar. Det er derfor jeg - og garantert flere med meg - søker mange kilder når jeg/vi prøver å oppdatere oss på et område. En flik her og en flik der, og så danner man seg sitt eget bilde til slutt, i samsvar med det man måtte ha av egne verdier, preferanser etc. Noen ganger når jeg leser innlegg på dette nettstedet, og da i særdeleshet innlegg som berører ulike kulturkonflikter el.l., får jeg nesten inntrykk av at enkelte forventer at alt som kommer frem i denne type bøker, skal stå seg mot all verdens forskning - som om det var hovedfagsoppgaver eller doktoravhandlinger det handlet om. Jeg ønsker ikke å lese en doktoravhandling når jeg leser denne type bøker - jeg ønsker å lese om menneskene! Og da må man ta det for det de er: subjektive, selvopplevde saker!

Helt til slutt: Jeg får nesten inntrykk av at du ikke tror på jødenes lidelser i det hele tatt ...

Jeg har så vidt kommet i gang med lydbokutgaven, og du godeste! Jeg kjenner at jeg nesten er på gråten hele tiden. Tomm Kristiansens engasjerte oppleserstemme tar nesten innersvingen på meg! Det er godt mulig at han gaper over for mye og at noen av konklusjonene blir for lettvindte, men dette er først og fremst en slags dokumentar - ingen hovedoppgave! Jeg kjenner så langt på meg at dette er en viktig bok som kommer til å forandre meg selv og ikke rent få av mine holdninger (les gjerne: fordommer).

Stilig!!!! ;-)

Han er absolutt interessant! Jeg har "Hva nå lille mann"liggende ulest. Har sikkert rasket den med meg fra et eller annet loppemarked i sin tid. Nå kommer jeg til å lese den! Vær du sikker!

"Men det viktigste er at vi er annerledes enn dem, at vi aldri lar oss tvinge til å være slik eller tenke slik. Vi skal ganske enkelt ikke bli noen nazister, selv om de seirer over hele verden."

"Og hva oppnår vi med det, Trudel", spør Otto Quangel lavt. "Jeg ser ikke hva vi skulle oppnå med det."

"Far", svarer hun, "til å begynne med forsto jeg det heller ikke, og selv nå forstår jeg det ikke helt ordentlig ... "

"Alle dør alene" av Hans Fallada

Jeg har helt konkrete planer om å lese Den siste glæde og En vandrer spiller sordin. Lydbøkene ligger bare og venter på å bli hørt!