Bokelskere.no

Boka er nå ferdiglest, og her er min bokomtale:

Ingeniøren Jangos ankommer den lille makedonske byen Aina på slutten av andre verdenskrig. Oppdraget han har fått av en viss PP er å få i gang spinneriet i byen. Lite aner imidlertid Jangos om hva som skal møte ham i Aina …

De fleste mennene i Aina er drept av tyskerne som følge av den pågående krigen. Befolkningen består derfor stort sett av enker. Så snart det dukker opp en brukbar mann, sitrer det i enkene, som fremdeles er kvinner i sin beste alder. Jangos har knapt noen erfaring å snakke om med kvinner, selv om han er rundt 50. Han skjønner derfor lite eller ingenting når enkene åpenbart blir enige om å dele på de få godene de har tilgjengelig.

I første omgang innlosjeres Jangos hos en av enkene, og dette blir innledningen til så het lidenskap at Jangos aldri har opplevd maken. Men så snart han er i ferd med å innrette seg på at livet hans skal fortsette med denne enken, så kastes han ut og innlosjeres hos en annen. Og slik fortsetter det … Inntil han en dag forelsker seg i den vakre Maria. Hennes mann ble tatt til fange tidlig under krigen, og ingen vet om han lever eller er død. Inntil dette er avklart, kan Maria i følge de strenge reglene som gjelder på stedet ikke innlede et forhold med noen annen mann.

Mens Jangos er i Aina, introduseres han for at byens store stolthet, kirkeklokken ”Hosianna”, ble stjålet tidligere under krigen. Ingen vet hvor den har havnet, inntil gjeteren og kvinnebedåreren Christofis dukker opp og hevder at han har hørt de umiskjennelige lydene fra ”Hosianna” i en bulgarsk landsby. Det var ikke bare å ta den med seg. Klokken er nemlig 350 kg og befinner seg i et kvinnekloster hvor menn ikke har adgang. Veien dit er dessuten meget farefull, fordi det er tyskere og Tito-partisanere overalt.

Jangos er en forsiktig mann som hele sitt liv har unngått farer. Til sin store forskrekkelse blir han plukket ut til å være med på den risikable ekspedisjonen for å hente ”Hosianna” tilbake til Aina. Med på ekspedisjonen skal også Christofis, vertshusholderen Galus og Fader Kolkis være. Denne umake gjengen kler seg ut som pilgrimmer og setter av gårde i en vogn trukket av to muldyr. En mer halsbrekkende ekspedisjon skal man lete lenge etter. Kan de i det hele tatt lykkes? Og tør Jangos være med? Hvis han skal gjøre seg håp om noen sinne å vinne Marias hjerte for alvor, har han intet valg. Hun hater nemlig feighet …

I perioder av boka holdt jeg bokstavelig talt på å le meg fillete. Ikke bare er historien morsomt fortalt, men den er også elegant skrevet. Det er imponerende at en dansk forfatter har klart å ta den greske folkesjelen så til de grader på kornet. Her fortelles det om greske menns heltemot inntil det parodiske, om dobbeltmoral, blomstrende erotiske forviklinger, om fordommer landene imellom i Makedonia-området på Balkan osv. Kort oppsummert er dette en leken historie om mange alvorlige temaer. Jeg synes boka fortjener terningkast fem.

Jeg kjøpte også denne boka pga. tittelen og tenkte at den MÅ være morsom! Fikk innmari lyst til å kaste meg over den nå! ;-)

Kiosklitteratur - i den betydning dette begrepet opprinnelig hadde (noe i retning av meget lettleste bøker av som regel helt ukjente forfattere i det store og det hele - enkelte forfattere masseproduserer serier, og tidsbruken pr. skrevne bok overstiger sjelden en måneds tid eller så - å blande inn bøker som "Veien" av Cormac McCartney inn i diskusjonen, fordi denne boka rent faktisk er mulig å få kjøpt på en kiosk, mener jeg er en avsporing av diskusjonen) - er heller ikke noe for meg. Jeg er nok for kritisk til språket og jeg liker dessuten å bli sittende igjen med en følelse av å ha blitt litt beriket etter å ha brukt tid på en bok. Av den grunn leser jeg lite krim, men av og til er det ålreit med slik litteratur også. Jeg bruker for øvrig heller ikke tid på "tanketom" TV-underholdning, uansett hvor sliten jeg måtte være.

Jeg tror man må slå fast at dersom den såkalte kiosklitteraturen ikke hadde eksistert, ville svært mange mennesker aldri ha lest en bok. Dette er litteratur som fenger veldig mange. De fleste som mener at de leser utelukkende kvalitetslitteratur, har vel dessuten blitt introdusert for lesing ved først å ta fatt på kiosklitteratur, eller store ungdomsbokserier (Frøken Detektiv, Hardy-guttene etc., som vel strengt tatt også er å anse som såkalt kiosklitteratur, selv om disse bøkene så vidt jeg vet ikke er å få kjøpt på kiosker). Jeg er for øvrig forundret over at det ikke skal gå an å reise problemstillingen slik Hedvig gjør, uten at sinnene settes i kok ....

Jeg opplever at Hedvig reiser problemstillingen uten å fordømme leseren av disse bøkene. Hun som de aller, aller fleste priser jo lesingen - uansett hva folk måtte velge å lese. ;-)

Det er som med lesing som alt mulig annet i livet. Skal du inn på et høyere forståelsesnivå, må du som regel "gå gradene". En operaelsker begynte nok ikke med Wagners operaer først, men startet med noe lett forståelig/lett fordøyelig. Og så vil man gradvis ha økte utfordringer etter som man forstår mer eller er i stand til å ta inn mer. På samme måte som en avansert operaelsker kan forundre seg over at noen i det hele tatt kan like dansemusikk, vil en som liker dansemusikk kunne forundres over at noen kan like "felegnikking" eller lignende.

I likhet med Hedvik er jeg også forundret over at omsetningen av såkalt kiosklitteratur er så stor som den er. Like fullt har den stor omsetning, og spørsmålet er hvorfor. Er det ikke dette vi skal prøve å diskutere på denne tråden? Det er selvfølgelig ikke til å unngå at noen kan føle seg tråkket på tærne, men jeg opplever ikke at noen har snakket nedsettende om en såkalt kiosklitteratur-elsker på denne tråden. Hver sin smak! Det er ikke alle bokelskere som elsker de store klassikerne heller ... uten at det er noe i veien med dem som mener verken det ene eller det andre.

Jeg gleder meg til den videre diskusjonen!

Dette er en perle av en bok! Moro at den trekkes frem fra glemselen! Flere burde få øynene opp for denne skatten. ;-)

Jeg slutter aldri å bli fascinert av hvor forskjellig ulike lesere kan oppfatte en og samme bok!

Jeg hørte denne boka som lydbok, og det var forfatteren selv som leste. Jeg innbilder meg at det hadde vært tyngre å lese den "på ordentlig" fordi Erlend Loe bryter alt jeg forbinder med norske regler om setningsoppbyggelse og tegnsetting i denne boka. ;-)

He-he .... Boka er bare fantastisk! Bare det at hovedpersonen blir sendt rundt fra enke til enke ... Der delte man virkelig søsterlig på de få godene som var! Jeg kneggler meg gjennom boka. Og DE typene ... ;-D Og så er det en danske som skriver SÅ levende om grekere/makedonere! Hvor tar han det fra?

Ikke sant! ;-) Jeg for min del elsket å høre stemmen til Sverre Anker Ousdal!

Jeg er nå midtveis i denne boka, og den er bare fantastisk morsom! Jeg holder på å le meg fillete! ;-) Tusen takk for tipset!

Skjønner at jeg bare MÅ ha denne! ;-)

Morsomt tiltak!

Jeg vet ikke hvor ukjent hun egentlig er, men jeg har lyst til å slå et slag for Irene Nemirovsky. For det første skriver hun helt fantastisk rent språklig! For det andre er det et intenst driv over historiene hennes. Selv endte hun sitt liv i en tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrig fordi hun var jøde.

Foreløpig er det bare fire av hennes bøker som er oversatt til norsk. Den mest kjente er nok "Storm i juni". Et mesterverk, synes jeg! Hun har også skrevet bøkene "Hett blod", "Sjelenes herre" og "David Golder". Samtlige bøker fortjener terningkast seks etter min mening, og det er sjelden en og samme forfatter presterer så mange og gode bøker på dette nivået!

Året er 1933 og søsknene Viggo og Vita har sammen med foreldrene sine nylig flyttet til Brønshøj, en finere bydel i København enn den de har flyttet fra. Foreldrene er sosialdemokrater og spesielt faren er svært opptatt av politikk.

I bydelen befinner det seg også et rikmannsstrøk, og der bor Max, eller Maximillian som han egentlig heter. Han og Viggo går i samme klasse, og egentlig mot alle odds – i datidens øyne - blir de to venner. Guttene er 15 år, og dels knyttes de sammen av fascinasjon og dels av aggresjon. De sloss, drikker seg fulle sammen for første gang, opplever sin seksuelle debut hos prostituerte og har forbindelser til kinodirektør Thomsen som vi aner ikke har rent mel i posen, samt Skyte-Leif, som lever litt på siden av det etablerte samfunnet. Max sørger stort sett for at det meste skjer på hans premisser. Viggo går med på dette fordi det er Max – ikke han – som har penger. Selv Ulla, som er billettlukedame på Thomsens kino, er egentlig Max´ fordi han en gang har hatt noe gående med henne. Viggo elsker Ulla, men Ulla elsker en annen skal det vise seg …

Viggos søster Vita forelsker seg i Max med det vakre kornblonde håret, og det er en forelskelse som overlever mange års adskillelse. Foreldrene til Max flytter nemlig til England, og dermed skilles veiene for de tre ungdommene i mer enn 10 år.

Først etter at krigen er godt i gang og tyskerne har okkupert Danmark, møtes Max og Vita igjen. Dette blir starten på et lidenskapelig forhold og en forlovelse. Vita har gått inn i motstandsbevegelsen og jobber ved siden av sine sykepleierstudier som illegal kurer. Lenge lar hun være å si noe, men til slutt involverer hun Max. Max bestemmer seg for å bli med i motstandsbevegelsen. Siden går det meste veldig, veldig galt …

Viggo og Max´ veier møtes mange år senere, og det skal bli fatalt for dem begge. Tidligere maktforhold forrykkes, og ingen ting blir det samme mer.

Max´datter Milly oppsøker Viggo i Kuradasi, hvor han har slått seg ned på sine eldre dager. Viggo har rukket å bli rundt 90 år. Max er død og hun jakter på alle millionene hun antar at faren må ha hatt. Hun går ut fra at Viggo sitter med opplysninger som kan føre til at hun finner pengene. Spørsmålet er om hun er villig til å betale prisen for å få omkalfatret alt hun har trodd på …

Boka er både godt skrevet og svært lettlest. Dessuten er fortellerstilen lett humoristisk, noe som i grunnen var helt greit, selv om temaet i boka tidvis var nokså alvorlig. Selv om jeg vil vurdere den til terningkast fem, ble jeg likevel litt skuffet over den. Eller kanskje jeg mer opplevde at den ikke helt svarte til forventningene. På smussomslaget presenteres boka som ”kjærlighetshistorie, krim og historisk roman i en flott blanding”, og ”et plott så overraskende at det nesten overgår Christian Jungersens Unntaket”. Videre sammenlignes boka med filmen ”Flammen og Citronen”. Alle disse uttalelsene gir et inntrykk av at man sitter med et mesterverk i hendene, og det var det ikke. I det hele tatt å sammenligne plottet i denne boka med ”Unntaket” er helt feil! Derimot er det riktig at dette er en historisk roman om en skjebnesvanger tid i Danmarks historie, og at den handler om et svik så stort at det er helt ubegripelig. Boka handler også om hva som skjer mellom mennesker som i utgangspunktet har en tilhørighet seg i mellom, men som gjør ulike valg. Jeg ble veldig glad i hovedpersonene i boka, med enkelte unntak selvsagt. For øvrig syntes jeg det var litt for enkelt å gjette seg til løsningen underveis. Det gjorde at oppklaringen ikke kom veldig overraskende på meg. Like fullt en fin roman som jeg er glad jeg fikk med meg! Kanskje skyldes dette aller mest min interesse for andre verdenskrig.

Å! Er det skrevet en fortsettelse! Den MÅ jeg rett og slett få med meg! Takk for tipset!

Jeg tror ikke denne scenen er tatt fra Hellemyrsfolket. Det var vel først og fremst besteforeldrene til Sjur Gabriel som drakk? Jeg kan i alle fall ikke huske at alkoholisme var det som plaget de kommende generasjonene i slekten. De hadde riktignok mange andre plager som følge av fattigdom og manglende muligheter for å komme løs fra sin klasse, men ikke dette også ... ?

;-) Hellemyrsfolket bør du absolutt få med deg! Jeg leste den for første gang i fjor. Valgte å ta den som lydbok (dvs. den er i dire deler), og FOR en leseopplevelse! Rekommanderes!

Paasilinna er også en av mine helt store favoritter! Og du har helt sikkert rett i at det er best å lese bøkene på svensk! Jeg har heldigvis er par uleste av ham liggende! Dem skal jeg spare til i sommer!!!! ;-)

Den boka har jeg kjøpt etter anbefaling fra deg! Den ligger og godgjør seg nå og det er ikke lenge igjen til jeg tar fatt på den. Det gleder meg at han har skrevet flere bøker! ;-)

Ja, er ikke det bare herlig!!!!??? Det er ikke veldig ofte jeg faller hodestups for "nye" forfattere, men jeg hadde et par slike opplevelser i 2008. Først oppdaget jeg Ian McEwan og det førte til at jeg kastet meg over alle hans bøker. Dvs. jeg har fremdeles et par stk. igjen som har blitt liggende fordi jeg har sett filmene først. Deretter oppdaget jeg Irene Nemirovsky. Begge disse forfatterne har for meg blitt stående som noe av det beste som har skjedd i løpet av det siste ti-året - innen litteraturen, altså. ;-) Det er liksom helt på høyde med min oppdagelse av f.eks Milan Kundera og Albert Camus på 80-tallet, og Paul Auster på 90-tallet. I nyere tid synes jeg det kommer enormt mye god litteratur fra Midt-Østen, Asia og den tredje verden. Det er bare å ta for seg av herlighetene! ;-)

Jeg savner å se informasjon om årstall (og gjerne forlag) sammen med antall sider, forfatternavn osv. på hver enkelt bok. Per dags dato må man trykke på "mer bokdata" for å få frem denne informasjonen.

Bøkene (Min Kamp) til Karl Ove Knausgård har rørt meg dypt. Spesielt gjelder dette når han beskriver sitt forhold til faren. Enkelte ganger var det fysisk vondt å lese det han skrev, fordi han var så til de grader selvutleverende om svært, svært personlige ting.