... det sies at det er tre former for død. Den første er fattigdom. Den andre er alderdom. Den tredje er den egentlige død. Hvilken av disse kan vår død sammenlignes med? Jeg vet ikke. Gud ser det bedre. Men jeg dør av sult, sa Sjepa med bøyd hode og fortrakk sine opphovnede lepper til et smil. Den kalde snøstormen grep fatt i de triste ordene og førte dem av sted.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg er så enig, så enig! Ser for øvrig at denne boka har release på norsk den 16. september. Jeg gleder meg til en ny bok fra ordets mester nr. 1!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og nå er jeg helt overbevist om at det haster for meg å få lest denne boka, som ble anskaffet for et par uker siden! ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for et gnistrende godt innlegg, som jeg også ser ble gårsdagens beste (med flest stjerner)! Jeg har pga. Bokelskere kjøpt denne boka, men innlegget fra deg får meg faktisk til å vudere om jeg bør la den rykke frem på leseplanen: ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men ler vi ikke for å ufarliggjøre alvorlige temaer?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I forbindelse med sin 60 årsdag opplever bokas jeg-person at elever og kollegaer har utgitt et festskrift for å hedre ham. Det meste av hans meritter innen filologi er med. Til og med hver minste lille bokanmeldelse som er skrevet om hans utgivelser i løpet av den 30 år lange karrieren hans som lærer, har de funnet frem. Det har blitt en imponerende bok! Så hvorfor er han like fullt betenkt? Svaret får vi nokså tidlig i boka:

“Gjennom et helt liv har jeg beskrevet og karakterisert mennesker, vekket til live skikkelser fra forgagne århundrer og gjort dem tilgjengelige for øyeblikkets følelsesmessige opplevelse. Men han som kom meg nærmere enn noen annen - ham har jeg utelatt, ikke tenkt på. Derfor vil jeg - slik skikken var på Homers tid - la denne elskede skygge få drikke mitt eget blod, slik at han som for lengst er gått bort, igjen kan tale til meg og være hos meg i min alderdom. Det som nå offisielt er blitt skrevet, skal suppleres med det som til nå har vært fortiet. Følelsenes skriftemål skal få sin plass ved siden av det lærde verk og meg selv.”

Og videre:

"Alt som står om meg, er jo sant. Det er bare det at det vesentligste ikke er nevnt. I boken blir det skrevet om meg, men jeg blir ikke beskrevet. Den belyser meg bare - uten at jeg blir gjennomlyst."

Hans historie eller biografi, som er inntatt i festskriftet, er ikke fullstendig. Noe helt vesentlig mangler, og det er denne historien han ønsker å fortelle – slik at det hele skal bli komplett.

Det hele starter på et vis med at Roland motstrebende reiser til Berlin for å studere engelsk filologi, slik hans far forlanger. Men i stedet for å bli en seriøs student, hengir han seg til det glade og utsvevende liv, utelukkende fokusert på nytelse. Da faren etter noen måneder kommer på overraskende visitt, kunne han knapt valgt et mer ubeleilig øyeblikk. Roland har knapt åpnet en bok, og i hans seng befinner en av hans siste erobringer seg. Hans skam er så stor pga. avsløringene som hans far blir vitne til at han uten videre finner seg i å bli forflyttet til en bitte liten universitetsby, hvor det knapt skjer noe som helst.

Møtet med en aldrende professor ved universitetet i den lille byen skal vise seg å få avgjørende betydning for vår unge jeg-person. Han innlosjeres på kvistværelset i samme hus som professoren og hans unge kone bor. Grunnet professorens iver og glød for faget, fanges Roland fullstendig av arbeidet. Hans beundring for professoren er hinsides enhver fornuft, og dette får ham til å strekke seg svært langt blant annet for å hjelpe professoren til å ferdigstille i det minste ett av sine mange ufullførte verk. Men jo mer han knytter seg til sin læremester, jo mindre forstår han av ham. Der han forventer å bli møtt med tilsvarende respekt og varme, støtes han gang på gang ut i kulden. Når deres samarbeid er som best, forsvinner professoren like plutselig hver gang, for så å dukke opp igjen etter noen dager.

Roland kommer også tett inn på professorens kone. Så tett at han stiller spørsmål ved hvilket ekteskap hun og professoren egentlig har. Hva er det med professoren som gjør at det er så vanskelig å forstå ham? Og hvorfor denne kulden der man burde kunne forvente varme?

Bare for å ha sagt det først som sist: Denne lille romanen er intet mindre enn mesterlig! Jeg fikk tidvis nesten åndenød av formuleringene i boka, som er så treffende, så presise og så ordknappe. For eksempel når forfatteren på side 48 skriver:

“Intet griper vel et ungt menneske mer enn tungsinn som blir båret med maskulin verdighet: Michelangelos tanker som stirrer ned i sin egen avgrunn, eller Beethovens bitre drag om munnen. Det uferdige sinn blir sterkere grepet av disse tragiske lidelsesmasker enn av Mozarts klokkeklare melodiger og det klingende lys rundt Leonardos skikkelser. Fordi ungdommen selv representerer det vakre, er den ikke så opptatt av skjønnheten. Med et overskudd av livskraft blir de unge trukket mot det tragiske og lar seg - med sin mangel på opplevelse og erfaring - også gjerne fange inn av tungsinnet. Derfor er de unge også alltid parat til å møte farer og til å strekke den lidende en broderlig, hjelpende hånd imøte.”

Uten å røpe for mye av handlingen, kan jeg si så mye som at professorens dilemma er hans homoseksuelle legning. Dette var et tema som da boka kom ut i 1927 utelukkende vakte avsky og forakt hos de fleste. Like fullt oppnådde Zweig å bli respektert for at han tok opp temaet i denne boka, som ble en bestselger. Som det er sitert I forordet I boka, så maktet Zweig med denne romanen å forstå, "for deretter å gjøre det forståtte forståelig for andre". Dette var en viktig ledetråd i hans forfatterskap. Man må jo føle sympati med professoren til slutt! I Hitler-Tyskland snudde dessverre Zweigs suksess seg til det motsatte, idet et hvert forsøk på å forsvare seksuelle avvikere ble slått hardt ned på. Forfatteren tok sitt eget liv i 1942. Det var ikke plass til slike fritenkere som ham i Hitler-Tyskland.

Boka er så gnistrende godt skrevet at det var en opplevelse å lese den! Det er virkelig synd og egentlig litt underlig at det i dag er bortimot umulig å få tak i noen av bøkene hans, rent bortsett fra herværende bok som ble utgitt for noen få år siden. Særlig fordi Zweig betegnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden. Jeg tror jeg må innom biblioteket en av de nærmeste dagene …

Jeg gir toppkarakter til denne boka!

Godt sagt! (10) Varsle Svar

[...] å løse et hjerteproblem med hjernen, svarer ikke det til å skru i en skrue med en hammer eller løse en ligning med en russisk-arabisk ordbok?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Og for det andre er utsagnet "i like måte" en tom frase, en likegyldighet, en gratis talemåte som burde være forbudt på alle språk. Særlig kjærlighetens.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er rått, fordi en jernbanestasjon er midlertidighet i stål, rastløshet og jern. Avskjed revet over som leddbånd. I realiteten, og togtrafikk er ikke annet, i realiteten er jernbanestasjoner bare et sted for oppbrudd og ankomster og siden forstand knapt et sted, fordi de to tingene opphever hverandre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ingen historier likner hverandre, og likevel sies det at i hele verdenslitteraturen finnes det bare åtte fortellinger, alt annet er variasjoner av et tema.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

He-he ... Jeg er enig med deg, selv om jeg gjør det alt for sjelden. Men det er jo noen perler jeg har vært borti opp gjennom årene i forbindelse med lesing for ungene. Som den boka om muldvarpen som fikk bæsj i hodet sitt hele tiden. ;-) Og Anne B. Ragdes bok om hunden Mia er jo helt ubetalelig! Men fantacy-genren har aldri fenget meg. ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Intet griper vel et ungt menneske mer enn tungsinn som blir båret med maskulin verdighet: Michelangelos tanker som stirrer ned i sin egen avgrunn, eller Beethovens bitre drag om munnen. Det uferdige sinn blir sterkere grepet av disse tragiske lidelsesmasker enn av Mozarts klokkeklare melodiger og det klingende lys rundt Leonardos skikkelser. Fordi ungdommen selv representerer det vakre, er den ikke så opptatt av skjønnheten. Med et overskudd av livskraft blir de unge trukket mot det tragiske og lar seg - med sin mangel på opplevelse og erfaring - også gjerne fange inn av tungsinnet. Derfor er de unge også alltid parat til å møte farer og til å strekke den lidende en broderlig, hjelpende hånd imøte.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Taus og innesluttet begrov han alt i seg selv, uten å betro seg hverken til andre mennesker eller til papiret. Og nå begynte jeg å forstå det eruptive, det fantastisk overstrømmende som kunne komme over ham når han snakket til studentene. Alle tankene som han stilltiende hadde båret på og som hadde vært sperret inne i dagevis, strømmet da på og stormet - lik hester som har stått på stallen i dagevis - ut av taushetens innhengning og inn i ordenes ville kappritt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hun skriver faktisk om dette i sin selvbiografi, som jeg leste etter denne boka. Etter at hun hadde problemer med å skrive (dvs. skrivesperre), forsøkte hun å skifte genre over til barnebøker/fantacy. Hun hadde da bak seg et par bøker som jeg fant svært skuffende (bl.a. Paula). Etter hvert innså hun at hun feilet, for hun fikk det ikke til. Og det merker vi jo når vi leser denne boka!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Veldig bra tiltak!

Jeg kunne f.eks. godt tenke meg å bytte en helt ulest innbundet utgave av "Kongen av Europa" av Kjærstad med noen andre. Noen liker jo garantert hans bøker (i motsetning til meg)!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk for tipset! Denne boka skal jeg merke meg!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg befinner meg i en liten universitetsby i Tyskland i 1920-årene. Jeg har nettopp begynt å studere engelsk filologi, og er så smått i ferd med å finne ut at jeg har en homofil legning.

Stefan Zweig: "I følelsenes vold"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hæ? Jeg kan virkelig ikke vedkjenne meg at jeg liksom skulle være et fruentimmer ... ;-) Tror jeg snart må stikke til optikeren slik at jeg i alle fall kan få radert ut ett av kriteriene ... ;-) Og gode gud! Jeg har virkelig aldri - og da mener jeg ALDRI - lurt på hvordan det hadde vært å kysse Vidar Lønn-Arnesen!!!! ;-)

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Da en kvinne blir funnet hengt på en hytte i fjellet, begynner politiinspektør Erlendur å snuse i historien. Det hele ser ut som et selvmord, men Erlendur holder alle muligheter åpne. Hvorfor ønsket kvinnen å ta sitt eget liv?

Samtidig mens Erlendur jobber med et par andre forsvinningssaker, finner han ut at den avdøde kvinnen – Maria – nettopp hadde mistet sin mor etter langvarig sykdom. Hun var besatt på tanken om å få kontakt med moren fra det hinsidige, og oppsøkte et par medier for å få hjelp til dette. Det ene mediet, en mann, får Erlendur lett tak i. Men hvem er det andre mediet som kaller seg Magdalena?

Og hvor uskyldig er Marias mann, som plutselig blir arvtaker til rundt 300 millioner islandske kroner? Og som at på til hadde masse gjeld etter mislykkede investeringer – for ikke å snakke om en elskerinne som presset på for at han skulle bli fri fra sine forplktelser fra Maria …

Det er ikke alltid at fortidens hemmeligheter kommer for en dag. Erlendur har tidligere lykkes godt med dette likevel, men klarer han det enda en gang i den sjette boka om ham?

Jeg er nok ikke i krim-modus for tiden, for nå kjenner jeg at jeg er lei av denne krimserien. Denne boka var helt grei, men veldig på det jevne. Jeg tror jeg lar det bli med denne boka av Arnaldur Indridason.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Så synd at du ikke liker "Guernica"! Jeg elsket den boka! Men hvorfor leser du videre dersom den ikke gir deg noe?

Jeg har selv opplevd at dersom jeg holder på med en (for meg) veldig tung bok (som jeg av diverse årsaker ønsker å fullføre), så kan dette alene utløse lesesperre for en periode. Jeg har derfor som regel alltid flere bøker gående på en gang, slik at jeg kan ta gode pauser fra den ene tunge boka jeg holder på med. Det er nå mange år siden jeg opplevde lesesperre selv, men den gangen varte det en god stund. Samtidig må det jo være lov å tillate seg selv å ha noen pauser fra lesingen, uten at man trenger å få panikk av den grunn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ellen E. MartolHilde VrangsagenMaikenGunillaGrete AastorpBjørn SturødJulie StensethMads Leonard HolvikMorten MüllerStine AskeKirsten LundElin FjellheimAnne Berit GrønbechAnne Helene MoeHarald KLilleviKarin  JensenMarit AamdalIngeborgBeathe SolbergMonica CarlsenMonaBLIngrid HilmerKarin BergRosa99NorahBerit RSiv RønstadTurid KjendliesomniferumBerit B LieKetilsveinEgil StangelandIreneleserellinoronilleTone Maria JonassenMorten Jensenandrea skogtrø egganKaramasov11