Bokelskere.no

Flertallet av bøkene mine, som er skjønnlitteratur, har jeg alltid sortert alfabetisk etter forfattere. Uten et slikt system hadde jeg aldri i verden funnet tilbake til spesielle bøker.

Jeg har uleste bøker for seg, og de plasserer jeg i hovedbokhyllene mine etter hvert som de blir lest.

Ellers har jeg ulike genre for seg - reiseliv, kunstbøker, kokebøker, arkitektur etc., etc. stående bolkevis - og da som regel i systemer etter steder (alfabetisk), etter størrelse (gjelder kokebøkene bl.a.)osv. Antall bøker og ønsket om gjenfinning avgjør hvilke systemer jeg velger.

Du skriver så godt og argumenterer svært overbevisende! Jeg er enig med svært mye av det du skriver!

Selv om vi er mange her som har lest mye, må vi imidlertid passe oss for ikke å fremstå som besserwissere eller opptre arrogante. Det kler ingen bokelskere. Jeg reagerer på at enkelte diskusjoner her inne kan bli vel spisse noen ganger. Det er vel i disse sammenhengene det av og til er på sin plass å minne om at vi lesere er så forskjellige.

Samtidig må det være lov å hevde at Dostojevski objektivt sett er en bedre forfatter enn Sandemoe, uten at noen trenger å føle seg personlig krenket av den grunn. De fleste av oss har vel uansett vært innom ulike stadier i vår lesning, og har ingen grunn til å innta noen nedlatende holdning overfor ungdommer/unge mennesker som leser det man som godt voksen kanskje ikke gidder å bruke tiden sin på lenger. Dette var også en nødvendig del av vår egen utvikling for å komme dit vi er i dag. ;-)

Jeg foretrekker uten tvil preteritum, men noen ganger er det besnærende med bøker som er skrevet i presens. Jeg tror presensformen er mer krevende for forfatteren. Det skal nemlig lite til før det hele tipper over og blir kunstig. Men denne formen er veldig virkningsfull når den fungerer, fordi man som leser føler at man er med i handlingen.

Jeg gleder meg vanvittig til Ian McEwans bok "Solar" kommer ut på norsk i løpet av september. Dessuten blir det et av høstens store høydepunkter når Min kamp 6 av Knausgård kommer. Tore Renberg har også bebudet at han holder på med en ny bok nå. Blir det en ny en om Jarle Klepp, eller noe helt annet? Og når kommer det flere oversettelser av Irene Nemirovskys bøker? Å, det er masse å glede seg til! Og fremdeles er jeg ikke ferdig med alle vårens bøker - til tross for at de for lengst er innkjøpt. Døgnet har for få timer, rett og slett. ;-(

Det er jeg også! Denne forfatteren skal jeg lese mer av! Jeg anbefaler også "I følelsenes vold", som faktisk er å få tak i.

OK! Da styrer jeg unna denne boka. Jeg som trodde at den skulle være helt ekstraordinært god ...

He-he ... Du har HELT rett! Det ville bli som å få en musikkanmelder av rock til å anmelde opera ... fcr øvrig uten sammenligning .... ;-)

For å si det sånn: jeg HADDE god plass ... en gang ... Men ikke nå lenger. ;-)

Ja! Men det er lov! ;-)

Opp gjennom årene har jeg jevnlig revidert boksamlingen min og kvittet meg med bøker jeg har funnet ut ikke betyr noe for meg. Nå er samlingen min atter oppe i 2500 - 2600 bøker og NOE må gjøres, for jeg har ikke plass til flere. For jeg kommer selvfølgelig ikke til å slutte å kjøpe bøker. Med årene har jeg lagt noen flere restriksjoner på meg selv når jeg kjøper bøker. Jeg tipper at bestselgerne må ut av hyllene etter hvert - for å gi plass til bøker som i alle fall som et minimum tåler å bli lest flere ganger. Om de blir det, er en annen sak ....

Vi møter herr Han i en liten koransk landsby og året er 1971. Ingen vet hvem han er, for han har levd avsondret fra de fleste siden han kom dit for tre år siden. Det derimot ingen har kunnet unngå å få med seg, er at han livnærer seg ved å ta strøjobber og at han drikker. Etter hvert er han knapt i stand til å ta vare på seg selv. Da han plutselig dør, starter beboerne i huset hvor han har bodd, et intrikat spill for å sikre seg rommet hans. Kynismen kan kun forstås ut fra mangelen på det meste, og hvor særlig mangelen på et noen lunde anstendig husvære smerter befolkningen mest. Hvem er denne herr Han og hva har gjort at han tilsynelatende har valgt et liv blant fremmede?

Mens Koreakrigen raste mellom nord og sør i årene 1950 – 53, ble herr Han, som er lege, utkommandert som militærlege i nord. Legeyrket var hans livs kall og han var så lite politisk engasjert som det overhode gikk an å bli. Fordi han verken ønsket å fremstå som kommunist eller gikk med på å favorisere partipampene og deres slektninger og meningsfeller, ble han til slutt nødt til å flykte til Sør-Korea.

Problemene sluttet imidlertid ikke i Sør-Korea. Fordi han nok en gang nektet å gå i andres ærend, tårnet problemene seg opp på nytt. Og sakte men sikkert gikk han til grunne gjennom en prosess som til forveksling kunne ligne en kafka-prosess.

Dette er den første boka jeg har lest av den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yong. Forfatteren har selv betalt en høy pris for sitt forfatterskap, idet han har sittet i fengsel i flere år grunnet sine ytringer. Dessuten har han i perioder av sitt liv måttet leve i eksil.

Det er sagt om denne boka at den egentlig handler om hans egen slektshistorie. Det er en sterk historie om en rettsstats fallitt og hvor det kun var penger som til syvende og sist telte. Når det er viktigere å bruke penger på å bestikke dommeren enn å få en advokat til å gjøre en rettskaffen jobb, finnes det ikke lenger rettferdighet. Kostnadene for enkeltmenneskene var enorme. Sånn sett blir bøker som dette i tillegg til å fortelle en viktig og avslørende historie om forholdene under Koreakrigen, en påminnelse om viktigheten av å opprettholde visse moralske standarder i et hvert land.

Terningkast fem.

Dette er surmaget, Morten!

I farten kommer jeg i alle fall på en forfatter du bør stifte et nærmere bekjentskap med, og det er den kinesiske forfatteren Xinran. Foreløpig har jeg bare lest et par bøker av henne - "Tapte døtre" og "Himmelgraven".

Denne boka ser ut til å være et must for deg, ja! Den er utrolig balansert i synet på de to sidene i konflikten.

En annen bok som er veldig i vinden for tiden, men som ikke er veldig balansert, er "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa. Men selv om den ikke er balansert, vil jeg like fullt anbefale den. For den avslører en del av mytene og feilinformasjonen om palestinerne. Ikke minst opplevde jeg å få justert en del oppfatninger mht. hvilket land israelerne overtok ...

Flott sitat! Jeg kan ikke skjønne at det skulle spille noen rolle om sitatet er hentet fra bokomslaget eller noe man selv har funnet frem til i samme bok. Enten er det et godt sitat, eller så er det ikke et godt sitat. Det er dette og dette alene som er avgjørende for mitt vedkommende. Men kanskje noen er misunnelig på alle stjernene du har fått?

Jeg ønsker meg også en slik funksjon!

Takk for tilbakemeldingen! Jeg tror også at antikvariatene er stedet å lete. Det er nettopp Zweigs individorienterte måte å fortelle historiene på som jeg fant så fascineremde! Jeg fikk jo følelsen av å være med selv. ;-) Men det er klart at dersom gamle helter rives ned fra sine pidestaller pga "avsløringer" om småting utenfor deres makt, som var helt avgjørende i viktige historiske øyeblikk, så er/var kanskje ikke dette like populært?

Jeg holder for øvrig en knapp på at denne forfatteren skal få sin renessanse!

Nei, ikke mist motet! Det var i grunnen veldig ubetenksomt av meg å legge inn denne kommentaren. Gjør dine egne erfaringer først. Kanskje jeg hører på deg i neste omgang og gir boka en ny sjanse!!!!

Les videre og se! Du får svar til slutt! ;-)

;-) Jeg likte historien om Händels Messias spesielt godt fordi jeg elsker denne musikken! Den hører med i førjulstiden i mitt liv. Jeg likte boka så godt at jeg kommer til å gjøre mye for å få tak i resten av Zweigs bøker!