Bokelskere.no

Du er absolutt ikke alene! Jeg holder som regel på med flere bøker på en gang, så jeg opplever veldig sjelden at jeg ikke holder på med en bok. Det måtte være når jeg bevisst velger dette selv, fordi jeg holder på med veldig krevende prosesser på jobb og trenger full konsentrasjon rundt dette. Da vi lengsel hjem til boka jeg holder på med ikke være noe særlig. For øvrig er den lykketilstand man befinner seg i når man holder på med en fantastisk bok, helt ubeskrivelig! Men den kan også gi litt "angst" mtp. valg av neste bok ... ;-)

Tusen takk! Det er veldig hyggelig å høre!

;-) Det skal ikke bli fælt lenge til jeg får lest denne boka. (Høsten er jo en deilig lesetid!) Og da kommer jeg selvsagt med en bokomtale, som jeg pleier! ;-)

Nei, jeg har ikke rukket det enda. Er med i tre boksirkler og må lese ferdig et par bøker før jeg kan kaste meg over den. ;-)

Jeg må forresten nevne en annen bok jeg har liggende - "Beijing Koma" av Ma Jian. Handler om studentopprøret på Den himmelske freds plass. På vaskeseddelen anbefales boka av nobelprisvinneren Gao Xingjian, og det ble avgjørende for at jeg kjøpte den ellers totalt ukjente boka nylig.

Jeg har for lengst skaffet meg denne boka! Særlig forfatterens evne til brobygging mellom kulturer trigger interessen min for en slik bok som dette!

Og kanskje har du med deg et boktips eller to til diskusjonstråden? ;-) Og som nødvendigvis ikke må være skrevet av kvinner, bare så det er sagt!

Og det samme har jeg gjort!

Det har du veldig, veldig rett i! Jeg ønsker deg en riktig god tur!

Det var godt å høre! ;-) Jeg kan nemlig ikke huske at jeg gråt spesielt da jeg leste de bøkene jeg foreslo på en tråd nedenfor! He-he ... (Det gjorde jeg derimot da jeg leste "Tusen strålende soler" - ikke bare det: jeg hulket meg gjennom siste del av boka!)

Du har absolutt et poeng! Jeg skjønte f.eks. også godt at den siste store bestselgeren "Morgen i Jenin", som tidvis er temmelig ensidig i sin presentasjon av Palestina-Israel-konflikten, fortrinnsvis er skrevet for europeiske lesere. For noen bestselger i Midt-Østen blir denne boka aldri! Like fullt - jeg syntes den var interessant - og så tok jeg på meg avstandsbrillene mine når jeg skulle betrakte den etterpå. Samtidig har Israel-siden SÅ mange dyktige forfattere som forteller deres side - og da må jeg balansere og velger i så måte å lese det som kommer fra den andre siden. Det betyr ikke at alt slukes rått!

Jeg synes at du er inne på mange spennende tanker som det kan være vel verdt å diskutere. Fundamentalisme er et veldig stort tema, og dette er ikke noe som kun oppstår eller foregår i muslimske samfunn. Kanskje denne diskusjonen skulle foregå i en annen tråd? Som du oppretter?

Hvis du oppfatter at denne tråden er for snever og kun dreier seg om husmor-sippe-bøker-for-å-føle-seg-litt-bedre-etterpå, så synes jeg det er veldig synd. Det var vel ikke akkurat det som var tanken bak denne tråden. Når jeg valgte ut de bøkene jeg gjorde i tråden nedenfor, var det i et forsøk på å finne noen bøker som kanskje ikke "alle" har lest (typisk "Tusen strålende soler", "Svalene i Kabul" etc,).

Noe av tanken min bak å lese det som kommer av litteratur fra den muslimske verden, også det som handler om kvinners stilling i disse samfunnene - er ikke dette nettopp i et ønske om å få litt mer kunnskaper om noe som i utgangspunktet kan være vanskelig å forstå? Nettopp i en tid der avstanden mellom den muslimske verden og "oss andre" er så stor? Litteraturen har til alle tider forsøkt å åpne øynene til menneskene, få opp perspektivene, problematisere ytterpunkter, få oss til å forstå mer enn det vi har mulighet til i våre nokså begrensede liv.

En liten digresjon tillater jeg meg også: Når det foregår undertrykkelse i et land, hva enten det er muslimsk, Latin-Amerikansk, afrikansk, russisk eller hva det skulle være, så er det viktig at kunnskaper om dette kommer ut til resten av verden. Når f.eks den kinesiske eksil-forfatteren Xinran skriver en bok som "Tapte døtre" (jf. Kinas etbarnspolitikk og alle jentebarna som forsvinner), så synes jeg det er viktig å ta i mot slik litteratur og lese dette. Det har mye å si for mitt og andres samfunnsengasjement - hvilke saker vi tror på, hva vi bryr oss om, hva vi engasjerer oss i. I akkurat denne tråden går diskusjonen på kvinners kår i muslimske land, men den kunne ha handlet om mange, mange andre ting som er vel så viktige. Vi får kanskje ta en ting av gangen, slik at vi ikke blir utdebattert med det første ... ;-)

Men som sagt: opprett gjerne en egen diskusjonstråd hvor det temaet som du er mer opptatt av enn det som foregår på denne tråden her, kan diskuteres! ;-)

Det er et utrolig spennende tema du tar opp! Dette er også et område som interesserer meg, og i første omgang kommer jeg på fire bøker jeg har lyst til å anbefale.

Alsanea Rajaa: Jentene fra Riyadh (Artig og interessant bok om hvordan kvinnene i et meget strengt muslimsk samfunn likevel klarer å områ seg i jakten på kjærligheten. Boka er også litt trist.)

Nedjma: Mandelen (En meget sensuell bok om en ung muslimsk kvinnes seksuelle frigjøring. Vakkert og litterært skrevet!)

Ayse Onal: Æresdrap - menn som drep kvinner (Dokumentar om æresdrap fortrinnsvis blant kurdere i Tyrkia.)

Souad: Brent levende (Intet litterært storverk, men FOR en historie! Som er sann! Gjorde sterkt inntrykk på meg!)

Jeg gleder meg til å lese flere innspill på denne tråden!

Det vil jeg gjerne også! Kan ikke du bare sette i gang?

Jeg kan ikke huske å ha sett en slik diskusjonstråd noen gang her ... ;-)

Jeg blir rett og slett ikke mett på bøker om islam og kvinners kår! Og så har jeg en svakhet for litteratur skrevet av jødiske forfattere! Filmer (og litteratur) fra andre verdenskrig også ... særlig om jødeforfølgelse og krigens grusomheter. Kanskje vi burde starte en diskusjonstråd for å få andre bokelskere til å foreslå gode bøker om kvinners kår i islamske land? Sånn i første omgang?

Jeg synes det er utrolig spennende å lese meg opp på hva som egentlig foregår i dette området av verden! Og jeg leser nesten uten unntak alt jeg kommer over - nær sagt uavhengig av litterære kvaliteter. Yasmina Khadra har skrevet flere bøker som inneholder store eksistensielle spørsmål - f.eks. hva som skjer med mennesker som lever under et sterkt press (les krig, kulturkonflikter etc.). Jeg vet for øvrig ikke om det finnes noen løsning lenger ...

;-) Jeg har også "Rosens navn" stående som en skamplett i bokhyllene mine. Den har heldigvis ikke stått der veldig, veldig lenge ... Den dagen jeg får lest denne boka, kommer jeg til å være fylt med stolthet igjen.

Jeg velger å bruke ordet skamplett om bøker jeg en gang kjøpte - overbevist om at jeg kom til å lese dem nokså snart - som blir stående og stående ... Derfor får ikke uleste bøker komme i bokhyllene i stua (der står bare de leste), fordi jeg ikke ønsker å fremstå som en som later som jeg har lest mer enn jeg har ... ;-) Det er sikkert litt sprøtt, men sånn er det nå ... ;-) Det innebærer i alle fall STOR tilfredsstillelse å få lest disse gamle skamplettene mine ... He-he ...

Jeg synes stolt kan være en helt dekkende betegnelse for å ha kommet seg gjennom et meget tungt bokverk, som har krevd noe av meg. Men at man er stolt over å ha lest en spesiell bok trenger ikke å bety at man ikke samtidig kan være både ydmyk, begeistret og ærbødig.

Selv er jeg ganske stolt over at jeg i høst omsider fikk lest "Buddenbrooks - en familie i forfall" av Thomas Mann. Den hadde da nesten stått som en skamplett i mine bokhyller - ulest gjennom flere år. Og den var også nokså tung å komme i gang med, men så åpenbarte det seg en stor, stor skatt! Etter hvert vek nok stoltheten for ærbødighet over at Thomas Mann faktisk bare var 25-26 år da han skrev denne boka! Og språket og ikke minst personskildringene gjorde meg svært ydmyk underveis. I dag er jeg mest av alt stolt over å ha lest denne boka, som jeg føler har tilført meg mer dannelse, om jeg får lov til å bruke et så stort ord! ;-)

Jeg er helt enig med deg! PØH har jo gått helt ut av bruk. Ellers har jeg aldri tenkt på at "fabelaktig" skulle være gammelmodig. Jeg elsker det ordet! Men det sier kanskje mer om meg og min alder ... ;-)

Et ord jeg på mange måter kun forbinder med Hamsun er "skildrerier" (malerier). Jeg synes dette ordet er så poetisk og bare av den grunn kunne jeg aldri tenke meg å lese Hamsun i en nyere og mer moderne språkdrakt.

Jeg tror vi bare må innse at tiden har gått litt fra de bøkene vi elsket da vi var barn. Her i huset vil tenåringene også kun ha vampyr-litteratur. Jeg skjønner jo ikke at det må være et enten eller i stedet for både og ... På den annen siden husker jeg godt hvordan min mor brant etter at jeg skulle oppdage f.eks Hamsun. Trøsten er at de fleste bokelskere har vært i den fasen hvor man kun ønsker å lese lett underholdningslitteratur. Det ble jo folk av oss også til slutt! ;-)

I tillegg til å lese alle bokseriene - Bobsy-barna, Det hemmelige S, Hardyguttene, Frøken Detektiv o.l. - husker jeg godt Ung i Dag-bøkene på 70-tallet. Temaene vekslet mellom ungdom og rus, skilsmissebarn, familietragedier av ymse slag .... man kunne jo bli deprimert av mindre.