Bokelskere.no

Det er sommerferie og tid for de lange og gode litterære opplevelsene som krever ro og en kald pils i skyggen. Tankene går umiddelbart til våre klassikere. Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi for eksempel. Eller Falkbergets Christianus Sextus. Og om man ønsker noe lettere stoff, hva med Palme-trilogien til Leif GW Persson eller Sevilla-kvartetten til Robert Wilson. Hundrevis av velskrevne sider som (nesten) aldri tar slutt og som krever den deilige langsomheten bare sommeren kan by på.

Likte denne. Var over halvveis i boka 22. juli. Dette gjorde kanskje at fortellingen om det fiktive terrorangrepet på Sevilla ble ekstra levende for meg. Generelt er Wilson god til å skildre kompleksiteten i menneskenaturen og de enkelte karakterenes kamp med seg selv, sin moral og sin drivkraft. Det gjelder i særlig grad Falcon, men også menneskene han møter. Det kan bli litt mange å forholde seg til, men dette gjør bare at vi som lesere må skjerpe oss litt.

Alltid en fest å lese, selv om den ikke er særlig dyp. Eggens forsøk på Haugesund-dialekt er pinlig lesning.

Kolossen "Avalon" av Marion Zimmer Bradley er absolutt lesverdig.

I morgen trekker jeg en heldig vinner av en bokgave. Legg inn en kommentar på huvenes og du er med i trekningen.

Og jeg bare, seriøst lissom.

Hva er drømmestolen din? Jeg er også på jakt etter ny stol...

Rett og slett multitasking! Noen spesielle typer bøker som passer å lese i nærheten av fiskestanga?

I sofaen mens regnet plasker? I skyggen under et tre? Ved siden av kjæresten på gresset i en park? På favorittkafeen? På bryggen mens måkene skriker? På stranda? Ved bassenget? På utedoen?

Kjersti Ericsson skildrer hele følelsesspekteret hun som menneske gjennomlever når ektemannen blir alvorlig syk. Hun setter ord på hva redsel, sorg, savn og ensomhet gjør med en. Denne lille boka fikk meg til å grine, nettopp fordi Ericssons følelser er så allmenne. Hun setter ord på tanker vi alle har. Redselen for å bli gammel og ensom, uten å være av betydning for andre enn som en byrde.

Jeg har lagt ut tre bøker jeg skal høre i sommer.

Sjekk ut hvilke det er og kom gjerne med forslag om flere gode titler på huvenes

Hei Jeg er uenig. Synes boka er veldig spennende, og faktisk litt nyskapende om temaet vampyrer. Men selvfølgelig har jeg målgruppen ungdom i hodet når jeg leser den, og er overbevist om at denne kan formidles til ungdom som ikke ellers ville lest noe særlig, med hell. Dessuten er det fint med norsk variant i havet av amerikanske/britiske vampyrbøker for ungdom.

"The slap" er en fin-fin satire over middelklassen og "det moderne" mennesket. Tsiolkas har mange gode, troverdige karakterer her som er så gjenkjennelige at man får en flau smak i munnen.

Kjente meg ganske godt igjen i Nick Hornbys "Tribunefeber." Og når jeg tenker meg om var det en god del kjent i "High Fidelity" av samme mann. Men dette går vel mer på gjenkjennelse enn på identifisering?

Avstemningen avsluttes i slutten av juli. Jeg venter til jeg har ca. 30 kommentarer før jeg trekker ut en vinner.

Ga opp etter tre måneders slit. Krevende og litt masete krim som ikke engasjerte meg, langt unna hans beste.

Av alle bøker og artikler jeg har lest om feminisme og likestillingsproblematikk opp gjennom årene, er dette den klart mest potente og årsakssøkende. Mendel-Enk er ikke nådig i sin beskrivelse av menn, og ser på problematikken med veldig ensrettede briller. Men det er er nettopp det som gjør boka så bra. Jeg er lei av kvasi-intellektuelle liksom-akademikere som skal forstå seg i hjel på kvinner, menn og samfunnet - uten at det resulterer i noe konkret. Mendel-Enk kaller en spade for en spade, og er ikke redd for rope det høyt fra hustakene. Han er den første som virkelig har gitt meg nye impulser og tanker om temaet. Boka anbefales på det sterkeste.

Nydelig skrevet om den første deilige og vanskelige forelskelsen. Det er slik vi vil at det skal være. At det første kysset skal du få av en du er veldig forelsket i, og ikke av en tilfeldig, likegyldig fyr på en fyllefest.Romantisk så det holder dette. Og dette er og en sterk historie om å være hjertesyk. Jeg er ikke i målgruppa her, men innbiller meg at både gutter og jenter i 12-14 årsalderen vil like denne. Den er realistisk, ikke søtladen og sentimental, men svært vakker og romantisk, innimellom brutal og vond, slik livet kan være.Å være 13 år, forelsket og samtidig ikke vite om du vil leve til din 14 års dag er vondt. Handler om syke Amanda 13, snart 14 år, og David som går i paralellklassen, samt venninnen Jenny. Igjen har Walgermo skrevet om gode og trygge foreldre og sårbare barn/unge. David må jo være alle unge jenters drømmegutt. Ikke bare er han kjekk å se på, han viser seg også å være omsorgsfull og snill, og han har sans for Heyerdahl og flåtebygging, og fotball - så klart. Ganske dristig av en mannlig forfatter i 30-årene å skrive om en ung jente på 13 år og hennes følelser. Han kommer bra fra det, synes jeg. Det er kanskje ikke noe særlig forskjell på gutter og jenters følelser når de er forelsket, eller når de er syke for den saks skyld. Troverdig er det hvertfall.

I took a deep breath and listened to the old bray of my heart. I am. I am. I am