Men når ? Slo opp på Aschehougs hjemmeside, men fant ikke en døyt om 'bakgårdssalget'.
Tipser herved om min bokblogg som inneholder bl.a. litterære quiz, forfatter- & bloggintervjuer, frem-fra-glemselen-innlegg, fra bok til film, essays og artikler, m.m.: dipsolitteraten.blogspot.com
Teknologisk nyvinning på bokelskere.no:
Man kan nå slette meldinger i postkassa.
I do not remember very many things from the inside out. I do not remember what it felt like to touch things, or how bathwater traveled over my skin. I did not like to be touched, but it was a strange dislike. I did not like to be touched because I craved it too much. I wanted to be held very tight so I would not break. Even now, when people lean down to touch me, or hug me, or put a hand on my shoulder, I hold my breath. I turn my face. I want to cry.
It is not a sudden leap from sick to well. It is a slow, strange meander from sick to mostly well. The misconception that eating disorders are a medical disease in the traditional sense is not helpful here. There is no 'cure'. A pill will not fix it, though it may help. Ditto therapy, ditto food, ditto endless support from family and friends. You fix it yourself. It is the hardest thing that I have ever done, and I found myself stronger for doing it. Much stronger.
And so I went through the looking glass, stepped into the netherworld, where up is down and food is greed, where convex mirrors cover the walls, where death is honor and flesh is weak. It is ever so easy to go. Harder to find your way back.
You never come back, not all the way. Always there is an odd distance between you and the people you love and the people you meet, a barrier thin as the glass of a mirror, you never come all the way out of the mirror; you stand, for the rest of your life, with one foot in this world and no one in another, where everything is upside down and backward and sad.
Jeg synes å huske at selveste André Bjerke utpekte "Sort messe" til tidenes beste kriminalroman (for ørten år siden selvsagt) og den uttalelsen lokket meg til å lese boken. Jeg ble ikke skuffet nei, slutten er genial!!
"Sort messe" (John Dickson Carr)
Man truer med å kaste Cafè Abel og Ullevål Bokhandel ut av Tandbergbygget på trikkesløyfa. Les mer om dette på huvenes
Ja, det var den ja. Så den med Mark Little i London. Da het den Defending the Caveman. Staselig stykke.
Kunne ikke vært mer enig. Selv har jeg oppdaget en ny, herlig finne :Kari Hotakainen , att på til vinner av Nordisk Råds Litteraturpris i 2004 med romanen " På hjemmefronten". Litt i samme gate som Paasilinna. Finnes det flere slike finner vil jeg gjerne opplyses, evt tipses om andre forfattere som innehar denne vekselsvis tørre og beksvarte humoren.
:)) Har du lest Rob Beckers utmerkede bok Defending the Caveman? (Eller sett Nordins norske versjon Huleboeren på scenen?) Den viser vel egentlig at du har rett. :)
But when all the guests entered with «no comments», the media in the yard became visibly and increasingly restive about the state of equilibrium. News was generated by storms, not doldrums. Some started training their cameras on the beggars with their crutches and deformities. The foreign journalists were particularly interested in the scene, for they believed that a news story from Africa without pictures of people dying from wretched poverty, famine, or ethnic warfare could not possibly be interesting to their audience back home.
Et byttetorg for bøker her inne er en veldig god idé. Den bør du legge fram for André her inne. Bytting i butikk, antikvariat eller liknende er vanskelig. De tar sjelden imot bøker hvis ikke det er noe helt spesielt. Alternativet blir å selge dem (for eksempel på Vestkanttorget i Oslo en lørdag) eller å gi dem bort. Jeg vet at både Frelsesarmeen og enkelte veldedige organisasjoner, skoler, barnehager og sykehus/pleiehjem tar imot bøker, hvis du vil gi dem bort.
Husker også den tiden, MiaMaria, men gleder meg likevel til å se hva de har fått til. Forventer meg lyse og oversiktelige lokaler med sittegrupper og lette farger. Noe ala de største Waterstones-bokhandlene i London.
Den støvete og mørke bortgjemtfølelsen får jeg i antikvariater og store bibliotek i utlandet. Det blir liksom en helt annen greie.
Mitt utgangspunkt for bokvalg er litt annerledes. Jeg lar sjeldent være å lese bøker på bakgrunn av kriterier som tittel eller omslag. Jeg går inn i en bokhandel eller et bibliotek fordi jeg er på jakt etter noe spesifikt. Det kan være en genre, en forfatter eller en konkret boktittel. Selvsagt hender det at jeg gjør impulskjøp, men da er det som regel fordi jeg vet noe om boka eller forfatteren fra før.
Er kanskje litt gammeldags når det gjelder barne og ungdomsbøker, men har alltid likt Roald Dahl. Passer for alle aldre. Ellers er jeg av den oppfatning at ungdom ned i 12-13 år kan begynne å lese såkalte voksenbøker. De ser voksenfilmer og bør også stifte bekjentskap med god "voksen" litteratur. Av våre nyere norske vil jeg da anbefale Erlend Loe, Roy Jacobsen, Tore Renberg, Jan Kjærstad, Gert Nygårdshaug og mange andre. Av eldre norsk litteratur kan ungdommer få stort utbytte av Tarjei Vesaas, Sigrid Undset og til og med Henrik Ibsen!
I et flysete. Eller på ventestol i en avgangshall.
Gleder meg til nyåpning av Tanum på Carl Johan den 8. september. De lover at dette skal bli Norges flotteste bokhandel og da skrur man jo opp forventningene. Ellers liker jeg Norli i Bogstadveien. Den er ryddig. Det er lett å finne fram. Og de som jobber der er flinke og hyggelige. Dessuten har den en koselig kafé.