Bokelskere.no

Underveis kom The Smiths-linja hele tida i hodet mitt: It says nothing to me about my life. Klarte ikke å skjønne motivene til disse folkene, og handlingen var for oppstylta. Heathcliff så langt over toppen psykopat at det ikke henger på greip.

Slutter meg på det sterkeste til anbefalingen av The Color Purple. Har ikke lest den norske oversettelsen (Fargen bortenfor), men vet at den regnes for å være bra og at oversetteren har løst dialektutfordringene på en god måte.

Basert på de bøkene du nevner tror jeg kanskje "hoppet" til de virkelig tunge klassikerne blir noe stort. Jeg vil derfor anbefale Boktyven av Markus Zusak eller Havets Katedral av Falcones. Begge fortellingene har nærhet til personene og en styrke i språket. De fenger og gir samtidig dypere kunnskap om historie og mennesker. Jeg mener begge disse bøkene har betydelig WOW-faktor.

Jeg likte den godt, men det er klart at dette er noe helt annet enn både romanene og novellesamlingen han har gitt ut før. Her er alt fra noveller, essays, radiotekster osv. Men jeg syns det var fint å få et blikk inn i Ajvide Lindqvist sitt univers på denne måten. Her får man vite litt om bakgrunnen for at han skriver som han gjør - hva som driver og inspirerer han.

Jeg syns Rishøi ofte finner gode fortellinger - innhold og tematikk i tekstene er spennende. Jeg har nok mer problemer med språk og fortellerteknikk. Der syns jeg at tekstene er ujevne. For meg blir det innimellom litt overtydelig. Hun er best i tekster som fortelles fra barns øyne. Kanskje er det derfor hun ikke lykkes like godt i den siste teksten, selv om ideen er aldri så god. Selv om Rishøi for meg fortsatt har en liten vei å gå for å nå helt til topps, mener jeg at hun så absolutt er en forfatter å følge med på. Hun har vokst fra første til andre novellesamling, så jeg kommer helt sikkert til å sjekke ut den neste også:)

Jeg har lest ferdig to Augusten Burroughs bøker de to siste ukene. Dry og Running With Scissors, begge like fantastiske på hver sin måte. Jeg vet ikke om jeg hater Augusten fordi han får meg til å gråte og bli totalt oppslukt i livet hans, kun for å ta det vekk fra meg, eller om jeg elsker han fordi han gjør akkurat det. Alt jeg kan si er at jeg begynner på Wolf At The Table ganske snart, enda en bok av han, og at jeg anbefaler han på det aller, aller sterkeste.

Edit: Jeg har nå, offisielt, lest alt som er blitt publisert av han. Jeg kunne ikke elsket han mer.

En vakker bok! Har stått i bokhyllen et par år, så bare flaks at jeg tok den med meg på sommerferie. Selma Lagerlöf var et geni.

For et gnål.

Morsom og morsom fru blom, lettere småabsurd spør du meg. Men det hjeler å le fordi da blir du ikke så redd når du leser denne boka. Jeg ønsker nederlands svar på Mr. Ripley velkommen!

Dyrisk morsom!

Fantastisk bok, fantastisk forfatter. Hver setning virket mer levende enn den forrige.

Eksempel på tidtrøyte, flekket av solfaktor 15 og mangosorbet og lett nok til å holde armene oppe. Action og spenning i massevis, men en total mangel på begrunnelse for hvorfor helten går inn i saken og utsetter seg for drap ca annen hver side. Hvorfor gjør han det? Litt halvhjerta forførelse av ei politidame, litt dårlig samvittighet for ikke å ha avverget et sjølmord, det veier ikke opp. Og nei, jeg kan ike forvente den balansen, kanskje. Men dropper Child en amnen gang.

Dette har jeg tenkt litt over, og det bør nok være slik at man kan se hvem du har fått stjerner fra selv når de har slettet profilen sin.

Dette er ikke midlertidig.