Bokelskere.no

I forlagsomtalen av denne boka står det: Raffinert og vittig.. NEI, absolutt ikkje, er mi meining. Dette er påtatt tragikomisk, og omsettinga er heller ikkje god. Styr unna!

Ei fantastisk bok! Først og framst ei varm fortelling om guten Jahan og han kjærleik til og omsorg for elefanten Chota, men etterkvart som forteljinga faldar seg ut blir vi kjende med Istanbul på 15-1600-talet, bygginga av dei kjende moskeane og den historiske arkitekten Sinan og er med på Jahan si avstandsforelsking i prinsesse Mihrimah, sultanens dotter. Elif Shafak har store kunnskapar om det osmanske riket og Istanbul og som den eminente forfataren ho er flettar ho dette naturleg inn i romanen. Eg får lyst til å lesa meir om evnukkane, konkubinene, harema, moskeane, og ikkje minst, reise til Istanbul!
Boka er skriven på engelsk ( dei første bøkene til Shafak er på tyrkisk). Ho var den fjerde forfattaren som leverte ein tekst til prosjektet Future Library som de kan lesa meir om her:
https://www.bjorvikautvikling.no/portfolio-item/katie-paterson-future-library/

Eh, ja vel. En serie innadvendte og springende foredrag om emner som jeg ikke ble fenget av. (Men alle andre elsker denne, så det er nok bare meg det er noe galt med.)

Den afrikanske farm er skrevet på tampen av kolonitiden. Tanken på at den skulle gå mot slutten, er vanskelig å lese av Karen Blixens bok, her virker de hvites styre som en selvfølgelighet.

Det tar litt viljestyrke å bli vant til tonen i boka, som er full av beskrivelser av de innfødte i Kenya. Tiden har løpt fra formuleringer som dette:

"Alle negre har i sin natur et udrepelig drag av skadefryd."
"Alle innfødte har sans for dramatiske effekter."

Hvis du kommer deg over den humpen, inneholder boka også mange dvelende skildringer av dyr og landskap, som har tålt tidens tann bedre. Men en klassiker? Jeg ser ikke helt hva som rettferdigjør den statusen.

Store deler av elendigheten vi står i skyldes 11. september 2001, da islamistiske terrorister drepte flere tusen i flyangrepene mot USA. Denne boka viser hvilke tendenser i den arabiske verden som førte fram til den datoen, og mer deprimerende: At det var masse tegn på at noe av den sorten var i vente.

Å lese denne boka ga meg stadig lyst til å brøle tilbake til fortiden at de måtte få øynene opp for hva som var på gang. Den smålige kjeklingen og hemmeligholdelsen av informasjon mellom instansene som skulle hindret terrorangrepet (NSA, FBI, CIA) gjorde 11. september mulig. Uten 11. september-angrepene hadde verden i 2019 sett HELT annerledes ut.

Lawrence Wright overlater skrikingen til leseren, og nøyer seg med å fortelle historien. Ordentlig god virkelighetslitteratur.

Denne boka kan brukes som eksempel på hvordan man skriver gode historier. Her legges det ut frampek og flere parallelle løp som knyttes sammen og går over i hverandre. Boka er en ufarlig pageturner som er herlig å lese for store og små. Hør den gjerne som lydbok!

Den eneste innvendingen min er at dette er i øverste politisk korrekt-divisjon. Det handler igjen om Anton. I forrige gang handlet det om å finne sin plass i ungdomstiden, og lærdommen som Anton tok med seg fra den historien var at det aller beste er være seg selv og ikke dilte etter andre. I Anton den store har Anton på 13 blitt opptatt av penger. Han vil bli rik!

Økonomisk humor for ungdom er en sjelden sjanger, og Antons pengemani setter ham i mange morsomme situasjoner.

Hva er det aller, aller riktigste man kan si om penger? At penger ikke er viktig i seg selv, men at det er dumt å ha merkbart lite av dem. At penger ikke gjør det lykkelig. At penger kan ødelegge vurderingsevnen din. Og vet du hva? Anton lærer alt dette i løpet av den vinterferieuka boka foregår. Alle han treffer på, fra ung til gammel, fra tigger til rikmann, lærer denne leksa til Anton. Den eneste som ikke har skjønt det, er den rike og ekstremt usympatiske mora til Antons nye venninne.

Bra bok som lærer barn/unge de riktige meningene om penger.

Stockholm anno 1793 er nesten parodisk mørk og forferdelig i Niklas Natt och Dags krimroman 1793. Men bare nesten. Denne parykk-krimmen kjenner du i mellomgulvet.

Jeg er ikke den som leser mest krim, men innbiller meg at plottet i 1793 ligner på det som skrives av moderne nordic noir-krim: Et mishandlet lik blir funnet i en pøl, og to etterforskere - en med hjerne og en med muskler - må løse mysteriet.

Etter noen omveier kommer de fram til gjerningspersonen, som mot slutten av boka forteller dem og oss hvorfor han har blitt det monsteret han har blitt.

1793 er en krim i den forstand at et mord skal oppklares, men i motsetning til andre i sjangeren er det færre blindspor og mistenkte.

Du bør lese den for miljøskildringene og fortellerstrukturen. Selve årstallet er bokas hovedperson. Niklas Natt och Dag (han heter det) har prøvd å skrive fram et ytre sett historisk korrekt Stockholm, og skildrer samfunnet fra topp til bunn.

For alle som har besøkt stilige Stockholm, er det forfriskende å lese historien om byen i en tid lenge før det fantes noe folkhem. 1793 er så møkkete, skitten og sykdomsbefengt at jeg kjente behov for å dusje jevnlig mens jeg leste den. Ondskap og kynisme gjennomsyrer alle samfunnsmekanismer, og romanen er en rundtur i sadisme og mishandling. Her er voldtekter, lemlestelse, tortur, sult, bødler med sløve økser, alkoholisme og menneskehandel. Alt var verre før.

Det bikker nesten over i det parodiske, men boka holder seg på rett side og viser til slutt lysglimt i mørket.

Hmm, vanskeleg å skrive om denne boka.. Eg var vilt begeistra dei første 300-400 sidene, men det dalte etter det, og da blir det vrient når boka er på nesten 800 sider! Førsteinntrykket mitt var spanande, aktuelle og med ei lysande heltinne,legen Karoline, i sentrum for bekjempelsa av ein ny pest. Mykje systemkritikk av verdas helseorganisasjon og andre organar, og forfattaren har nok drive research i stor skala. Stort driv i byrjinga altså, og om forfattaren og forlaget hadde klart å begrense seg, kunne dette ha vorte ein toppspanande roman.

På biblioteket er denne plassert som roman, eg les boka som ei samling korte essays, velformulert og med mange henvisingar til filosofar og forfattarar som eg får lyst til å lesa noko av. Besettelsen av fargen blå er ettersom eg forstår samanbunde med sorg etter eit samlivsbrot, men også noko som Nelson har hatt med seg sidan barndommen. Uventa og "rar" bok!

Paul Auster er ikke redd for melodramatikk. Hovedpersonen i Illusjonenes bok har mistet kone og barn i flystyrt, og har langt på vei meldt seg ut av livet i det han begynner å skrive en biografi om en glemt stumfilmstjernre som forsvant sporløst for mange år siden. Etter hvert blir han oppsøkt av en kvinne midt på natten, som truer ham med pistol, som han tar og prøver å skyte seg selv, før de ender opp i senga og setter seg på flyet til New Mexico for å komme til bunns i historien om den forsvunne filmstjernen. Jo da.

Historien er såpass far fetched at Auster bruker mye plass på å forklare oss hvordan den tross alt henger sammen, men jeg ble etter hvert mindre og mindre engasjert i den. Finalen, de siste 50 sidene, tar lufta ut av en fin begynnelse, og slutten, som ber om leserens tårer, ga meg ingenting.

Tokyo og Japan portrettert gjennom kapitler om hver av Tokyos bydeler. Ina Strøm skriver lett og godt om landet og japanerne. Til tider kunne jeg ønsket at den gikk litt mer i dybden, men stort sett er den som landets mat: Næringsrik selv om den mangler litt bass og fanfarer.

Et kart hadde gjort seg. Dette er ingen reisehåndbok, men jeg kunne i det minste likt å se hvor bydelene ligger i forhold til hverandre.

Som alle gode sakprosabøker kommer denne til å påføre dine omgivelser en mengde artige fakta. Jeg beklager til min familie som de siste dagene måtte utstå fnising påfulgt av 'visste du at i Japan...'

Nydeleg, varm, humoristisk og flott språk! Og gir minner om Paris da eg var ung og gjev meg lyst til å reise til Paris igjen. Generelt: OM å reise frå noko, til noko, lengte, sakne, klare seg åleine.... Må lesast!

Fantastisk bok om å vera fange på bestemt tid og klare å halde motet oppe. Sterk!

Leste denne på norsk. Sterk oppleving.

Masse navnedropping av folk jeg sikkert burde kjent til. Irriterende og masete. Springende og selvopptatt.

Jeg skjønner ikke hva folk ser i denne boka.

Bokelskere.no bruker bokbasen.no som hovedkilde for bokdata.
Vi har lenge hatt Amazon som alternativ kilde for bokdata.
Amazon har tilbudt bokdata til utviklere i bytte mot "kjøpeknapper" for å drive salg til Amazon.
Vi har hatt kjøpeknapper som fører til Amazon ved siden av bøkene der vi har brukt dem som kilde.

Nå har Amazon endret vilkårene for databruk, og krever nå en viss omsetningssum per databaseoppslag.
Kjøpeknappene våre som fører til Amazon har ikke drevet nok salg til dem, og vi har nå mistet tilgangen til bokdata derfra.

Det hadde vært fantastisk med et alternativ til Amazon som datakilde for utenlandske boktitler.

Hvis noen har tips her, tas de imot med glede.

Ideelt sett trenger vi da tilgang til et API med bokdata av god kvalitet, samt omslagsbilder.