Bokelskere.no

Jeg er ikke spesielt glad i krim, og de siste årene har jeg omtrent ikke lest en eneste kriminalroman. Men når jeg først leser krim er boken kun svøpt under lyset fra en lommelykt, en liten lommelykt med gult lys.

Om noen skulle være interessert, så er to av bøkene jeg nevner over her ("Fotball i sol og skygge" og "Fotball forklarer verden") nå å få på tilbud på Tronsmos bokhandel i Oslo. Løp og kjøp!

Jeg er helt enig! Denne boka er skummel, var, ekkel og vakker.

Listen er optimalisert på en måte som gjør dette litt vanskelig.

For å få lista til å kunne genereres raskere inneholder ikke lista den nyeste eieren av boka, så vi måtte hentet dette ut med en ny spørring til databasen for hver bok.

Den raskeste veien til ferskest eieren av boka er å først klikke omslaget og så klikke "finnes i xx boksamlinger". Da dukker ferskeste eier opp øverst på lista.

Godt forslag, men upraktisk for databaseserveren i øyeblikket.

Joda, du gjettet riktig, kjell. Jeg fryder meg over Gyldendals siste utgave, som er den uavkortede utgaven basert på Mykles originale manus FØR Sigurd Hoel og Harald Grieg fikk fjernet 20 % av boka av økonomiske hensyn.

Er det ikke litt dumt å kommunisere to ting med ett ikon på samme nettsted, da?

godt poeng. dette er forsåvidt en slags følgefeil av at vi bruker stjernen også til å markere en bok som favoritt, kanskje vi burde byttet til et hjerte eller noe slikt.

Skjønner hva du mener; ikonene er der ganske enkelt fordi de er plassbesparende i forhold til ren tekst.

Jeg liker å gjøre meg kjent med boka før jeg leser den. Jeg studerer for- og bakside, blar litt fram og tilbake, sjekker hvor mange sider den har, titter etter om den er inndelt i hovedavsnitt eller deler, eller om den bare har kapitler. Så ser jeg etter hvor store kapitlene er. Omtrent. Leser noen kapitteloverskrifter, dersom de finnes. Ser etter om det finnes noen kildehenvisninger eller referanser bakerst i boka, om den har en innholdsfortegnelse eller en dedikasjon. Dersom det er en pocket-bok, leter jeg meg fram omtrent 100 sider og lager en brett i ryggen der. Da er det lettere å holde boka oppe med en hånd, for eksempel når jeg sitter på bussen. Til slutt lukter jeg på den. Ja, jeg stikker nesa ned i papiret. En bok er en sanseopplevelse. På mange plan.

Det er denne fysiske prosessen som gjør det vanskelig for meg å bli innforstått med introduksjonen av lesebrett. For dere som bruker slikt: Hva lukter det egentlig av dem? Lesebrettene altså. For PC´en og mobilen min lukter absolutt ingen ting.

Eg har mykje ved, eg, tenkte Holesnusken ofte. Eg har veldig mykje ved. Eg vil ha meir. Han likte ikkje å brenna veden sin. Han syntes det var fælt å sjå alt arbeidet gå opp i røyk. Han brende mest aldri ein pinne. Om vinteren, når det var så kaldt at han ikkje kunne gå i skogen, sat han i hola si og fraus. (s. 53)

Det er lenge siden jeg ble så lykkelig av å lese ei bok. Dette er fortellinger om gode små personer, som ikke er så gode innimellom. De er sjølopptatte, redde, gjerrige påståelige og sjefete på måter jeg kjenner meg igjen i - og som er umulig å ikke le av. Men så er de jo glade i hverandre også - og trenger hverandre. Alle som kjenner at ferietur er stress, les denne. Ja, alle dere andre også, forresten!

Dermed ble jeg ferdig med både Skumringstimen og Nattefokk, og jeg lot meg absolutt underholde. Øland var nytt land for meg, kraftig natur og sug i skildringene.Må nok til med den siste i trilogien også, til tross for den ugreie tittelen: Blodleie.

Først og fremst: Gratulerer med en tråd som har potensiale til å bli evigvarende på forsiden av bokelskere. For tida befinner jeg meg sammen med Ask på hurtigruta oppover langs norskekysten.

Jeg vil gjerne slå et slag for Børge Skråmestø som debuterte skjønnlitterært for et par år siden med Tårer i sjampanjen, en ellevill og fornøyelig roman fra homsemiljøet i Oslo.

Lisa Alther skriver meget bra. Nærbilder var også en fin bok. :)

Rikelig med utedobesøk både i Shantaram og i Mistrys Balansekunst.

For øvrig minnes jeg en fornøyelig sekvens i Fyr og Flamme der Fløgstad i beste magisk-realistisk utfoldelse lar hovedpersonen skite et 700 meter langt manilareip etter et 3-dagers bryllup med kontinuerlig inntak av kaffe og bløtkake.

Enig at dette er en lett og fornøyelig bok. Jeg slukte den, men det er ikke boken som setter seg fast og gjør et langvarig inntrykk.

"Ønsker seg" og "skal lese" er to forskjellige ting i denne sammenhengen. Kun "ønsker" er med i kaka :-)

Ikke lett å velge et ikon for å illustrere at man ønsker seg noe gitt.

Jeg valgte kaka fordi man kan ønske seg noe til bursdagen og da får man også kanskje kake....

Jo, men nå var det slutt på den, i alle fall foreløpig :-)

Hyggelig du likte det!

Ah - der ser jeg hva du mener; lenken "Send melding" var borte!

Dette er fikset nå. Takk for at du sa fra, og ta gjerne en stjerne! :-)

Det er i øyeblikket ikke mulig å opprette nye lister, jobber med problemet.

oppdatert: dette er nå rettet.