Bokelskere.no

Det er vel heller slik at databasen har sine begrensninger. Kanskje særlig i forhold til gamle bøker. Har selv flere bøker jeg ikke har klart å finne i databasen. Har selv lest Øvre Richter Frich i min ungdom, og jeg må si at jeg syntes bøkene var artige.

Mer Jane Austen! Her er det bare å kjøre på med "Stolthet og fordom", "Emma", "Overtalelse", "Northanger Abbey" og "Mansfield Park" (gjerne i den rekkefølgen).

Det spørs jo hva du forventer. Av en nordisk krim venter jeg å bli underholdt på en noenlunde intelligent og velskrevet måte, uten å verken skremmes vettet av eller få storveis nye innsikter. Theorin holdt mål i det perspektivet.

Jeg får en følelse av å være lettere pervers av å lese Hayders bøker. Denne synes jeg er den svakeste av bøkene hennes. De forskjellige scenarioene i denne thrilleren er for stiliserte, man nærmest ser for seg blodet som renner fra veggene. Og alt er i mitt hode. Jeg blir nesten flau over meg selv...

Dette var et nytt bekjentskap for meg, men avsluttet novellesamlingen i går. Syntes de første novellene var litt treige å komme igjennom, men etterhvert ble boken umulig å legge fra seg. "Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten" var kronen på verket og hans "Samlede noveller" står i bokhyllen og roper på meg.

Enig! Dette er en vakker, liten morsomtrist roman. Språklig sett skinner den, fra begynnelse til slutt, men samtidig er det som befinner seg mellom linjene minst like viktig og like tankevekkende som det som står på dem. En flott debut!

Jeg liker "The Plot Against America" best av de Roth-bøkene jeg har lest. I denne romanen følger man en liten jødisk gutt (naturligvis) i New York under begynnelsen av 2. verdenskrig. Men Roth har gjort det til en kontrafaktisk historie (som det så fint heter). For i boka har flygerhelten Charles Lindbergh utfordret Franklin Roosevelt i presidentkampen, og han er mer interessert i samarbeid med Hitlers Tyskland. Roth viser hva som kunne skjedd om dette hendte, samtidig som han følger den unge hovedpersonen og familien hans i en hverdag som blir stadig mer usikker. Flott bok!

Ja, det var vemodig å ta farvel med Kurt Wallander. Ikke den av Wallanderbøkene som har fenget meg mest, men ville så gjerne holde på stemningen og personen Wallander lengst mulig.

Vi bør klare å få til det :D

De siste to dagene har det ikke vært mulig å slette sin brukerprofil. Dette er nå fikset!

På bokens eksemplarside er det rette stedet!

Der ser det slik ut hos meg om jeg holde musepekeren over "Legg til"-knappen:

Her nederst dukker det opp et fjerne-valg. Får du og opp dette, eller er det nettopp det du ikke får?

Er student i Bergen sammen med Karl Ove Knausgård.Liker språket i denne femte boka, og ikke minst handlingen om studenttiden. En del følelser som er kjente... Karl Ove er nå ferdig med skrivekunstakademiet, og hva skjer...

Jo, han var kanskje snill på sin måte, men han ga meg frysninger. Ja, jeg likte også godt hvordan historiene kom sammen til slutt. Spesielt historiene rundt gjengen på kinakroa. Noe annet jeg likte godt var Elis tanker rundt det å være vampyr, det å måtte drepe andre mennesker for å overleve.

Det er den jeg leser (så vidt jeg vet finnes den kun innbundet). Den er på ca 750 sider med et forord av Anders Heger. Alle avsnitt som senere er fjernet, er satt med annen font. Ganske interessant å legge merke til forskjellene. Noen av redigeringene tror jeg faktisk var til det beste for boka. :)

Noen netter måtte jeg ha katten min i senga for å få sove etter å ha lest den. Det var egentlig Håkan som jeg syntes var mest ekkel, men selv om det ikke alltid var hyggelig lesning, så synes jeg at det hadde sin funksjon i boka. Og så blir det en kontrast til Oskar og Eli og relasjonen mellom dem.

Bokelskere har nå plassert 652.810 bøker i virtuelle bokhyller her inne.

Hvis en gjennomsnittlig bok er 2,5 cm tjukk ville bokhyllene krevd en vegg på 13,75 km.

Plasserte man bøkene oppå hverandre hadde de rukket halvveis opp Galdhøpiggen :-)

Da er det nok for min del. Etter å ha lest nummer to innser jeg at det kommer til å stanse her. Jeg har fått nok av egosentrisk husmorporno for viderekommende.

Det er likevel ikke slik at bøkene som helhet er dårlige. Innimellom tenker jeg at her finnes det meget gode partier som kunne blitt gode romaner, som fint kunne stått på egne bein. Det er helheten som blir for mye for meg. For det første benytter Knausgård stadig de samme litterære grepene, for å få meg som leser til å lese videre. Det fungerte greit halvveis ut i første roman, men utsettelsene og omveiene blir for meg likevel en ensformig måte å holde leserens oppmerksomhet på. For det andre gir han ikke meg som leser nok rom. Her skal alt utbroderes, fortelles, forklares og beskrives. Jeg vil ha mulighet til å fylle ut (eventuelt inn) mer selv!

Når det er sagt er det sider ved dette prosjektet som fascinerer meg: hvor går grensen mellom biografi og fiksjon her? Hvor mye huskes og hvor mye er fri diktning? I hvor stor grad er Knausgård faktisk Knausgård i disse bøkene (er det et skille mellom "lille Karl Ove" og "store Karl Ove", for å benytte en referanse fra Ramslie). At man skriver sitt eget liv, er intet nytt, men i hvor stor grad skal og bør det være så tydelig som her? Jeg har flere ganger underveis undret meg over om jeg kanskje hadde likt bøkene bedre dersom de ikke hadde vært så biografiske..... Det igjen fører selvfølgelig til det (kanskje) viktigste spørsmålet for min egen del: Dersom det er slik, hvorfor det?

Har ikke testet under opera for linux; selv bruker jeg firefox på mac under vanlig testing.

Kan du fortelle meg nøyaktig hvor det ikke skjer noe når man klikker; kanskje jeg kan gjenskape problemet i opera for mac?