He felt that his whole life was some kind of dream and he sometimes wondered whose it was and whether they were enjoying it.
Human beings, who are almost unique in having the ability to learn from the experience of others, are also remarkable for their apparent disinclination to do so.
Time is an illusion. Lunchtime doubly so.
In the beginning the Universe was created. This has made a lot of people very angry and has been widely regarded as a bad move.
Takk for at du ga beskjed om dette. (Supert at du også ga beskjed om nettleser).
Jeg har nå oppgradert to javascriptbiblioteker, og nå burde det virke også i IE9.
Gutenbergprosjektet har boka til nedlasting her hvis noen vil lese engelsk oversettelse på skjerm eller lesebrett.
Ja, det er det! :-)
Hm, jeg har visst ikke et eple på cmd-knappen min lengre heller.
Kort om Flu Hartberg finner du hos huvenes
Over et sitat står det hvor mange som har det som favoritt. Er dette antallet medregnet meg selv vis jeg er "forfatteren" og har lagt inn sitatet?
Ja, nå er det det.
Så...synes jeg det hadde vært gøy å kunne se hvilke bokelskere som deler favorittsitatene mine? Sånn at du kan trykke på "5 har det som favoritt", og se hvem de er.
God idé. Jeg har fikset dette nå!
Midt i begynnelsen, noe sort. Og det samme i sluttens kjerne som er hard, noe uforandret og sort.
Jeg kan ennå høre navnet hennes, selv om navnet er borte. De første lydene, fuglenes galskap, finner sin form i en drøm, en lys, florlett og stillestående drøm, som et bilde, eller et ansikt, eller et eddekoppnett; og midt i drømmen, noe sort.
Alt som ikke blir til noe, gjør vondt. Alt som ikke blir til noe. Det forsvinner ikke.
Det særegne ved min inspirasjon, som gjør at jeg som den lykkeligste og ulykkeligste nå klokken to om natten går til sengs (denne vil kanskje, om jeg bare kan utstå tanken på den, kunne holde seg, for den er mer storslagen enn alle tidligere), er at jeg kan alt, ikke bare det som angår ett bestemt arbeid. Om jeg vilkårlig skriver ned en setning, for eksempel: "Han så ut av vinduet", så er den allerede fullkommen.
Jeg har ikke kraft til en eneste setning. Om det bare hadde dreid seg om ord, om det bare hadde vært nok å skrive ned et ord og man så kunne vende seg bort i trygge forvissning om å ha fylt ordet fullstendig med en selv.
Lesning var min flukt og min glede, min trøst og foretrukne stimulans; jeg leste av ren nytelse, og elsket den herlige stillheten som omgir en når man hører forfatterens ord gjenlyde inne i hodet.
Bibelen er den svarteste bok i verden. Men, som ved et tilfelle, har noen funnet på å utstyre den med kanter av gull
Jeg skal lese ut Elven av Ketil Bjørnstad, og satser på også den tredje boken i trilogen hans i påsken.
I’m the most terrific liar you ever saw in your life. It’s awful. If I’m on my way to the store to buy a magazine, even, and somebody asks me where I’m going, I’m liable to say I’m going to the opera. It’s terrible.
"I never thought about things at all, everything changed, the distance that wedged itself between me and my happiness wasn’t the world, it wasn’t the bombs and burning buildings, it was me, my thinking, the cancer of never letting go, is ignorance bliss, I don’t know, but it’s so painful to think, and tell me, what did thinking ever do for me, to what great place did thinking ever bring me? I think and think and think, I’ve thought myself out of happiness one million times, but never once into it."
Karl Marx? The Smiths? Hvorfor klarer vi ikke å ha et vanlig liv? Hvorfor har det blitt sånn som dette? Hvorfor klarer vi ikke å slippe bort fra oss selv? Jeg har kjent deg siden 1988. Du kjente meg fra jeg var en fjør. Det var vind omkring oss. Vi sprakk mot solen. Husker du det? Alt var vårt. Alt var nå. Blått lys, kjølig regn, ublid natt, rød tur: Vi er eldre.