Ønsker å legge til bøker som ikke ligger i den norske databasen. Har gått helt fint før. Får feilkode HTTP Error 503: Service Unavailable. Det er vel sånn til alle, eller?
"Nå må jeg være den løven jeg ikke er." <3
Dette var en intens og rå og på en måte gjennomsiktig leseropplevelse. Grotesk og behagelig på samme tid. Likevel er jeg glad ikke alle gode leseropplevelser er lik denne.
Usikker på hvilket perspektiv jeg skal bedømme denne fra. Som voksen leser synes jeg den var vittig og morsom, gjennomført på sin måte. Men jeg vet ikke hvordan den er mottatt av ungdommene selv? Når den opp, eller er det alt for mange referanser til oss voksne? Jeg vet ikke, men en kul leseropplevelse var det absolutt.
Men det er dette folk driver med, kjøper puter, snakker med fremmede. Og andre folk blir ikke som meg av det, de mister ikke hele seg gjennom et høl i seg sjøl, det er ikke sånn de føler seg.
Jeg sitter på en benk og ser på alle folkene. Det gjør meg godt å se at det fins så mange mennesker som ikke er meg. At det fins så mange andre. Jeg føler ømhet for dem. De fleste gjør så godt de kan.
Jeg gjør så godt jeg kan.
It helps do die early if you want a big funeral.
I remember how long a seemingly empty tube of toothpaste can go on and on.
I remember the washing machine and the vacuum cleaner going at the same time.
I remember rubbing my hand under a restaurant table top and feeling all the gum.
I remember when I worked in an antique-junk shop and I sold everything cheaper than I was supposed to.
Man sier det der med å stå opp med det gale benet først. Jeg pleier å stå opp med den gale kroppen.
Jeg stoler mer på tvilerne. De er ihvertfall ærlige. Jeg greier ikke juble for alle de heltemodige idiotene som er båret for sine meningers skyld. Jeg for min del nøler ett sekund med å mene at jorden er flat og gud er død og kommunismen rettferdig og kapitalismen naturlig, hvis jeg bare kan bli kvitt en flis i fingeren.
Sannelig
dette er gode tider
for de onde
Brødet er blitt så billig
at ingen dør på gaten
bare på avispapir
Like lang som
telefonkatalogen
er listen over
myrdede barn
og like kjedelig
Her skjer ingenting
Her bor bare mordere
I de store byene
er det langt fra hud til hud
men kort fra vegg til vegg
Det er noe med fortellerstemmen jeg ikke helt greier å akseptere. Det er som om forfatteren velger å skrive i tredjeperson for å skille historien mellom karakteren hun skriver om, og seg selv. Uten å lykkes noe særlig, dessverre.
Jenter er noen underlige skapninger, og det er ikke ment som en fornærmelse. Jeg kan bare ikke si det på noe annet vis.
Lukk øynene, snurr rundt tre ganger til hver side, og la pekefingeren lande vilkårlig på tastaturet. Plukk tilfeldig en bok fra (bibliotekets) bokhylle som har forfattere hvis etternavn begynner med denne bokstaven. Så er du igang!
«Jeg blir kvalm. Nesten svimmel, og nesten på gråten over den Anton som prøvde å forandre et annet menneske, bare for å få det bedre selv. Og over at det mennesket har vært nye snillere enn meg. Hele tiden.»
Fantastisk oppfølger av «Anton og andre uhell» som ikke skuffet på noen måte. Dette er blodalvorlig og hysterisk morsomt på en gang.